Ferie fra kjæresten ...

Det er den første dagen alene ... Vidar (slagrammet samboer) er installert på Sunnaas og jeg har min aller første HELT frie dag på veldig, veldig lenge.

... og det er sannelig på tide ...

Først av alt sov jeg 9 timer i strekk - tror ikke jeg har beveget meg i løpet av natten for dette kjentes mer ut som Av og På enn som en periode med søvnsykluser. Godt var det uansett - vidunderlig godt faktisk. Jeg har klaget i snart 2,5 år om at jeg er sliten - men i dag er kanskje første gangen jeg virkelig kan kjenne ordentlig etter. Jeg kan ikke beskrive det på annen måte enn som en bakrus. Kroppen er tung og matt, litt skjelven egentlig. Jeg merker det faktisk nå når jeg sitter og skriver at fingrene mine vibrerer mellom hvert tastetrykk. Jeg har uten tvil bare bomull mellom øra og tunellsyn så det holder. Trøtt er jeg til tross for de 9 timene med "koma" - så det første jeg gjorde etter å ha stavret meg ned loftstrappa (som antagelig bare blir brattere og brattere) var å brygge meg ei bøtte med kaffe. Får bare håpe at kaffen får meg våken nok til at jeg får gjort noe i dag ...?

Så hva behøver JEG å gjøre når jeg endelig har en fridag? Behøver jeg egentlig noe som helst? Ja! Gjett om jeg behøver!! Jeg behøver å få lov til å gjøre det som bare JEG synes er gøy. Nå har jeg sittet på nåler for andre i 2,5 år og ruget på min egen ønsker så de nesten har gått fra kull til diamanter. Steinharde små glitreklumper som jeg bare verker etter å ta tak i. Undersøke lyset der inne og finne ut hva slags gleder og muligheter som ligger i dem for meg. Det er så mye jeg har lyst til. På CVen min står det at jeg er en idemyldrer og en igangsetter. De siste to årene har vist meg at det er egenskaper som virkelig behøver å få utfolde seg hos meg. Når dette holdes nede så forvitrer sjelen min raskere enn gloen på en sigarett. Nå MÅ jeg få lov til å hente frem mine egne ideer og leke litt med dem igjen. Det er selvsagt en ulempe å måtte gå å suge på disse idekaramellene i årevis uten å få utløp for dem - det gjør vondt langt inn i sjelen. MEN det har virkelig fått lov til å modnes der inne. Faren er at jeg nå bobler over av kreativitet og glemmer å hvile - så jeg må holde tøylene litt stramt. Likevel tenker jeg at litt understimulert kreativitet er godt å slippe løs - det er mye terapi i det :)

Om dere bare ante hvor mye rart som surrer rundt i dette hodet her ... skal jeg tørre å slippe det løs ...? 

Uansett så har jeg de neste ukene planlagt å ta vare på meg selv. Det blir et lite hotell opphold - kanskje til og med to. Økonomien er som helsa - skral og lite samarbeidsvillig, men jeg har ikke tenkt å la det stoppe meg. For det er NÅ jeg har muligheten. Det blir litt spa og det blir kreativitet i fri utfoldelse - BARE fordi jeg vil <3 Jeg har bestemt meg for å satse på en drøm og de første skrittene skal jeg gå i denne perioden jeg nå har for meg selv. Hvordan DET ender vet jeg ikke helt ennå - for jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal begynne. Det jeg vet er at jeg massevis av ideer og at NÅ er tiden for å ta dem frem og børste støv av dem. Får jeg det til som jeg vil så vil det på sikt gjøre livet vårt en god del enklere - så kryss fingrene for meg <3 

Jeg hadde gledet meg veldig til at Vidar skulle på Sunnaas denne gangen - og jobbet hardt for å få hjelp med kjøring og henting i helgene. Denne gangen skulle jeg ikke slite meg ut på å være sjåfør. Og DET har gått kjempefint - Vidars familie stiller skikkelig opp og hjelper meg med dette. Fantastisk! Jeg er så inderlig glad for at de er der når jeg behøver det. Likevel må jeg nok innrømme at når jeg skulle legge meg i går kveld så var det et DIGERT tomrom her i huset. Savnet etter Vidar var mye større enn jeg hadde forventet. Som jeg sier i første setning her øverst så er han slagrammet - men jeg vil påpeke at VI er en Slagrammet Familie. Hans hjerneslag har rokket ved absolutt hele livet mitt så denne friperioden fra kjæresten min behøver jeg og jeg har lengtet etter å være alene. Likevel oppdager jeg at vi to har blitt et tospann som er veldig tett knyttet til hverandre - det er virkelig ikke noe "understatement" - jeg er visst bare halve meg uten ham. Det til tross - nå skal denne halvdelen nyte av sin første skikkelige Pårørende Ferie på to og et halvt år. Wish me luck <3

Klar - ferdig - GÅ!!!

 

 

På facebook finner du også bloggen min - du her velkommen til å følge oss på veien videre der også. Du finner den her!

 

 

 

#LHL #LFS #NFS #afasi #neglekt #apraksi #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #slagrammet #ferie #rehabilitering #mestring #kreativitet #livet #fremtid #balanse #nyemuligheter #hjerneslagstopperikkemeg

9 kommentarer

sisselgu

14.09.2017 kl.11:12

Lykke til .

Tar du turen innom meg og leser siste innlegg Den Mørke Siden .

Ett innlegg med viktig budskap

Ha en flott dag

Fra Sissel

blackbirdsinging

14.09.2017 kl.11:39

sisselgu: tusen takk. Det skal jeg selvsagt gjøre :) Super dag til deg også !

Elisabeth

14.09.2017 kl.14:49

Lykke til!

på sunnaas har jeg faktisk jobbet. kjempe fint sted og hyggelige flinke folk der. Nyt tiden alene og ha en flott dag :)

blackbirdsinging

14.09.2017 kl.15:41

Elisabeth: Sunnaas har vi blitt veldig glade i - tredje opphold i år så langt:) Her skal det nytes:) Ha en flott dag!

14.09.2017 kl.15:04

Klart du skal nyte ferien din. Klapp på skulder og mere til til deg. Å være pårørende er en tøff stilling å få. Jeg er i samme sko som deg, ikke akkurat men ganske likt alikevell. Jeg har et sykt barn og her har det vært tøffe kamper i 2 år.

Så når det kommer noen dager innimellom så nyt dem for alt det er verdt💕 Det er som bensin for kroppen vår videre.

Så jeg vil bare si nyt tiden. Virkelig ❤

blackbirdsinging

14.09.2017 kl.15:42

Anonym: Takk i like måte og alle gode tanker til dere og det dere står i ????

sisselgu

14.09.2017 kl.16:20

Tusen takk

Atle Lundhaug

15.09.2017 kl.15:31

Nyt det for tiden går fort. Jeg hadde Eli på dagsenter for 3.gang og vet hva du mener, man savner med en gang <3

blackbirdsinging

15.09.2017 kl.18:14

Atle Lundhaug: Ja slik er det med kjærligheten <3

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Foredragsholder og brannfakkelkaster ... Samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 6 mnd etter vår første date, 51 år gammel. Om denne uvanlige kjærlighetshistorien - mestring tross alt - kampen for verdighet og den iboende muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Om ords betydning og om å bære det ubærlige. Ærlig og tankefull - tett fulgt av latter, humor og en uvanlig stor porsjon livsglede. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til dem vi var før alt skjedde - eller å finne opp oss selv på nytt - for hjerneblødningen har endret oss begge. Vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som offentliggjøres. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits