Hvordan går det ... egentlig??

Ja det lurer jeg også på ...

Jeg har sagt det før at jeg snart har glemt hvem vi var før alt skjedde - før Vidar fikk hjerneblødning i en alder av 51 år - 6 mnd etter at vi ble kjærester. I dag er livet vårt i ferd med å stable seg på beina etter 2 år i noe som ikke kan kalles annet enn en krise. Jeg priser meg lykkelig for staheten vi begge har - og for galgenhumoren som har vært med på reisen hele tiden. At vi kan le av det hele har reddet oss mang en gang - garantert. 

Så ... da jeg våknet i dag morges og tittet på meg selv i speilet får jeg en aha opplevelse. HVORDAN går det egentlig her i heimen?? Joda får jeg si, det humper og går. Vi kommer aldri til enden av oppgavene og vi har alltid et element av langvarig kaos i ett eller flere rom. Da jeg tittet meg selv i speilet i dag tidlig så går det opp for meg at det ikke bare er kaos på innsiden av hodet - men på utsiden også. 

Mens jeg dusjer setter jeg Vidar i sving med en liten bistandsoppgave - han skal koke egg til meg. Dette er noe han har mestret en god stund, men som jeg skulle komme til å oppdage, så var noe av lærdommen gått i glemmeboka. Stolt kommer han inn og forteller at vannet nå koker og at eggene har fått hull i enden og kan begynne å koke. Klokka er stilt inn og vi kan bare vente de 8 minuttene på at frokosten min er klar. Luksus :) Det begynner å hjelpe nå når han kan gjøre ting for meg av og til - og ikke bare omvendt. 

8 minutter senere har håret mitt gått fra vannrett til loddrett igjen og jeg tusler ut på kjøkkenet for å hente eggene som nå er ferdige. Synet som møtte meg forklarte med all tydelighet at noe hadde gått galt. Til frokost fikk jeg to halve egg som hadde blitt hullet ut i feil ende - resten av eggene fløt rundt i kokevannet. Midt i det hele kommer drosjen som skal hente Vidar til trening, vi kysser, vi klemmer og vi sier hade bra. Deretter begynner jeg å varme litt mandelmelk og skal lage meg litt enkel og lavkarbo kakao til de to halve eggene mine. 5 minutter senere ser jeg Vidar sitte i drosjen, fremdeles utenfor huset. Hva i alle dager skjer? Hvorfor har de ikke dratt? Jeg stikker hodet nysgjerrig ut døra og glor - og hører mandelmelkkakaoen koke over på kjøkkenet. Like etter kommer Vidar inn igjen fordi drosjesjåføren hadde sette feil på klokka og oppdaget at han ikke hadde tid til å ta denne turen til Kongsvinger likevel. Ny drosje var bestilt og Vidar sitter så ved vinduet, fullt påkledd og med veska rundt halsen. Jeg venter sammen med ham og i mellomtiden tørker kakaoen godt inn i komfyrtoppen og de halve eggene blir kalde. 

Om litt kommer det en ny drosje og vi går gjennom farvel ritualet på nytt. Selv dumper jeg ned i sofaen, galfler i meg den halvparten som er igjen av egg og kakao og slenger beina på stuebordet med et sukk. Joda her går det vel egentlig helt greit ...! 


Det er godt vi er flinke til å le av oss selv - ellers hadde det blitt mye klunder :) 

 

Bloggen finner du og kan følge på facebook - her
 

#LHL #LFS #NFS #hjernslag #hjerneblødning #pårørende #galgenhumor #koktegg #hårsåte #redhead #kaos #samliv #hverdag #hverdagenhjemme #livet #oss #sammen #kjærester #blogg #familie #psykologi #rehabilitering #hukommelse #trening #mestring #sånngårnodagan

6 kommentarer

Laurie Deline

21.04.2017 kl.12:33

<33333

blackbirdsinging

21.04.2017 kl.12:58

Laurie Deline: <3

Marit

21.04.2017 kl.18:35

For et herlig, ærlig hverdagsinnlegg. :o) Det er godt en kan le av seg selv innimellom ja. Hvis ikke hadde en vel daua for lenge siden! Og det der med å spørre hvordan det EGENTLIG går, det har jeg funnet ut at er nokså skummelt! God helg til dere.

blackbirdsinging

21.04.2017 kl.18:58

Marit: He he he ... sannheten er skummel nå og da ... erfaringen vår er at jo raskere vi anerkjenner det akkurat slik det er ... jo raskere får vi gjort noe med det :) Selv om ikke alt lar seg endre her hos oss. Ha ei riktig god helg du også :)

suttung

21.04.2017 kl.19:46

Jeg kjenner veldig igjen kaoset når du oppdager at det du trodde var lært plutselig var glømt igjen. Jeg slipper disse avskjedene da ettersom Eli alltid er med meg. Det hender jeg får en 1/2 times tur med Vamp aleine.

blackbirdsinging

21.04.2017 kl.20:48

suttung: Livet består av mye terping ja. Det sitter ikke like godt i hodet som før og vi må stadig innlære tingene på nytt. Men det BLIR bedre heldigvis. Vamp er bra :)

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Foredragsholder og brannfakkelkaster ... Samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 6 mnd etter vår første date, 51 år gammel. Om denne uvanlige kjærlighetshistorien - mestring tross alt - kampen for verdighet og den iboende muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Om ords betydning og om å bære det ubærlige. Ærlig og tankefull - tett fulgt av latter, humor og en uvanlig stor porsjon livsglede. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til dem vi var før alt skjedde - eller å finne opp oss selv på nytt - for hjerneblødningen har endret oss begge. Vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som offentliggjøres. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits