Dyr bomring er faktisk bra for oss.

Jeg har vel egentlig ikke tenkt å skryte av de høye bomringprisene, men ... For oss har det virkelig funket - de økte prisene på bomringen i Oslo fikk oss ut av komfortsonen og med et brak dro vi tvers gjennom den ene barrieren etter den andre. Her snakker vi mestring på høygir. 

Torsdag var det klart for den månedlige samlingen for  yngre slagrammede og pårørende (LHL Hjerneslag Ung Oslo) - og vi skulle på bytur. Forrige møte kostet meg 260 kr bare i parkering så her måtte vi nå finne nye alternativer siden vi både skal kjøre 10 mil og passere bomringen - pengene renner ut av lommeboka. Så slo det meg at Vidar (slagrammet samboer) har Honnør kort - kanskje kunne vi begge to reise på det? Ellers må jeg bare si at gruppa har medlemmer fra hele Oslo og Akershus og at alle nye medlemmer (pårørende og slagrammede i yrkesaktiv alder) er hjertelig velkommen til å bli med - søk oss opp på facebook. 

Med hjertet i halsen kjøpte vi to honnør på billett automaten - og for sikkerhets skyld postet jeg et spørsmål i gruppa Pårørende til Slagpasienter på facebook. Vi valgte å sette oss i betjent vogn slik at vi kunne snakke med konduktøren. Og jammen meg stemte det ikke helt som vi trodde og med ett hadde vi reist tur retur Oslo Årnes for 190 kr. Vidar kjøpte billetter, brukte betalingsterminaler, forsøkte å finne frem og måtte mestre både folk, det ukjente og trafikken rundt oss. Det er jammen ikke bare bare å tråkke på rulletrapper og rulleveier på Byporten når folk presser seg på og du bare ser slutten på båndet nærmer seg med stormskritt der du ustøtt skal forsøke å komme av båndet i sneglefart. Jeg pleier å være bom og stiller meg ganske så midt på båndet et par meter bak ham -  så ingen kommer for nær for det er jo alltid noen som må presse seg frem. Støtt og tydelig snur jeg meg, smiler og sier "her må du bare vente litt for denne mannen behøver litt ekstra plass og hjelp" - funker som fjell. Det er godt jeg har lang erfaring i å møte mennesker og i å stå i det ubehagelige - og å kreve mitt rom når jeg trenger det. Denne evnen er til stor hjelp når vi skal slå oss gjennom nye erfaringer for vi tar rimelig stor plass.   

Hipp Hurra for den første togturen - og takk og lov for Honnørrabatten - dette skal vi gjøre igjen - SNART!

Dette er første gangen vi drar med offentlig kommunikasjon inn til Oslo - tidligere har dette tatt for mye på kreftene til Vidar. Jeg var også usikker på hvordan han ville håndtere alle menneskene, lydene og alt som skjedde rundt oss i trafikken. Alt i alt gikk det veldig bra - Vidar ble ikke sliten. Hadde han derimot reist alene så ville han nok ha gått seg bort OG blitt kjørt ned av Trikken som kom inn fra høyre - SKREKK!! 

Det er mye som kan skje om man ikke ser hele trafikkbildet - her suser de forbi fra alle kanter. 

Vi har stadige samtaler om den høyresidige neglekten hans - som han i hovedsak ikke helt vil vedkjenne seg. Og det er jo ikke noe rart - for han merker ikke så mye til det. Det han ikke ser eller hører eksisterer ikke - selv om alle vi andre både så og hørte trikken der den kom i full fart - OG jeg høylytt forklarte og gestikulerte at det IKKE var klart (til hans like høylytte protester). Egentlig en god læringssituasjon for ham siden han fikk seg en skikkelig oppvekker da trikken plutselig spratt frem foran ham. Det er helt greit at han er litt skeptisk i trafikken - for jeg kan tenke meg å holde ham både frisk og i live en god stund til :) Dette må vi bare jobbe mer med og håpe at han begynner å bli litt mer oppmerksom mot høyre - en skummel svikt å ha med seg i trafikken. 

Vi fikk tid til både å kjøpe oss en middag sammen, gå på møtet og kjøpe med oss Sushi på veien hjem. 

