Når ordene blir borte ... i dobbel forstand ...


 

"Men du ... ???"

"Hei ...???"

"Altså ... ???"

Jeg skjønner på tonefallet fra kjøkkenet at Vidar har møtt nok en utfordring i hverdagen. Det er sånn det er hos oss. Hverdagene er fulle av hindringer, spørsmål, forvirring og ting som går galt og må gjøres om igjen. Oppgaven denne gangen var å lage litt vaskevann i ei bøtte slik at han kunne vaske over bordet på verandaen. Først kom spørsmålet om hvor han fant bøtte. Deretter var det klutene som ikke var å oppdrive. Begge deler står i bøttekottet (les: et 40 cm bredt skap på badet) Etter å ha gitt ham noen rettledende hint, og reist meg og gått ut til ham et par ganger, fant han både bøtta og kluten og jeg hørte vannet i krana begynne å renne. NÅ var han endelig i gang på egenhånd og jeg pustet lettet ut og lente meg tilbake i sofaen. Men så starer ordstrømmen igjen - og jeg hører at noe er galt - selv om han ikke får sagt hva som er problemet. Forsøker å rope til ham et par ganger og spør hva som er galt, men som vanlig så klarer han ikke å forklare hva som har skjedd. Afasien hans er ikke tydelig i normalsamtale lenger, men når han må informere om noe som er viktig for ham så knytter det seg helt og ordene blir borte. "Det er bare klumper" hører jeg ham si - og skjønner at jeg må reise meg fra sofaen en tredje gang for å bistå ham med den enkle jobben med å fylle vaskevann i ei bøtte. 

Jeg titter ned i bøtta som står i kjøkkenvasken og forstår raskt at her er noe galt. Bøtta er fylt med vann og rundt om i vannet flyter det noen gulaktige klumper. "Har du husket å vaske bøtta før du hadde i vann" - jo, mener han - bøtta var rein den. Det er Ajaxen det er noe galt med - selvsagt. Jeg ser meg rundt og finner ingen spor etter Ajax flasken. "Hva har du egentlig brukt som såpe?" "Jeg brukte Ajax - akkurat som du sa!!", Vidar er litt snurt og mener at NÅ har JEG rotet det til for ham. "Ajax er den store hvite flasken i bøttekottet - den med rød topp", forklarer jeg. Vidar rynker på nesen og åpner skapet under kjøkkenvasken og tar ut "Ajax flasken" han har brukt av - den er gul og heter Jiff Skurekrem. En åpenbar blemme som raskt forklarer de gule klumpene som dupper opp og ned i vaskebøtta. 

"Men, dette er jo Jiff - en skurekrem! Du skulle jo bruke Ajaxen som står i bøttekottet!", jeg sukker litt oppgitt. "Det ER ingen Ajax i bøttekottet", kontrer Vidar. "Der er det bare JIFF!Lettere frustrert tramper jeg med Pingu føtter ut på badet og river opp døra til bøttekottet, røsker til meg Ajax flasken som står aller fremst i skapet. "Og HVA er DETTE da??!!". "Det er Jiff det", svarer Vidar - og DET hadde han helt rett i. Er det noe rart det blir krig i verden???





Heretter heter det Allrent og Skurekrem - inntil de velger å skifte navn på dem igjen ... *hmpffgrr*

Det skal jammen ikke være enkelt å holde orden på ordene - hverken for meg eller ham - så får vi se da om de sitter til neste gang det skal vaskes. 

 

Jeg blir veldig glad om du også følger oss på Facebook.

 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #afasi #helse #rehabilitering #psykologi #trening #mestring #ordleting #logoped #vaske #jiff #alrent #skurekrem #stroke #storkesurvivor #hjernehelse #hverdag #sammen #familie #blogg #kjærester #Pingu

2 kommentarer

Elise Jørgensen

19.05.2017 kl.01:25

ahha uff, nei det skal ikke være lett! har en her i huset også som må ha korrekt navn til punkt å prikke eller så blir alt feil.. jeg hadde bedt om "sånn tacokrydder som vi alltid har" en gang og da han kom hjem med krydderet så sto det " TacoKrydder på pakka" selv om det var det krydderet ingen av oss likte, men ha sto på sitt og hadde kjøpt det jeg ba om...

blackbirdsinging

19.05.2017 kl.14:14

Elise Jørgensen: Ja du, det kan fort balle på seg når ordne er feil både inni hodet og utenpå ;) Godt vi har humoren i bagasjen ... hehehe ...
Ha en riktig flott helg :)

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Foredragsholder og brannfakkelkaster ... Samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 6 mnd etter vår første date, 51 år gammel. Om denne uvanlige kjærlighetshistorien - mestring tross alt - kampen for verdighet og den iboende muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Om ords betydning og om å bære det ubærlige. Ærlig og tankefull - tett fulgt av latter, humor og en uvanlig stor porsjon livsglede. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til dem vi var før alt skjedde - eller å finne opp oss selv på nytt - for hjerneblødningen har endret oss begge. Vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som offentliggjøres. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits