Reisebrev med bilder - Sivota, Hellas ...

Det ser egentlig ikke ut som du skal komme til noe som helst sted der du humper nedover en brun, tørr og støvette grusvei. Veien går ned gjennom en dal og veien er både full av hull og naturen rundt er preget av endeløse olivenskoger og tørt buskas eller kjerr. Men vi skimtet blått vann lenger der nede og seilbåter som duppet stille på overflaten - la oss i det minste dra ned og se. 

Vi hadde bestemt oss allerede før vi dro til Hellas i sommer - i år skulle vi ut av solsengene og se litt mer av denne vakre øya, Lefkada. Selv hadde jeg vært så vågal at jeg faktisk hadde reist litt rundt på øya alene en gang for lenge siden, men jeg må innrømme at jeg var skeptisk til å dra alene på biltur langs støvette og smale fjellveier sammen med Vidar. Ikke at jeg ikke trodde det ville gå bra, men fordi jeg var redd for at vi ikke skulle finne parkeringsplass nært nok. Etter hjerneblødningen klarer ikke Vidar å gå særlig langt i varmen - vi snakker om noen få hundre meter og så er batteriet helt tomt. 

Men i år reiste vi ikke alene - og jeg øynet muligheten for å kunne reise ut på dagstur sammen med både Vidar og reisefølget vårt - uten harehjertet i halsen. Da kunne jeg være trygge på at Vidar ble sluppet av et sted i skyggen, nært det vi skulle se, og så kunne jeg smile litt ekstra stort og be så aldeles forsiktig om de andre kunne parkere bilen mens vi ventet. Heldigvis hadde vi et forståelsesfullt reisefølge som gjorde dette til en enkel affære. Da var det bare å reise på tur da ...

550 norske kroner for en liten bil med plass til 4 for en dag var virkelig ikke noen blodpris - det koster jo mer å være med på en busstur. Så inn i bilen og avgårde dro vi. Øya er ikke stor - bare 336 kvkm stor - og ca 3, 5 mil lang. Den har derimot en god del fjell og det kan være både bratt og svingette noen steder. Ellers er det ei fantastisk grønn og frodig øy med krystall klart vann på alle kanter. Noen av verdens vakreste strender finner du også her - og en av dem sto på lista vår (det skal jeg skrive et eget innlegg om). Men aller første stopp ble et sted jeg hadde hørt mye om, men aldri besøkt før; Sivota.

Det var bare en liten parkeringsplass - kanskje plass til 10 - 15 biler - og alle var selvsagt opptatt. Det var knapt et menneske å se, men til alt hell, etter bare 3 - 4 minutter, kom en familie og kjørte ut slik at vi smatt inn og fikk parkert. Parkeringsplassen ligger helt nede ved vannet, inn til den lille havnegata - og langs havnen ligger det seilbåter, yachter og lokale fiskebåter tett i tett. Ombord i seilbåtene ser du stort sett bare undersiden av et par sko eller noen brune tær som stikker opp over stolryggen der de ombord dormer i skyggen - det er nesten helt knyst stille. Et par fiskere gjør opp garnene sine med raske og sikre fingre - og får meg til å brått minnes farfar som jobbet med garn på akkurat samme lynraske og stille måte - ikke fritt for at jeg svelget en savnfull og nostalgisk tåre i skjul. Dette med sjøen og sjøbruk ligger hjertet mitt nær. Vi hadde ikke gått mange skrittene bort fra bilen før vi alle var helt og holdent overveldet over denne vakre plassen.

Vi ante ingen ting om hvilket sted vi var kommet til - og dro hjem ganske så forelsket. 

Kan det bli mer gresk enn dette??

Side om side - de lokale og turismen - akkurat sånn det skal være :) 

Det første som møter oss er en vegg av bugnende blomster - en helt fantastisk og velorganisert blomsterflor med sommerfugler som duppet rundt mellom blomstene som små fjær i vinden. Dette, som vi trodde var inngangen til et hagesenter, skulle vise seg å "bare" være en taverna. Noe av det mest fantastiske og velpleide inngangsparti jeg noen gang har sett. Hadde vi ikke kommet rett fra frokostbordet så ville vi nok gått inn der. Lager de mat like omtenksomt som de pleier blomster så gikk vi antagelig glipp av noe stort. 

Neida, selger ikke planter her ... her selges mat. 

Noe så vakkert - her må du bare gå inn:)

Hvilepuls og fotoshoot med de lokale sommerfuglene ... livet er herlig. 

Vi valgte heller å rusle langs havnen og titte lengselsfullt på båtene og drømme om livet ombord. En perfekt søvnig formiddag i en like søvnig liten landsby. Ryktet sier at det er adskillig mye mer liv her når det nærmer seg middagstid etter solnedgang - og det forstår jeg veldig godt. Faktisk kunne jeg godt tenke meg å bare booke et par uker på et av de små og private utleiehusene med en gang. Dette må bare være det ultimate "hideaway".

Stedet gav meg en følelse av ro - og noe "organisk", eller grønt, eller hipster - fint var det i alle fall. Det lå omtanke bak det meste jeg så - de hadde en omtanke i forhold til sine gjester, miljøet og de hadde lagt litt ekstra i det de serverte i forhold til de andre stedene vi besøkte. Blant annet var dette det eneste stedet på hele øya at vi fant glutenfrie kaker i det lokale bakeriet, juicen kom ut av en fersk frukt, ikke en boks, og fetaosten var som manna fra oven - myk og kremaktig - og i perfekt match til den søte vannmelonen den ble servert sammen med.

For å sette det litt i perspektiv så bodde vi tre uker i Nidri, øyas største turistområde, og jeg var innom minst 5 bakerier for å se etter glutenfritt uten at de bak disken forsto hva jeg mente med glutenfritt i det hele tatt. Når vi dro fra Sivota hadde vi med oss en deilig valnøttkake til Vidar (med gluten) og en helt fantastisk, lett, stor, saftig bit med mandelkake til meg (glutenfri). Jeg drømmer fremdeles om den kaken - den var på ingen måte fabrikk laget og smakte som ingen andre mandelkaker jeg noen sinne har smakt - deilig mandel og sitron - Nydelig! 

Den som bare hadde hatt et stykke til ...

Det eneste som manglet her var låsen på dodøra ...

Vi skåler i ferskpresset juice og milkshake - blir lystig til sinns av det og:) 

De vet hva turistene trenger i denne landsbyen - en dusj og en god latter. 

Og mens vi spiser lunsj øver Vidar seg på å ta bilder - dette begynner jo å bli bra. 

Ikke langt fra havnen, bare rett rundt bukta, ligger en liten strand. Vi var ikke på badetur denne dagen, men jeg skulle gjerne tilbragt noen dager der i fred og ro fra alle massøsene og solbrille selgerne som frekventerer de store strendene i Nidri. Her var det ingen biltrafikk - stille og rolig - organisk og ekte - og jeg er hellig overbevist om at om jeg satte meg ned for å spise middag her en kveld så ville det bli feriens beste måltid. 

Det ble en liten rusletur langs havnen og dens tavernaer og små butikker, en hjemmepresset juice med herlig frisk ingefær og en feta/vannmelon salat til lunsj før vi satte oss i bilen og dro videre på dagsturen vår. Av alle steder vi besøkte denne dagen er det nok Sivota vi lengter tilbake til. Vi skal garantert tilbake - vel verdt et besøk. 

Takk for oss <3

 

#Hellas #Greece #Lefkada #Sivota #høyhopping #Joniskehav #joniskeøyer #skorpio #Onassis #glutenfri #glutenfritt #bakeri #juice #ingefær #vannmelon #fetaost #milkshake #blomsterhav #romantisk #stillhet #gresk #havn #fiskere #mat #drikke #helse #mestring #fritid #overnatting #middag #lunsj #reise #ferie #ro #hvilepuls #bergtatt #organisk #naturlig #kvalitet #omtanke #strand #dagstur #hjerneslastopperikkemeg

2 kommentarer

stavangerinmyheart

09.08.2017 kl.09:49

Så herlig og nydelig ut:) og gresk:)) kjekk lesing og flotte bilder:))

blackbirdsinging

10.08.2017 kl.22:02

stavangerinmyheart: Ja dette var fantastisk - tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Foredragsholder og brannfakkelkaster ... Samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 6 mnd etter vår første date, 51 år gammel. Om denne uvanlige kjærlighetshistorien - mestring tross alt - kampen for verdighet og den iboende muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Om ords betydning og om å bære det ubærlige. Ærlig og tankefull - tett fulgt av latter, humor og en uvanlig stor porsjon livsglede. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til dem vi var før alt skjedde - eller å finne opp oss selv på nytt - for hjerneblødningen har endret oss begge. Vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som offentliggjøres. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits