Unnskyld meg - jeg bare mikrosover bare litt ...

Når jeg skrollet gjennom facebook her forleden så havnet jeg inn i en artikkel som beskrev hvorfor kvinner våkner raskere enn menn når barnet gråter. Videre havnet artikkelen om hvordan hjernen tar mikropauser gjennom dagen på grunn av for lite søvn. Vi opplever det ikke som søvn, men som dårlig konsentrasjon, at vi er distré og som glemsomhet. Og det er så gjenkjennbart! Hjernen min er i konstant mikrosøvnmodus. Bare at jeg opplever det som panikk, manglende evne til innlæring, prokrastinering og ... nevnte jeg panikk??! 

La meg bare først si at på denne bloggen legges det aldri ut bilder eller tekst uten at det er gått grundig gjennom med Vidar - han har klare meninger om hva jeg får lov til å skrive om. 

Snart to år med kronisk søvnmangel begynner det å ta på. Jeg står mellom barken og veden - eller som jeg kaller det: våkenetter og koma. De første 7 måneden Vidar var syk sov jeg sjelden lengre enn 15 minutter om gangen og ofte var det kun 15 minutter pr natt. Det forundrer meg stadig at det var mulig, men på det tidspunktet tror jeg at jeg var så full av adrenalin at jeg ikke en gang følte meg trøtt - bare søvnløs. Først når han kom hjem begynte jeg å sove skikkelig. Det vil si, først når han kom hjem kjente jeg at nå KAN jeg sove skikkelig. Men sove skikkelig får jeg sjelden. Vidar er en mann i voksen alder og som menn flest i voksen alder så tisser han "kun" om natten. Slik var det før han ble syk også, men da klarte han seg selv. I teorien så klarer han seg selv nå også. Vi har et velorganisert nattbord hvor toalettpapir og tisseflasker har sin faste plass - så han skal finne dem i mørket og i halvsøvne. På gulvet har vi en plastboks som flaskene kan settes i og sikrer oss mot søl. Alt vel og bra - i teorien. Men søvnen har sin egen lille fandenivoldske twist - spesielt om du har en hjerne hvor virkeligheten ikke alltid ser ut slik det gjør for andre. Så i praksis gjør Vidar stadig våre netter interessante ...

Hadde det bare vært tissing som var utfordringen - og her snakker vi en til tre ganger pr natt med dobesøk. Men den gang ei. Etter at han fjernet ene binyren har han kommet i "overgangsalderen"... hehe.. og hormonene velger å gå amok nattestid. Nattesvette har blitt et stort problem og da mener jeg nattesvette med STORE BOKSTAVER. Alt er gjennomvått. Bare for et par netter siden måtte jeg forkaste min egen pute fordi han hadde sovet nært nok til å svette MIN pute gjennomvåt. I tillegg har jeg måttet nedlegge forbud mot å ta på meg om natten - med Pekefingeren - for jeg blir våt...haha... Lett å le nå, men ikke så gøy kl 03:48!!! Han svetter absolutt på hele kroppen - inkludert fingertuppene. Vi tviholder på å beholde dobbeldyna, men jeg lover det holder hardt når fuktigheten begynner å sive over mot min halvdel. Våkner gjør jeg og det hender jeg må klare meg med en dyneflik - eller i verste fall opp og skifte på sengetøyet - inkludert bytte dyne. 

Så er det tidsforvirringen. Hos oss er det helt normalt at jeg våkner av at han sitter på sengekanten. "Vidar??? Hva driver du med??" Svaret er det samme hver gang - "jeg skal stå opp vel!!" Akkurat da føler jeg meg som damen i tv reklamen. Hun som ligger på en isbre og ser mannen klatre oppover med en kaffemaskin for å drikke kaffe på toppen og som sier til ham "men du drikker jo bare TE!"!!! Og toneleiet mitt er identisk når jeg sier til Vidar: "men klokka er jo bare 01:27!!!". Og som alltid svarer han "Å ja", legger seg ned igjen og sover før hodet treffer puta. 

Det tar vel sånn omtrent 42 minutter før han må tisse igjen ... Jeg våkner av veivende armer og et toneleie som sier "få farta opp da for f...." Ordene som kommer kan være så mangt. Når afasien slår ut i full blomst så er det som å forhandle med en tungetaler. Andre ganger skriker han "få den på, få den på" eller ber om å få et sugerør, påstår at han ikke når tisseflaska (som ligger 20 cm unna) eller svarer ja og nei om hverandre på samme spørsmål. I går natt nådde han ikke toalettpapiret (DET ligger 10 cm unna) så jeg måtte pent ut av sengen, tasset med stive bein rundt senga med lukkede øyne for så å få beskjed når jeg kom frem: "nei jeg tok feil, jeg må ikke tisse likevel".


Du er så søt når du sover :) Egentlig er det omvendt - jeg sover på sofaen og Vidar er våken. Men det er det jo ingen som tar bilde av... haha..
 

Så ja, jeg har panikk. Panikk for å forsove meg siden jeg plutselig ikke hører vekkerklokka til Vidar lenger. Jeg som tidligere sov så lett at jeg våknet av musa som snudde seg i bolet.Panikk for å fremstå som dum eller uinteressert. Panikk for å sovne på sofaen etter jobb og sove så lenge at DET også ødelegger nattesøvnen min. Panikk for kiloene jeg pådrar meg når jeg i fortvilelsen står opp klokka 3 om natten for å forsøke å spise meg trøtt igjen - dumt, ja jeg vet. Jeg har panikk for alle avtalene jeg skal holde styr på - fordi jeg glemmer dem. HAR hjemmesykepleien fått beskjeden?? Hvor var det jeg skulle vært nå? Har Vidar tatt medisinen sin ??? Kommer jeg eller går jeg?! Det er med veldig gode grunner jeg ikke vil ha medisin ansvaret for ham ennå. Jeg stoler rett og slett ikke på meg selv lengre. Jeg kjenner at jeg ikke fungerer optimalt. Faktisk føler jeg at jeg fungerer så dårlig at jeg har liten tro på at jeg ville ha fungert i min gamle jobb - en forferdelig følelse. Når min kollega leter etter et papir på vår felles pult og sier "hmmmm" ... så er min umiddelbare respons "ÅH Gud...hva har jeg gjort nå?!?! Matematikk kunnskapene mine er en saga blott, det samme er det med logisk tenkning. Jeg MÅ ha ALT nedskrevet og når jeg får besøk eller er borte i selskaper så kjemper jeg en konstant og desperat kamp mot gjespingen. 

Vi vandrer videre i retning av bedre dager - og netter. Vidar husker sjelden noe av sine nattlige eskapader - jeg er i ferd med å glemme dagene. I mellomtiden jobber jeg med Vidars underbevissthet hver eneste kveld med denne litt lattermilde beskjeden før han sovner: Jeg kan IKKE tisse for deg eller på andre måter fjerne ubehaget du føler når du våkner om natten, jeg taler ikke i tunger ei heller kan jeg forstå det, jeg er ikke tankeleser, sugerør er dårlige tisseflasker, det er IKKE min skyld at du er svett, tissetrengt eller tror at det er morgen 29 minutter etter at du har lagt deg. Jeg gjentar .... det er IKKE min feil og jeg kan IKKE gjøre noe med det. Men jeg hjelper deg gjerne om du trenger hjelp. God natt kjæresten min, sov godt, vi sees i morgen tidlig - elsk - elsk - elsk. 

Og så ler vi litt <3

 

#LHL #hjerneslag #pårørende #omsorg #kjærlighet #kjærester #samliv

 

 

 

2 kommentarer

Victoria Larsen

11.01.2017 kl.13:20

Jeg håper du får en fin onsdag :-)

blackbirdsinging

11.01.2017 kl.13:39

Victoria Larsen: takk i like måde ????

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

49, Nes i Akershus

Kategorier

Arkiv

hits