Rice Bowl - Vidars mat var kjempegod - min smakte årsgammel fisk så den lot vi stå igjen. 50 % fornøyd altså så det er bra at Vidar er flink til å dele <3

På vei hjem og begge er like glad - FOR en seier. Opplevelsen av dette helt normale er ren lykke. 

Selv er jeg som alltid overlykkelig over å komme noen skritt videre. Tenk at vi kan dra på bytur nå. Vidar har fått mestringstro nok til at han kan gå et forholdsvis godt stykke om gangen - og skjønner at det hjelper å hvile seg på en kafé nå og da. Og jeg er trygg på at jeg ikke sliter ham helt ut. Jeg må bare innrømme at jeg nå har begynt å drømme om den Londonturen som jeg ville ha ham med på før han ble syk - kanskje - kanskje - faktisk ganske helt sikkert kan vi dra snart :) 

Dette har vært ei uke med mange store fremskritt for Vidar - større og mer betydningsfulle enn på veldig, veldig lenge. Ekstra gledelig siden vi akkurat i disse dager feirer det faktum at vi har vært kjærester i 3 år. Tre fantastiske og forferdelige år - men uten alt dette hadde vi kanskje ikke opplevd den store kjærligheten vi lever med hver dag. DEN ville jeg ikke vært foruten. 

Som en liten karamell til slutt må jeg bare fortelle at denne mannen kan overraske på de merkeligste måter - så også i dag. Vi var på besøk hos ei venninne når han måtte låne toalettet. Etter en liten stund hørte jeg et lite og forsiktig "Oii" der inne. "Går det bra Vidar??" sier jeg. Da går døra forsiktig opp og Vidar svarer: "Ja da ... jeg bare tråkka på ei mus". Og der midt på gulvet lå ei skvisa død mus - som han hadde tråkket på med fullt overlegg. HYYYL!!! Jeg kan ikke si annet enn at Jeger'n er tilbake !!! Jegern'n er kallenavnet som Vidar fikk i MC klubben. Selv fikk jeg av hele musevisa en heller sta ståpels, lettere grønnfarge i kinnene og  pittelitt oppkast langt nede i halsen. Er du dyreverner eller veldig ømtålig bør du lukke bloggen nå - for Vidar liker å vise frem de musene han nedlegger ;) 

Jeg sier bare Hyyyyyyyyyyyyyl!!!

Ønsker dere alle en flott helg - ta vare på hverandre <3 Klem

Om du har lyst til å følge bloggen på facebook så finner du den her. 

 

#LHL #LHLunghjerneslag #LFS #NFS #afasi #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #honnørrabatt #honnørkort #partner #nsb #banenor #mus #ricebowl #kjæresterpåtur #hjerneslagstopperikkemeg #oslo #trikk #trafikk #neglekt #høyresidigneglekt #thalamus #hjernen #psykologi #gåtrening #mestring #barrierebryter #livetleker #oppogfrem 

2 kommentarer

Atle

05.11.2017 kl.09:42

Det var nyttig info for jeg trodde jo at honørrabatt bare var for en. Moro å se at det går så bra for Vidar.

blackbirdsinging

05.11.2017 kl.09:59

Atle: Det er visst litt variasjoner rundt om i landet. Noen mener man må være gift, andre ikke. Der står nemlig partner på kortet. Andre igjen mener vi skal benytte Ledsagerkortet. Har du med begge deler burde du være trygg og dere reiser for halv pris :) Håper alt er godt hos dere:) Nyt søndagen:)

Skriv en ny kommentar

blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Foredragsholder og brannfakkelkaster ... Samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 6 mnd etter vår første date, 51 år gammel. Om denne uvanlige kjærlighetshistorien - mestring tross alt - kampen for verdighet og den iboende muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Om ords betydning og om å bære det ubærlige. Ærlig og tankefull - tett fulgt av latter, humor og en uvanlig stor porsjon livsglede. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til dem vi var før alt skjedde - eller å finne opp oss selv på nytt - for hjerneblødningen har endret oss begge. Vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som offentliggjøres. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits