Romantikk og blågjørme ... langt inni skogen den grønne ...

I dag skal jeg begynne med slutten og bare si SE på dette her. Heldige meg som bor på et sånt flott sted. I går var både jeg og VI på oppdagelsestur i nærområdet. Det ble strabasiøst, men jammen lønnet det seg når vi kunne nyte denne utsikten helt alene. Endelig en dag hvor det ikke blåst...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe ...

I dag er jeg bare så utrolig glad - sliten - og stolt. Jeg føler jeg har fått lov til å være med på noe så utrolig viktig - og noe som kan forbedre livskvaliteten for så mange - meg selv inkludert. Det kan høres fælt ut å si det slik, men hadde det ikke vært for at Vidar fikk hjerneblødning så ha...

Voksne mobbere og holdningens makt ... tenkt deg om før du velger ...

i dag skal jeg skrive om noe som er litt annerledes enn det jeg pleier å skrive om - og i dette innlegget har Vidars hjerneslag bare en mikroskopisk statistrolle. Jeg har aldri vært som "alle andre" og nå som jeg har en handikapet samboer ved min side så opplever jeg også at verden ser på o...

Livet er en eksplosjon av matvarer ... på feil sted ...

Ja så var vi igang igjen - samboer Vidar (som har hatt en hjerneblødning) skal lære å lage mat. Ikke akkurat det enkleste å lære ham siden han glemmer mye fra gang til gang. Jeg har begynt på en kokebok til ham og håper at jeg der kan få til gode og enkle prosedyre beskrivelser for ham ...

En helt vanlig lørdag ... toppen på lykke ...

Lørdag og dagen har gått unna før vi nesten rakk å se den begynne - og for en gangs skyld har det føltes som en helt normal lørdag.  Jeg har kaipitulert i forsøket på å gjenvinne hagen etter at den mer eller mindre har lagt brakk siden Vidar ble syk. Nå har jeg skaffet meg hjelp og i dag du...

Jeg trengte noen å snakke med ...

Den var en oktoberkveld i 2015 - 5 måneder etter at Vidar hadde fått hjerneblødningen. Han var under utredning for en hormonell diagnose og måtte tas av alle blodtrykksmedisiner sakte, men sikkert, over flere uker/måneder for å kunne få en diagnose - og forhåpentligvis riktig behandling. Resultat...

Hvordan går det ... egentlig??

Ja det lurer jeg også på ... Jeg har sagt det før at jeg snart har glemt hvem vi var før alt skjedde - før Vidar fikk hjerneblødning i en alder av 51 år - 6 mnd etter at vi ble kjærester. I dag er livet vårt i ferd med å stable seg på beina etter 2 år i noe som ikke kan kalles annet enn en krise...

Hverdagssalat og lange skygger ...

Der kom hverdagen og innhentet oss med et brak. Vidar har vært i full gang med både ergoterapi og fysioterapi i dag og det førte til at han sovnet godt og grundig i stolen sin før klokka var 13 i dag. Det tar på kreftene å være på toppidrettsnivå. Det er det de kaller det ekspertene - å trene sli...

Vi slapp med skrekken ...

Den aller første tanken min var "nå dør han". Jeg gikk umiddelbart inn i panikkmodus og det skulle ta en halvtime før jeg sluttet å skjelve. Bildet vi tok senere på dagen viser lite av dramatikken som oppsto bare et par timer tidligere.  Vi sitter og spiser middag - sommerkoteletter og ko...

Påskekoma, thai-massasje og flytetank ...

Det har vært en lang vei å gå, men nå ser det endelig ut som om min kjære samboer forstår at jeg begynner å bli desperat sliten. Etter at han fikk hjerneblødningen har det vært vanskelig for ham å sette seg inn i andres behov og i tillegg har det vært vanskelig for ham å huske hva som blir s...

Frykten som blindpassasjer ...

Det er ikke lett å skulle lære alt på nytt som voksen. Etter at Vidar fikk hjerneblødning i en alder av 51 år så handler livet i hovedsak om trening og om å lære ting på nytt - og for hvert eneste nye skritt har frykten gått ved vår side - det aller meste har vært ukomfortabelt å håndtere i ...

Vi har et budskap ...gi aldri opp ... det nytter!

Da har vi tatt bloggen til et nytt nivå - vi har bestemt oss for å presentere vårt eget livs mirakel i full offentlighet.  Et av målene med bloggen har hele tiden vært å dele av våre erfaringer - både som pårørende og som slagrammet. Mitt viktigste verktøy på denne reisen har vært mobilte...

Youtube here we come ... og vindusvask ...

Da har vi løst utfordringen med video på bloggen. Jeg må innrømme at jeg føler meg både gammel og litt dum når jeg ikke får til teknikken. Men med litt tankearbeid og googling så slo det meg at jeg kanskje kunne løse det med en youtube kanal.  SÅ - altså - NÅ er vi faktisk på youtube med eg...

Et skritt inn i nye utfordringer ...

Med våren kommer nye muligheter og vi har tatt gåtreningen til Vidar ut i naturen. Etter at han fikk hjerneblødning for snart to år siden har han ikke vært i skogen.Men nå var tiden inne. Jeg hadde sett meg ut en liten skogssti som virket både bred og flat så dette skulle gå bra.Det skulle vise s...

Jeg har bygd meg ladestasjon ...

Endelig må jeg bare si - er våren her. Nå gleder jeg meg som en unge over fuglekvitter og vårtegn i hagen og naturen rundt meg. Ekstra deilig er våren for da har ikke mygg og andre ufyselige insekter inntatt uteplassen ennå - og for ei som er litt over normalt allergisk mot myggstikk så nyter jeg...

Brune bananer og instagram misunnelse ...

Halvannet døgn i Bergen har helt og holdent tatt knekken på meg - selv om det var det beste jeg har gjort på 2 år. Både lørdag og søndag har vært en endeløs gjesp og jeg har vært så uendelig, ufattelig trøtt. Inne i hodet mitt har jeg en stemme som forteller meg at jeg ikke kan sove etter kl 18 o...

Må ha det ... bare må ha det ....

At det skulle være mulig å bli hekta på noe så sunt da ...?! Men nå har det seg slik at jeg har lest og hørt om dette i lang tid, men ikke helt tatt sjansen på å lage det selv. DETTE hørtes bare for nazisunt ut. Men så skulle jeg ut og reise og tenkte at jeg i det miste kunne forsøke å spise lit...

Tur på blå resept for en frynsete sjel ...

Jeg har vært så full av bekymring og uro at jeg ikke lenger visste hvordan det var å være uten ... I det jeg satte meg i bilen torsdag morgen og dro i retning av Gardermoen må jeg innrømme at jeg hadde litt mer enn normalt høy puls. Jeg skulle dra til Bergen og være borte et helt døgn - ikke for...

Potetmel, slanking og lavkarbo livsstil ...

Man lærer så mye rart om mat og kosthold for tiden. Noen vil ha fett - og andre ikke. Noen sverger til Stevia og andre til kokosblomst sukker. Andre igjen vil ha Sukrin eller fibersirup og atter andre får spader om du er så vennlig at du deler en oppskrift om fettkaffe med en enkelt Suk...

Det STORE steget ... kan være pittelite...

Åhhh disse milepælene er det mange av for tiden - så fantastisk. Selv om jeg må tåle å få finger'n .... I neste uke er det bursdagen min og selv om jeg har klaget over at Vidar, samboer med hjerneslag, ikke husker datoen - så har han tydeligvis husket at han bør skaffe en gave.  Den siste ...

En XL dag for en XL dame ...

Åh for en dag dette har vært. Endelig fikk jeg en helt alminnelig dag hvor jeg gjorde akkurat det jeg ville. Vel og merke med tilpasninger til samboeren som trenger litt ekstra bistand nå og da siden han har hatt hjerneblødning.  Torsdag skal jeg til Bergen og være borte et helt døgn - wooh...

Ut på tur og ikke det minste sur - foto bonansa ...

Nå er vi endelig i gang med gåtreningen igjen. Denne vinteren har det stoppet helt opp med å gå sammen med Vidar og jeg har hatt så dårlig samvittighet. Jeg er så redd for at han ikke skal få komme ut og gå nok og særlig etter at han mistet dagplassen på Kongsvinger sykehus i februar så ser jeg a...

Min skinnende Ridder av den runde ost ...

Det virker! Jeg er standhaftig og overbevist om at eksponering for ALT er det som skal til for å få kjæresten min på beina igjen etter hjerneblødningen. I dag fikk jeg ennå en fantastisk fremgang å fortelle om - og dette har vi jobbet lenge for å få til. Kjæresten min skal kunne stå på sine egne ...

"Fuckit betennelse" og IBS i skjønn forening ...

... det er ikke noe rart jeg må legge meg ned og klage. Selvsagt kommer det aldri beleilig.  Til tross for at jeg ikke er i form og majorplages av en betennelse i magen hadde vi planlagt å dra til Oslo i går. Vi hadde bestilt hotellrom og skulle forsøke å ha vår første bydag siden Vidar fik...

Store jenter gråter også over små ting ...

Skal jeg tørre å fortelle det? At jeg har det sånn? At jeg midt i voksenlivet har følelser som man egentlig burde lagt fra seg etter puberteten. Jo, jeg tar sjansen. For sannheten er at jeg HAR det sånn. Jeg blir lei meg over noe som er helt dagligdags og lite, men som for meg har fått en stor sy...

Ditt liv i mine hender ...

Han er helt avhengig av meg - og vi vet det begge to.  En skremmende tanke for oss begge etter alt vi har vært gjennom - og lever med hver dag. Hva om jeg ikke var her? En tidligere leder sa en gang til meg "du er ikke uerstattelig vet du" - takk for den forresten! Jeg tok det heldi...

Vi gir fanden aldri opp ... Fist Bump !!!

Han har ikke hatt den minste anelse om hvor mye jeg faktisk bidrar med for å få hverdagen vår til å gå rundt. Det er hundrevis av små ting som flyttes og ordnes hver eneste dag. Det være seg fra å sette skoene på plass i gangen, skifte telysene når de er brukte, ha salt i saltbøssen, sorterer pos...

Søndag - og jeg elsker taust og inderlig ...

Vidar sov 12 timer i går natt og våknet med smerter i ryggen. Faktisk var de så ille at det tok ham en halvtimes tid å få kroppen i så god stand at han kom seg ned trappen. Deretter spiste vi frokost i stua og han tok en dusj. Resten av formiddagen satt vi i solveggen med unntak av at jeg t...

Når piss blir til jubel ...

Vi lever en dag om gangen. Går et skritt om gangen og teller lyktestolper på tur fremfor kilometer. Livet handler om lister og rutiner - alt for at Vidar skal komme videre og mestre livet sitt igjen etter hjerneblødningen. Det tar tid, men vi lykkes - gang på gang - heldigvis. Det er ikke gitt at...

5 uker på slankeren ... og like feit ...

Første forsøk feilet. Nå har det gått 5 uker siden jeg startet operasjon Ego i et forsøk på å kvitte meg med de 25 kg jeg spiste på meg de første 6 mnd Vidar var syk etter hjerneblødningen. Når jeg ser meg tilbake og ser på målingene jeg så flittig har notert - så har det skjedd lite interessant ...

Gjennom mot finner du magi ...

... og et veldig skittent kjøkkenbord ! Å lære er å oppdage. Denne setningen har jeg båret med meg i mange år og kan takke en veldig spesiell og dyktig dame (som skriver fantastiske dikt) for at den ble plantet godt og grundig inn i min ryggmarg. For noe mer sant enn dette skal du lete leng...

Nå spiser vi milepæler til kvelds ...

Så satt vi der i stua og sukket i kor ... i kveld var det jammen kjedelig altså. Det er sjelden vi kjeder oss, men den siste tiden har det vært så mye som har skjedd at vi egentlig havnet litt i vakuum når det endelig var en stille kveld. Og vakuum er kanskje ikke det noen av oss trives...

Tidstyver ... faen som de suger ...

Tiden min stjeles - den smuldrer opp foran øynene mine og alt jeg tenker er mitt blir ditt. Å være nærmeste pårørende til et menneske med en hjerneskade krever koordinering på høyt plan. Ikke bare skal du være god på å koordinere. Du bør ha et hav av tid, ingen egeninteresser og du må være mester...

Journalist og fotograf - fuktig maskara og makroner ...

Endelig kunne jeg dumpe rumpa ned i sofaen og sparke av meg sokkene. .  Det har vært noen hektiske dager etter at vi hadde en lyspære eksplosjon her i stua. Det skjedde så ubeleilig som over hode mulig. Jeg hadde akkurat stablet opp nok motivasjon til å ta en skikkelig opprydding i stua og ...

Første skritt på vei til handy ...

Nå skal jeg si noe som kan virke litt stygt, men jeg tror de det gjelder vil nikke litt på hodet, le - og være enig med meg. Nemlig at mine ekser har ikke vært verdens beste handymenn. De var gode til mangt og mye, men ingen av dem har vært noen alt mulig mann som trasket...

Glasskår, solgløtt, langpupp og hallingkast ...

Ja du, hjertelig velkommen inn i denne søndagen. Karma sto klar allerede i går kveld med neste stikk og plantet et glasskår langt inn i ene tåa mi. Der ligger det og verker og stikker uten å egentlig helt fortelle hvor det er. Kan vel egentlig ikke tenke meg at det avslører sin posisjon før ...

Vindfull energi og glittersofa ...

Fredagen kom med en vind av energi. Ikke akkurat overmenneskelig kraft, men mer enn jeg har kjent på en stund. Vidar har gått fra vindu til vindu og kommentert "Fy Fader som det blåser'a" det siste døgnet, men jeg trosset jeg elementene og dro ut på tur - med min nyervervede energi. De...

Synd på meg ... om kommunikasjon ...

Ærlig talt jeg blir forbanna når noen påstår at det er synd på meg. At Vidar, min samboer, fikk hjerneslag er fælt. Men at jeg i tillegg skal forholde meg til dårlig kommunikasjon og tankeløshet irriterer vettet av meg. Ja nå kaster jeg en fordømt brannfakkel igjen !   For i det du komme...

En dårlig overskrift trekker ikke lesere ...

... så dermed måtte overskriften Bokfinken synger oss ut av sofaen ... bli en del av teksten ...   ;) I dag var nemlig dagen her - den jeg har ventet på siden i høst. Bokfinken "Knut" er tilbake og kvirrevitter i skogen bak huset. Nå er det bare å vente på å se ham på foringen. For meg som ...

Sort hull på høyre side ... genser mysteriet ...

"Nei - DEN har jeg ikke sett !!!" Det hører jeg flere ganger om dagen - og som regel må vi bare le av det. For det han ikke har sett står så godt som alltid rett foran ham. Jeg løper til og fra for å hjelpe og tror stadig at jeg har gjort noe galt når jeg fortalte at ditt eller datt lå der eller ...

Da er bloggen på FACEBOOK ... !

Siste uka har handlet mye om den nye facebook siden til bloggen - Blackbirdsinging. Den ble opprettet fordi jeg ikke ville spamme min private facebook side helt med bloggen min . Er jo greit å ha et sted hvor jeg bare er meg selv også hvor jeg kan poste bilder av sol og snø og middag slik so...

SE på meg da ... !

Om du spør Vidar så går det forferdelig sent fremover med rehabiliteringen etter hjerneblødningen hans. Om du spør meg får du nok et annet svar.  De første 6 månedene raste han fremover som en buldoser. Han startet å snakke, bevege seg, gå, komme seg inn og ut av sengen på egen hånd, spise ...

Du og jeg - og illusjonen ...

Han vet aldri hvordan jeg egentlig har det - og han vet ikke at han ikke vet. Å være nærmeste pårørende til en samboer som har hatt hjerneslag kan til tider være emosjonelt krevende. Det forventes at du tar deg av alt av økonomi og husholdsstyring og du skal i tillegg være tilstede i både hver...

Han er sint hver eneste natt ...

... ja sånn er det faktisk. Kjæresten min blir ikke bare litt irritert, han blir sint - tramper i gulvet - slenger med dyna og slår med dører. Oppriktig frustrert og synes jeg er ei merr. Selv har jeg har lært meg å leve med det - men jeg er på ingen måten en pushover!  Når morgen...

Så lite energi - så tunge valg

Denne uka har det kommet tikkende inn flere sms med invitasjon til å være med på MC messen til helgen. Messa kom ikke som en overraskelse og ikke invitasjonene heller - og DE satte vi enormt pris på. Selv har jeg gruet meg litt til det for jeg vet at å gå på messe vil være en massiv utf...

Jeg har holdt mitt første "foredrag" ....

Eller ... i alle fall det som kan bli forløperen til et foredrag. Det var et kort 20  minutters innlegg på lagsmøtet i LHL Nes. Etter oppfordring og et par utsettelser kvinnet jeg meg opp og tok sats. Siden jeg jo har vært likemann innen hjerneslagområdet i LHL en stund så burde jeg jo ...

JA til slanking ... protein og lavkarbo ...

... nei takk til historien om hverdagen med hjerneslag. Så har jeg tenkt litt igjen jeg da - det hender at jeg gjør det. Det har vært noen hektiske uker med mye medieoppslag om oss - hele tre sider i VG helg forrige lørdag og i går fikk jeg Redaktørens Anbefaling for bloggen min i Romerikes blad...

Frokosten blir aldri det samme ...

6 dager inn i Operasjon Ego må jeg bare skryte av meg selv. Dette går strykende lett,  jeg spiser godt og er alltid mett. Trening har ikke akkurat kommet på plass ennå, men siden energien er begrenset så konsentrerer jeg meg om maten i første omgang. Jeg merker at mitt gamle liv og mine gaml...

Et nettverk av betydning ...

Dagen i går hadde vi gledet oss veldig til. Vi skulle dra inn til Oslo og gå på Nettverksmøte i LHL hjerneslag Ung Oslo. Dette nettverket er helt nyopprettet og vi har bare hatt et møte tidligere. Selv om vi på forhånd var enige om at dette kunne komme til å bli veldig bra - ble vi overrasket ove...

Hvordan skal jeg klare å nå frem ... ?

En av årsakene til at jeg startet denne bloggen var fordi jeg ønsket å formidle mine tanker og våre opplevelser i hverdagen etter Vidars hjerneblødning. Hvorfor ville jeg dele akkurat dette? Jo, fordi jeg i STOR grad føler at de rundt oss ikke forstår hvordan det faktisk er fatt - med oss begge t...

I kveld kastet jeg ham ut ...

Dessverre er det slik at de fleste slagrammede får tilbud om rehabilitering bare inntil et visst punkt. Slik jeg ser det så samsvarer ofte nedtrappingen av tilbudet med at den slagrammede er på et punkt i prosessen sin hvor det begynner å bli noen glimt av overskudd og energi. Akkurat slik er det...

I dag starter Operasjon Ego ...

De snart to årene siden Vidar, min samboer, fikk hjerneblødning, har ikke akkurat vært en tid for  selv fokus. Tiden har ikke vært min egen og jeg har så godt som aldri fått gjennomført et måltid uten avbrytelser og hastverk. De første 8 månedene var tilstanden til Vidar livstruende og han v...

Intervjuet og eksponert ...

... og i morgen - lørdag - kommer artikkelen ut i papirutgaven til VG. Det er et par uker siden intervjuet og vi har ventet i spenning på resultatet. Selv om teksten var sendt hjem til oss og vi har gjort sitatsjekk så var det spennende å se det hele på trykk i VG+. Og særlig jeg var usikker...

I dag er jeg glad ...

Det er kort vei mellom bunn og topp hos oss for tiden. Eller så er det sånn at vi har vært så langt nede at de små tingene betyr så uendelig mye. Dagen i går ble preget av en dårlig samtale på telefonen. Jeg som tidligere har vært svært tykkhudet har etter at hjerneblødningen inntok livet vårt bl...

I dag er jeg sint ...

... sint fordi jeg er så dritt lei av at vårt liv skal styres etter andres feilaktige holdninger og fantasier. Sint fordi jeg ikke vet om det er fordi de er dumme, for late til å lese seg opp på temaet eller bare rett og slett ikke bryr seg. Sint fordi jeg ikke blir spurt og tatt med på råd når d...

En perfekt match i kveld ... tross alt ...

Planene var store denne helgen. Vi skulle på årsmøte i MC klubben, med påfølgende fuktig lag - Vidar hadde sett frem til dette i lang tid. Hjemmesykepleien var avbestilt  og vi skulle ut og ha det litt gøy. Veldig gøy blir det ikke ... Vidar stakkars får ikke drikke som han en gang gjorde og...

Om du tror at Sunnaas er et bra sted ...

... så har du rett.  Nå som Vidar har vært på avdelingen for hjerneslag i 2 uker må vi bare takke for oppholdet og lovprise fagkunnskapen som Sunnaas sykehus består av. Vi var veldig skeptiske når han ble tatt inn på et testopphold og ikke Kress som vi hadde søkt ham inn på. Og jeg må innrø...

Først et kyss ... så et til ....

Når jeg sier at Vidar, kjæreste og samboer, har måttet lære alt på nytt etter hjerneblødningen - ja så snakker vi faktisk om ALT - til og med noe så enkelt som et kyss ... så i dag skal jeg snakke om noe som er ørlite tabu - eller i alle fall litt kleint.  At Vidar skal lære seg å...

Når ringer DU 113 ...?

Skjønner du når det er alvor ...? Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre når man selv eller noen rundt en blir syke. Etter at min samboer fikk hjerneblødning så har jeg selv gjort meg noen tanker om hvor langt inne det faktisk sitter å ringe 113. Vi gjorde det, men jeg følte faktis...

Han husker ikke bursdagen min ...

... typisk mannfolk! Tenker du kanskje nå - og jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. I alle fall om jeg skal la tidligere opplevelser føre holdningene mine. Jeg må innrømme at det ikke var noen høydare å få bursdagsgaven i august når dagen var i april - og det heller ikke var noe som helst s...

Snørr og tårer i passe porsjoner takk ...

Livet er langt fra et glansbilde selv om vi tilsynelatende har det bra. Jeg har snakket litt tidligere om den dårlige samvittigheten jeg som pårørende til en samboer i rehabilitering etter hjerneslag bære med meg. En ting er at jeg alltid har dårlig samvittighet fordi jeg føler at det alltid er m...

Hvile med høy puls ...

Så er den første av to uker med pålagt hvile over. Planen var både søvn, mat og trening i riktige og sunne porsjoner. Jeg skal ikke akkurat skryte på meg at jeg har vært flink. Men jeg skal heller ikke skryte på meg at det var min skyld - dette livet er bare så innmari fullt av humper. Det ...

Nå ble det vei i vellinga ...

Æsj - vi bor så dumt til! Veien går helt inn til huset og det er hverken fortau eller vegskulder, og grøftene er dype og ender opp i jernbanen. Langs større deler av strekningen er gjerdet mellom veien og jernbanen falt sammen så der går det rett ned. For å gjøre det hele perfekt er det ei maxidu...

Ohh salige en(som)het ...

... hvor du smaker søtt:) Jeg setter (som) i parentes - for ensomt er det ikke - bare ene. Jeg helt alene her hos meg. Jeg har savnet det litt. Merkelig i grunn - siden jeg egentlig aldri har vært særlig happy med mitt eget selskap. Jeg er ekstremt lettkjedet og det tar ikke lange tiden før jeg ...

La oss bestige Mount Samsung ...

I dag sendes det hundre tusenvis av sms gjennom luften. Jeg har også sendt en ...  Min forblir antageligvis ubesvart. Det var ikke en veldig viktig melding, men den betydde mye for meg. Jeg vet at den betyr mye for ham som mottar den også. Men, jeg vet ikke om han leser den. Jeg vet ikke om...

Så hadde jeg kanskje rett ... eller?

Det er et paradoks at til tross for at jeg har en hjerneskadet samboer så må jeg jevnlig stå til rette for påstandene mine. Både Vidar og jeg var tidlig i prosessen klare på at vi ønsket åpenhet rundt livssituasjonen vår. Så jeg legger lite bånd på meg når jeg forteller - sier det som det er stor...

Så har vi landet ...

Endelig er Vidar installert på Sunnaas og jeg har fått en feltseng i et hjørne av rommet hans. Vi har blitt kjempegodt mottatt og sitter igjen med en følelsen av å være på et sted med kjempekompetanse.Dagen har gått med til inntakssamtale, legesjekk og en lang og oppløftende samtale med ergoterap...

Når planen rakner ... trenger vi en Drill Sersjant ...

I dag skulle det skje. Vidar skal reise til Sunnaas i morgen tidlig og vi skal pakke. Han skal legges inn på seksjon for hjerneskade og siden vi har ventet et år på denne plassen så er forventningene høye. Uansett fortsetter jeg med mine rehabiliterings rettede oppgaver for Vidar i her hjemme.&nb...

Jeg trenger litt tid for meg selv ... selv om jeg elsker ham ...

- selv om han sier han trenger meg ...   Jeg kan faktisk ikke huske sist det skjedde  ... At jeg dro på shoppingsenter uten Vidar. I dag bestemte jeg meg for at det var på tide med litt egentid sammen med ei venninne. Vi la planer allerede i går kveld så jeg kunne forberede ham hjemme ...

Fra dagboken 17. mai 2015 ... rammet av hjerneblødning ...

De første 14 dagene etter Vidars hjerneblødning skrev jeg iherdig dagbok. Tanken var at jeg ikke ville glemme og at jeg skulle ha noe å fortelle Vidar når han våknet opp igjen og så var det et kjærkommet avbrekk fra alt som skjedde rundt med der jeg satt alene i sykehusets korridorer. Jeg vi...

Fri for både Botox og plagiat ...

Som forholdsvis ny blogger så jobber jeg ennå med å gjøre meg kjent med de forskjellige mulighetene på blogg.no. Først i går oppdaget jeg muligheten til å søke på område og få blogglister for hjemmeområdet mitt. Selv om jeg nå har skriblet jevnlige blogginnlegg siden i mai 2016 så har jeg al...

Ann + Vidar = Sant

... selv om du ikke husker det! Det er i begynnelsen av juli 2015 og knappe 2 måneder siden Vidar, min samboer, fikk en stor og alvorlig hjerneblødning dypt inne i hjernen. Etter to uker i koma, ennå flere uker i respirator og flere sykehusbytter er han endelig frisk nok til å starte i reha...

Den evinnelige dårlige samvittigheten ...

... d u   s l i p p e r   r e t t   o g  s l e t t   b a r e   i k k e   u n n a!  Du gjenkjenner den kanskje? Den lille stemmen langt der inne som til enhver tid forteller deg at du er egoistisk, lat og for lite oppmerksom. Som dukker opp midt på nat...

Endelig kom telefonen vi har ventet på ...

Uka kom med nye muligheter for oss og akkurat nå er vi både spente og glade. Helt siden Vidar fikk hjerneblødningen 17. mai 2015 har målet mitt vært å få så god rehabilitering for ham som over hode mulig. Opprinnelig ønsket jeg ham inn på Sunnaas, men pga hans hjemme adresse fikk vi det ikke til ...

Min kommune... mitt liv ...

Jeg er så glad for at vi bor der vi bor - i Norge. I landet hvor regningen på de "40 000" kr det koster for et sykehusdøgn IKKE havner i postkassen min. I landet hvor vi får helsehjelp, bistand, rådgivning, veiledning, attføring, rehabilitering, avlastning, hjelpemidler, trening og transport...

Den så vi ikke komme ...

Jula varer helt til påske sies det, så vi er jo godt innenfor når vi pakket vekk julepynten i dag. Den hadde vel og merke stått er par uker i garderoben, men i dag kom alt ned i eskene igjen - og inn i boden. Det hastet nemlig litt. Vi ventet på renholderen som skulle vaske hos oss. Kan jo v...

Møteplass oteren min ... som skulle gjøre livet så stort ...

De som kjenner meg vet at jeg er litt over normalt aktiv på facebook og i motsetning til mange motstandere så elsker jeg sosiale medier. Hvorfor i alle dager skal vi ikke ha kontakt med andre mennesker via internett? Det minner meg om alle somrene i barndommen i ei lita bygd ute ved Stadt, hvor g...

Når en kakebaker baker kaker ...

Søndag og god tid for en gangs skyld. Vi merker veldig godt at det store oppussingskaoset er over og tiden strekker til mer enn før. I dag ville vi prøve noe nytt.  Eller ... jeg ville prøve noe nytt. Forbauselsen var ikke til å skjule hos Vidar da han oppdaget hva jeg hadde planlagt at han...

Jakten på minuttene ...

I dag er det stille i huset. Vidar har dratt ut for å spise frokost sammen med andre MC karer - et fast innslag i helgen. Det ser ut som om han har kommet til et sted i rehabiliteringen nå hvor dette fungerer godt. Med hjelp til å kjøre frem og tilbake og litt bistand med å bære maten i kafeen&nb...

Her kommer jeg (vi) - tjukk og brei ...

Før jeg møtte Vidar og før Vidar fikk sin hjerneblødning hadde jeg så godt som aldri måttet tenke over hvordan livet som handikapet er ute i den "virkelige" verden. Jeg tenkte at jeg var en omtenksom person som tok hensyn og at verden i hovedsak også var tilpasset de med funksjons utfordring...

Ikke til å stole på

Jeg har alltid satt min ære i å ha rede på ting. Vite hvor tingene mine var, hvor jeg skulle være til enhver tid og hva jeg hadde sagt eller gjort, hva jeg har lest og hva jeg har lært - ja til og med hva jeg burde lære. I dag må jeg  bare innrømme at slik er det ikke lengre. Etter at V...

Prosjekt matlaging ...

Vi har tenkt lenge at det er på tide at Vidar lærer å lage litt mer enn brødskiver, men jeg har holdt litt igjen. I går gikk det opp for meg hvorfor. Han har ikke vært redd for å skade seg. Nå derimot har frykten for å skjære seg eller brenne seg dukket opp igjen - så nå vet jeg at han er klar.&n...

Vær så god sitt ned !

Etter å ha tilbragt snart 2 år som pårørende inn og ut av de fleste sykehus på østlandet har det slått meg hvor lite tilrettelagt helsevesenet er for de pårørende - og med det mener jeg ikke at vi blir dårlig tatt vare på. Det jeg mener er at det fysiske miljøet ikke har blitt planlagt å innbefat...

Gutter - dere betyr ALT !!!

Denne er til dere - gutta boys - Vidars nære og kjære. Dere som vi ser når vi en sjelden gang kommer oss ut i selskapeligheter. Dere vi møter på butikken eller som kommenterer en av mine hundrevis av poster her - og på facebook. Dere som tidligere delte mye av tiden sammen med Vidar. Dere aner ik...

Salat a la rehabilitering ...

Lørdag morgen og tid for litt ekstra god frokost. Siden Vidar fikk hjerneblødning har vi fått ennå en utfordring når det gjelder kostholdet her i huset. Nå lever jeg melkefritt, glutenfritt, potetfritt og soyafritt. Vidar skal ha lavt innhold av kalium, diabetiker kosthold og lite salt. Til samen...

Joda, jeg takknemlig for det meste ....

...men må jeg akseptere ALT fordi det ligger under kategorien hjelp ? Det sies at det må 12 gode opplevelser til for å oppheve en vond - så det jeg skal snakke om i dag går nok snart over. Det er så mange mennesker rundt oss som bidrar til at hverdagen vår går opp. Mange går lenger enn hva som e...

Til deg som kommer inn i mitt hus ...

Jeg og mine brannfakler ... men skitt la gå ... På en måte er det både tabu og populært å snakke om det jeg vil si i dag. Jeg vil si noen ord om de som hjelper oss med hverdagens små og store utfordringer. Ikke fordi jeg har så veldig sterke meninger om det, men for å sette fokus på hv...

Unnskyld meg - jeg bare mikrosover bare litt ...

Når jeg skrollet gjennom facebook her forleden så havnet jeg inn i en artikkel som beskrev hvorfor kvinner våkner raskere enn menn når barnet gråter. Videre havnet artikkelen om hvordan hjernen tar mikropauser gjennom dagen på grunn av for lite søvn. Vi opplever det ikke som søvn, men som dårlig ...

Nå kan vi endelig beundre trærne ...

Man ser ikke alltid skogen for trær ... og jeg tenkte at i dag skulle jeg ta en liten titt på hvert enkelt tre - sånn metaforisk altså.  For skogen er Vidar og trærne er alt han kan - og ikke kunne. Hvor er vi i dag med fremskrittene? Det er lett å si at han har kommet langt - tatt i b...

Hu hei som det har gått ...

På årets siste dag blar jeg gjennom bildene på mobilen. Det er mange av dem. Jeg skal lage mitt årskavalkade bilde. Vise frem de beste øyeblikkene - de beste smilene og det mest eksotiske. Det blir vanskelig å velge - for det har vært et annerledes år. Et vanskelig år, med mye arbeid, mange sorge...

Den fortapte årskavalkaden ...

Det er på tide med en liten oppsummering av året som har gått og jeg må ta meg i det for det føles mer som en måned enn et år. Tiden flyr sies det, men hos oss er det mer som en orkan av tid som kaster oss fremover. Det går hulter til bulter og vi vet ikke alltid hva som er opp eller ned.  ...

Hvem var vi ... ?

Det sies at du ikke vet hva du har før du mister det. Det er mye sant i det, men i dag skal jeg vri litt på ordtaket: Du vet ikke hva du har mistet før du får det tilbake. Det har blitt sånn hos oss. Selvsagt vet vi at vi har mistet mye gjennom Vidars hjerneblødning, men jeg har begynt å gle...

Med hjertet i halsen .... igjen!

... og sånn har det vært i et år nå, men på en god måte. For hver gang jeg kjenner pulsen stiger og uroen kryper inn over meg, så betyr det at Vidar krysser en ny terskel. Veien fremover må forseres med en solid porsjon mot - for oss begge. Vidar har begynt å kjenne på usikkerheten i nye situasjo...

Livet i slow motion ...

Tror du jeg er lat tar du feil! Vi har utviklet KFS Kronisk Forsinket Syndrom og det er ikke fordi vi er late. Tvert om så står vi på hele tiden. Det er bare det at alt vi skal få til tar så uendelig mye lengre tid enn hva som forventes.  Å skulle leve et normalt liv med kjæresten min har j...

Vi kan vel alltids leke litt ...

Vi går "all in". Er det party så er det party. En "liten" hjerneblødning stopper ikke oss.  Det er en del ting som er vanskelig for oss å være med på etter at Vidar ble syk, men Gøy kan vi ha det :) Så når vi blir invitert på halloween party så er vi selvsagt med på det. Det første som slo ...

Veien blir til mens vi går ...

Man har i grunn bare to valg når hjernen nullstilles - å gi opp - eller å starte på nytt. Vidar valgte å starte på nytt! I dag 1,5 år etter hans hjerneblødning, er livet, hverdagen OG helgedager, fremdeles en eviglang skoletime. Hvor han tar motivasjonen fra er meg nesten uforståelig - han gir b...

Dagen pappa ble syk, en datters historie

Det var mange som ble berørt den dagen Vidar ble syk. Takk til Vidars datter som her deler sitt dagbok innlegg fra 17. mai 2015. Som hun sier selv, det ble kanskje litt rotete og uklart , men det var jo akkurat slik den dagen var (jeg syntes det var veldig godt skrevet): "Det er vanske...

Jeg lever to liv ...

... og det er verdt det <3 Litt på fleip har jeg sagt at i desember 2016 så fikk jeg hjem 100 kg baby, men det var mye sannhet i det også. Babyen min vokser nok litt raskere enn andre babyer - i alle fall kognitivt. Men å få hjem en så skadet mann etter en hjerneblødning er en prosess so...

En idiot, eller to, på tur ...

Jeg må være komplett idiot - tenkte jeg - i det jeg kom inn døra på Gardermoen. På tralla foran meg lå to trillekofferter og to fulle ryggsekker. I sekken lå daglige medisiner, krise medisiner, Schengen attester, blodtrykksmåler, tisseflasker, blodsukkermåler, kontakt info til lokale leger/...

Virvelvind ... en oppdatering...

Jeg ble så overrasket over å finne meldinger her inne med spørsmål om hvordan det går med oss. Tenk at det sitter noen der ute og lurer - DET varmer.  Det har vært stille fra meg i lang tid - ting har skjedd og jeg måtte bare prioritere bort bloggen en stund. Gode ting har skjedd - bar...

En ekte fridag ...

Alt er relativt ... når du er nærmeste pårørende ... Oppe fra senga klokka 7:45 etter ei søvnløs natt. Vidar har rotet i sonen mellom virkelighet og fantasi - noe han ofte gjør om natten. I tillegg valgte snoren i hengekøya å gi etter da jeg testet den i går kveld - og halebeinet mitt er li...

To menn hånd i hånd ...

Min venn for all tid ?  Det skjer noe når sykdom lander midt blant oss - og blir værende. Det kan være vanskelig å opprettholde vennskapet fordi den andre er syk og ikke har overskudd og ikke minst kan det være at den syke ikke helt er som han var. Jeg har gjort meg noen tanker igjen ...&nb...

Møt hans onde tvilling ... Voldemort!

En ting er sikkert - denne karen er overhode ikke til å stole på. Mer enn noe annet må både jeg og Vidar holde øye med ham. For denne karen gjør som han vil. Det spiller ingen rolle hvor mye Vidar sier at han elsker meg - Voldmort har tydeligvis tatt på seg oppgaven med å forkludre et h...

Sykehus turneen forstsetter ...

... men vi tar det som en utflukt Det er bare Aker og Ullevål vi ikke har vært på det siste året - i alle fall om du regner med indre Østland. Vi har vært på Lillehammer, Hamar, Ottestad, Elverum, Kongsvinger, Ahus og Rikshospitalet. På flere at sykehusene har vi hatt nærkontakt med flere a...

Mitt hus er min borg ...

... men døren er åpen. Det skal et åpent sinn til å la "hvem som helst" få komme inn i hjemmet ditt. Vanligvis er vi flinke til å styre hvem vi inviterer hjem - i alle fall var jeg det. Men så kom Vidars hjerneblødning og med den måtte dørene åpnes på en helt annen måte enn tidligere. Nok e...

Nei, livet stoppet ikke opp ...

Det ble bare annerledes og nytt. Vi må tenke nytt og vi må lete etter muligheter. Jeg skriver mye i innleggene mine om alt det som har vært vanskelig. Ikke fordi alt ER vanskelig, men rett og slett fordi det kanskje ikke har fått komme frem så tydelig tidligere - for vi h...

Når ALT er glemt ...

Det er ikke som du tror ... Å våkne fra koma etter en hjerneblødning er ikke som de viser det på tv. I alle fall var det ikke slik for deg, Vidar. I den første perioden av koma var du urørlig, ingen bevegelser, ingen lyder, ikke en gang tarmlyder fra magen din. Alt var lagt ned - ute av d...

Er jeg kategorisk antinasjonal ...?

På jakt etter mitt indre Hurra rop ... Jeg skal vel ikke utbrodere det, men jeg har aldri vært særlig glad i 17. Mai. Det har ikke vært slik at jeg ikke setter pris på grunntanken og det som feires, men som litt over gjennomsnittet sjenert i barneårene og litt over gjennomsnittet lenge singel,...

Falsifisering av påstand trinn 1 ...

Vi ler mye - tross alt!   Det har gått sport i å finne selverkjennelses fellene og i dag tidlig kom nok en gylden sjanse. Når vi spiser frokost sier jeg til Vidar at nå synes jeg virkelig han begynner å få dreisen på den høyre hånden. Han svarer som han alltid gjør at joda, den fungerer de...

Du er så sterk...

Jeg gir deg min styrke ...  Det er helg og jeg kaster en ny brannfakkel. Nok en gang er det en frase jeg vil til livs og nok en gang må jeg presisere at jeg på ingen måte tror at det ligger noe annet enn godhet og omtanke bak disse orden når de blir sagt. MEN ... ord har har en rekkevidde l...

5 tause dager ...

Lykkelig utvitende om hva vi hadde i vente ... 5. april 2015, glade over våren, hverandre og mulighetene til å gå kveldsturer sammen. (alle bilder er publisert med  tillatelse fra Vidar)   5. juni 2015 ... Kanskje presset vi deg for hardt? Eller husket du ikke fra minutt til...

Alt jeg ikke "kan" forstå ...

Jeg må bare klø meg i hodet av helsevesenets vesen og natur og hvordan dette kan lage ringvirkninger i menneskers liv. Selvsagt er det bunnet i selvopplevde hendelser og vårt liv - nok en gang. De som kjenner oss - eller har lest bloggen min tidligere - vet at Vidar,min samboer, fikk en hjerneblø...

Det er da virkelig ikke noe å spare på ...

Livet er uforutsigbart - hadde jeg hørt. Og selv om jeg bærer med meg en konstant dødsangst og tror at det minste rusk i halsen godt kan være begynnelsen på slutten, så tror jeg vel egentlig innerst inne at jeg skal bli en gammel, klok, dame - med blomstrette kjole, stråhatt og en bugnende u...

Fra "doer" til "pointer" til "Jeg fikler så godt jeg kan" ...

Jeg ønsket meg en handyman... En som kunne falle for kråkeslottet mitt samme hvor rufsette det var i sjelen. En som hadde lyst til å gjøre huset om til vårt eget sammen med meg. Huset har stått for forfall i mange år, det var for tøft å ta tak i det alene syntes jeg. Så jeg ventet ... på ham som...

Nå må du ta vare på deg selv...

Nå skal jeg virkelig si hva jeg har på hjertet. Føler du deg truffet så vær så snill...les alt ... det ligger en liten melding etter siste bilde. Jeg er ikke ute etter å anklage, men heller påpeke hvordan ting kan fortolkes når man ikke har så mye å gå på selv. Dette er et tema jeg har disku...

Når høyt blodtrykk ikke er din feil...

Vi og en blodtrykkshistorie... Jeg møtte Vidar første gang på nettet. Jeg var lei av singellivet og lei av å date menn som enten var for "sultne" til å løfte blikket fra kløften og opp til ansiktet mitt, eller for uinteressert til å gidde å drikke opp kaffen før de gikk. Etter flere år på d...

Om å bli ved hans side når det røyner...

FOR et valg du har tatt, sier de til meg! Tenk å stille opp slik som du gjør! Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det jeg... Jeg svarer jo, men jeg svarer nok ikke slik det blir ventet av meg. Det er forferdelig vanskelig å takke for slike kommentarer. Jeg forstår hva som ligger bak, men det ...

Dag nr 349 ... når Livet blir et Mirakel!

Ta ingen ting for gitt, har blitt mitt nye mantra. Dagene som har gått siden hjerneblødningen rammet Vidar har lært oss å sette pris på de minste fremskritt. De som kjenner meg vet at jeg alltid vært litt over normalt opptatt av livets godbiter, alt fra solskinn til duften av kaffe, men de...

Guds pekefinger ...

Du burde skrive blogg sa "alle" til meg. Men det var umulig... Det er først nå i ettertid at jeg har overskuddet til å fortelle hvordan det var. Jeg mente mye om mangt underveis, men å få til en tekst ble for vanskelig. Det meste ble plutselig neste umulig å få til. Hjernen min var grøt, hjertet...

Hvordan har du det? De var ikke forberedt på svaret mitt ...

Når livet stoppet, men fortsatt var...Når hjertet brister💔brister💔Du tråkker ut av egne sko og går videre i den andres alt for store 💔 Ditt eget liv forsvant i det andre livet som ingen av oss helt vet hvordan skal leves💔Du eier ikke lengre din tid, dine behov...kn...

Midt i forelskelsen ... rammet, men ikke slått ...

Etter flere år alene møtte jeg Vidar og ble trollbundet av denne mannen med alle sine Ja Holdninger og engasjement. "Denne mannen vil kunne tilføre meg så mye godt og bidra til å gi meg et godt og aktivt liv" fortalte jeg til vennene mine😊 Heftigt og begeistret var det og vi bestemte...
blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Tenkende og lekende dame, samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 17. mai 2015 etter kun 6 mnd som kjærester, 51 år gammel. Jeg er opptatt av å gi en ærlig fremstilling av livet vårt, tankene mine som pårørende - tett fulgt av latter og humor. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til de vi var før alt skjedde. Dette er vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som legges her på bloggen. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits