To års arbeid og vi kan faktisk si at vi klarte det ...

I dag leverer jeg en bildebonanza igjen.

Åh jeg kjenner meg så igjen - når jeg leser de fortvilte innleggene fra Nye Pårørende i grupper på facebook. Den første kaotiske tiden hvor man ikke vet hva som kommer - hva man har i vente. Vil det gå bra eller vil det ikke gå bra? tiden da man leter etter likesinnede, man leter etter svar og mirakler og man leter etter håpet. I dag har jeg lyst til å vise fremgangen til Vidar gjennom noe så enkelt som høyre fot de siste to årene. Jeg skulle ønske jeg visste for to år siden hvordan vi har det i dag. At vi har kommet så langt som vi har gjort var umulig å forestille seg den gangen.  

17. mai "feiret" vi to års jubileum etter Vidars hjerneblødning og i dag skal jeg gjøre det enkelt med å bare poste bilder med kommentarer. Jeg synes det er beste måten å vise fremgangen og mirakelet vi har gjennomlevd i tiden etter hjerneslaget. Vi er så uendelig takknemlige for at det har gått så bra <3 Tiden føles så forferdelig lang når vi skal tenke fremover - men jeg love deg at når jeg nå ser tilbake på bildene så føles det ikke lenge i det hele tatt. Ting tar tid - men det er på ingen måte umulig. 


Rikshospitalet 21. mai 2015 - 4 dager etter slaget. Multi organsvikt, nyresvikt og en alvorlig lungebetennelse - 40 grader i feber og kjøles ned med isposer døgnet rundt. Intubert og puster ikke selv. I hodet har han fått operert inn et dren for å lette på trykket i hjernen. 



Lillehammer sykehus 07.juni 2015 - 3 uker etter slaget. Akkurat kommet ut av respirator og har oppdaget at han ikke har språk. Vidar er i sjokk og dypt deprimert. Sondemates. Slik var han i en uke - frem til han fikk begynne å spise selv igjen - da kom livsgnisten tilbake. 



07. juni - Vidar må forflyttes i sele - er ikke i stand til å snu seg selv i sengen, stå eller sitte uten støtte. Kan sitte ca 20 minutter i lenestol, men er da helt utslitt.


Kongsvinger sykehus 16.juni 2015 - å få Vidar ut av sengen er en tremanns jobb - blodtrykket hopper og spretter så det hender at han ikke kommer lenger enn opp på sengekanten før han må legges igjen. Rehabilitering er vanskelig med dette ukontrollerbare blodtrykket. 


Kongsvinger sykehus 23.juni 2015 - opp og stå for første gang - om enn i sele. Vi hadde virkelig noe å feire denne midtsommernatten. 


Viktig å hvile godt mellom slagene - trening, mat og søvn - slik gikk uker og måneder. Kulhetsfaktoren er ikke borte. 


Lære seg å spise selv <3 
 


Skarnes Sykehjem 07. juli 2015 Gåtrening er i gang - 15 minutter pr dag. To skinner samt surret kne for at han ikke skal tråkke over. Er ikke i stand til å løfte foten selv så det må fysioterapeuten gjøre for ham - ingen følelse i benet og kjenner ikke at han står på det. 



Skarnes Sykehjem 17. juli 2015 - Sitter i stor rullestol med nakkestøtte og har skyhøyt blodtrykk. Eneste grunnen til at han fikk lov til å bli med kompisen på biltur i denne bilen var fordi han ble så sint når de ville nekte ham at blodtrykket steg ennå mer. Dette er et av det aller første minnene Vidar har etter hjerneblødningen. 



Ottestad Rehab, Stange 20. juli 2015. Samme dag som han kom inn ble det store rullestolen forkastet og han fikk en ny liten stol - Endelig følte vi at han var i rehabilitering med fokus på å bli bedre. Allerede første dag forsøkte han å reise seg og gå ut av stolen og slo seg gul og blå da han traff gulvet. Innsikt i egen situasjon er liten.



Ottestad Rehab 20.juli 2015 - Vidar måtte opp og gå i prekestol allerede første dag - og mestret! Han hadde tydelig kommet lenger enn sykehjemmet ville la ham få lov til å forsøke så denne uka gjør han kjempestore fremskritt. 



Humoren er på plass igjen :)



Så var det å lære seg å gå med krykke - timevis med øving og tålmodige hjelpere på veien. 



Han ble etterhvert god på å navigere rullestolen - her låner vi en korridor i en helgestengt avdeling på Ottestad. Svisj .....



Første milepæl er å kvitte seg med denne. 



november 2016. Ny og bedre skinne er på plass og dette er en seier. Nå kan han bevege seg mye lettere på egenhånd. 



I dag ordner han kofferten sin selv - med nøye konsentrasjon vel og merke. 



Matlagings evnene er på vei tilbake. 



Kjærester på tur i Oslo - nettverksmøte med andre slagrammede og pårørende i LHL - og en god middag på byen. 



Mai 2016. Aller siste gang vi brukte rullestolen - 80 talls konsert Telenor Arena. Den vil nok også være god å ha i fremtidige arrangementer - det hjelper å sette seg ned nå og da. 



Hele to sydenturer i 2016. 


18. mai 2017 - Vidar går hele dagen hjemme uten skinne. Han går også både opp og ned trappen til 2. etg selv - uten skinne. Nå øyner vi håp for at siste hjelpemiddel snart kan settes vekk. 


Skål for fremtiden, livet og kjærligheten. 

Når jeg kaller det vi har gjennomlevd for et mirakel - så vil jeg at du igjen titter tilbake på bildene. De taler en tydelig historie for seg selv.

Det har vært kjempetøft arbeid hele veien - både fra ham- de rundt oss og for meg som pårørende. Og jeg har tusenvis av bilder jeg så gjerne skulle delt for å vise ennå mer. Det er mye som ikke kommer frem på bildene her slik som neglekt, hukommelsestapet, afasi og apraksi, samt andre kognitive utfordringer. Mye har blitt bedre og mye må vi fremdeles forholde oss til. Alt vi tar i og gjør i hverdagen skal læres på nytt og det må repeteres og øves på. Men vi føler at vi nå er på vei inn i en mer normal hverdag igjen - om enn litt halt og skakk - og ting tar fryktelig lang tid. Men jeg sier det bare igjen - se på bildene. Det nytter!

Team BrovoldMerula - vi gir fanden meg aldri opp!!!

Vil du være med og lese om vår hverdag på godt og vondt - så finner du oss her på facebook. Følg oss gjerne. 

 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #hjerneblødning #afasi #neglekt #apraksi #hukommelsestap #minne #hjernen #pårørende #ferie #mestring #gåtrening #øvelser #helse #psykologi #hjernehelse #nevrologi #kognisjon #sykehus #rehabilitering #ottestad #rikshospitalet #skarnessykehjem #lillehammersykehus #kongsvingersykehus #sammen #kjærester #blogg #familie #hjernenerstjernen #mirakel

7 kommentarer

19.05.2017 kl.15:08

Minnene strømmer på ❤️Herlig å se fremgangen 😊👍

blackbirdsinging

19.05.2017 kl.15:13

Anonym: Tusen takk :)

iren

20.05.2017 kl.16:47

Herlig å se den utrolige fremgangen 💗💙

blackbirdsinging

20.05.2017 kl.23:41

iren: glad for å kunne dele dette ja ???? Klem??

Jon Troli

22.05.2017 kl.00:16

Godt å lese. 😀😀😀

blackbirdsinging

22.05.2017 kl.19:17

Jon Troli: Tusen takk Jon :)

Merethe Claussen

03.08.2017 kl.11:04

Tusen takk for at dere deler. Og gir håp og motivasjon for mange andre jeg dikk livet snudd på hodet 7/4-2016 i en alder av 48 år. Levde tidligere et sunt og aktivt liv, så overgangen til funksjonshrmmet ble enorm, men fir meg aldri. Sksl vli så bra som mulig💕 Lykke til videre!

blackbirdsinging

03.08.2017 kl.11:13

Merethe Claussen: selv takk Merethe<3 Det er nettopp slike kommentarer som får meg til å fortsette å blogge om livet vårt. Jeg setter så utrolig pris på det. Livet er forutsigbart, men vi gir oss ikke. Ønsker deg all mulig lykke til med din prosess og fremskritt <3 Dette klarer du :)

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Tenkende og lekende dame, samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 17. mai 2015 etter kun 6 mnd som kjærester, 51 år gammel. Jeg er opptatt av å gi en ærlig fremstilling av livet vårt, tankene mine som pårørende - tett fulgt av latter og humor. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til de vi var før alt skjedde. Dette er vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som legges her på bloggen. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits