Første skritt på vei til handy ...

Nå skal jeg si noe som kan virke litt stygt, men jeg tror de det gjelder vil nikke litt på hodet, le - og være enig med meg. Nemlig at mine ekser har ikke vært verdens beste handymenn. De var gode til mangt og mye, men ingen av dem har vært noen alt mulig mann som trasket rundt på tomten og i huset med verktøybelte og byggeprosjekter. Oppussing, hagearbeid og innredning har i hovedsak falt på meg gjennom det meste av livet - så det er kanskje ikke så rart at jeg ønsket meg en som var litt handy når jeg ble singel igjen noen år tilbake. 

Og så dukket Vidar opp da - som elsket å holde på med små prosjekter og hadde verktøy nok til å drive et snekkerverksted - velbrukt arbeidsbukse med alt av nødvendig basisverktøy i lommene fulgte med på flyttelasset. Selv om vi bare rakk å være sammen i 6 mnd før han fikk hjerneslaget så hadde han tid til å gjøre noen endringer her i kråkeslottet mitt før han mistet så godt som alle sine ervervede kunnskaper i hjerneblødningen. Arbeidsbuksa henger fremdeles fremme akkurat der han hang den fra seg tre dager før hjerneslaget - og det hender jeg må bort og ta litt i den, minnes og sørge litt for meg selv i et hjørne over det som har gått tapt. Jeg har synes det har vært fryktelig trist at han ikke lengre kan bruke noe så enkelt som et skrujern, eller planlegge en liten malejobb. Han var godt i gang med å finne igjen noen av disse tingene i fjor sommer, men tiden ble for kort. Gjennom vinteren har det vært lite slik aktivitet. Men med vårsola kommer ideene og motivasjonen og vi fortsetter der vi slapp i fjor vår - det kan du forresten lese om her. 

Dere som har fulgt meg en stund vet at her i huset handler ALT om Vidars rehabilitering og selv det han ikke har vært i stand til å gjøre har han fått lov til å være med på sidelinjen av. Heldigvis er jeg ikke så verst handy selv - og det er jo grunnen til at jeg ønsket meg en handymann, for vi skulle jo være et team som jobbet med prosjektene her sammen. De siste to årene har jeg måttet gjøre det meste av prosjekter selv - eller sette de bort til noen som tar betalt. Vidar har hengt med og fått lov til å mene alt fra hvor bilder skal henge til hvilke farger vi skal ha på veggene. Han har båret litt her og der når jeg har jobbet, men aldri jobbet med verktøy - med unntak av en umbrakonøkkel episode for et år siden. Jeg må innrømme at jeg i mitt stille sinn har vært redd for at han aldri skulle kunne jobbe med verktøy igjen - redd både for min skyld og for hans. Vidars identitet sitter godt fast i verktøysamlingen hans så det ville vært synd om vi ikke kunne få handymannen på banen igjen. 

I går bestemte jeg meg for å ta sjansen igjen - og ga ham en oppgave som involverte både målestokk, spiker og hammer. Vidar skulle henge opp et bilde i stua. Det var ikke tvil hos ham selv - dette ville han veldig gjerne gjøre. Bare det gå finne verktøyet tok litt tid, men det ordnet seg og etter en runde rundt i huset (fordi hu andre handywomannen her i huset ikke rydder verktøyet på plass etter bruk) så hadde han alt han trengte. 

Jeg var redd at målingen skulle bli utfordrende for ham, men han målte riktig, både fra taklista og ned og fra kanten av bildet og ned til tråden spikeren skulle henge på. Å legge sammen tallene var litt utfordrende så jeg ser at vi må jobbe mer med tall og regning. Men til hans forsvar så sto han med verktøy i begge hender og skulle ta regningen i hodet - uansett så har nok hjerneblødningen gjort noe med tallforståelsen hans og det kan også godt være at dette henger sammen med hukommelsesutfordringene han har. Hoderegning krever at hodet klarer å holde ting i minnet over tid - noe som ikke er Vidars sterkeste side lengre. 

Vidar fikk både hentet verktøyet, målt, slått inn spikeren og hengt bildet opp - og vi fikk en grunn til å juble igjen - hans første DIY oppdrag her hjemme igjen. Jeg lover han skal få mer. Vi har en vegg som skal males til våren så kanskje blir det hans jobb - og våronna i hagen er rett rundt hjørnet. Han skal nok få litt å gjøre fremover.

Tror han var rimelig fornøyd selv. Det ble et par hammerhakk i panelet - men pytt - det er jo BAK bildet uansett. Dessuten er Vidar så heldig at selvfølelsefikser det problemet og han vil benekte til sin siste dag var han som slo hakk i panelet ... hehe ... dog med et lite glimt i øyet. Han hang opp bildet han - og gjorde en god jobb - og DET er jeg enig i :) Jeg var bare igangsetter og sufløse. 


Først måle fra taklista og ned til bilde - for at det andre skal opp i samme høyde. 



Måle baksiden av bildet. 



Se på ham da !!! Spikrer men HØYRE hånd - det tar vi ikke for gitt her i huset :) 



Måtte over på venstra når den høyre ble sliten - men det var mye vanskeligere å koordinere bevegelsene på den siden. Godt å vite at han fremdeles er skikkelig høyrehendt. 



Henge opp!!

To tomler opp for vel gjennomført jobb - gratulerer kjæresten min <3
 

En veldig liten ting - med veldig stor betydning her hos oss. Vi er på vei til å finne igjen Vidar Handymann :)

 

#LHL #hjerneslag #rehabilitering #hjerneblødning #pårørende #samliv #hjemme #interiør #hammer #målestokk #spiker #DIY #handy #handymann #gratulerer #psykologi #hjernen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

49, Nes i Akershus

Tenkende og lekende dame, samboer med Vidar som, mens han holdt på å flytte inn til meg, fikk en stor hjerneblødning 17. mai 2015 etter kun 6 mnd som kjærester. Vidar var da 51 år gammel. jeg er opptatt av å gi en ærlig fremstilling av livet vårt, tankene mine som pårørende - tett fulgt av latter og humor. Vårt liv akkurat slik vi opplever det. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som legges her på bloggen. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits