Den evinnelige dårlige samvittigheten ...

... d u   s l i p p e r   r e t t   o g  s l e t t   b a r e   i k k e   u n n a!  Du gjenkjenner den kanskje? Den lille stemmen langt der inne som til enhver tid forteller deg at du er egoistisk, lat og for lite oppmerksom. Som dukker opp midt på nat...

Endelig kom telefonen vi har ventet på ...

Uka kom med nye muligheter for oss og akkurat nå er vi både spente og glade. Helt siden Vidar fikk hjerneblødningen 17. mai 2015 har målet mitt vært å få så god rehabilitering for ham som over hode mulig. Opprinnelig ønsket jeg ham inn på Sunnaas, men pga hans hjemme adresse fikk vi det ikke til ...

Min kommune... mitt liv ...

Jeg er så glad for at vi bor der vi bor - i Norge. I landet hvor regningen på de "40 000" kr det koster for et sykehusdøgn IKKE havner i postkassen min. I landet hvor vi får helsehjelp, bistand, rådgivning, veiledning, attføring, rehabilitering, avlastning, hjelpemidler, trening og transport...

Den så vi ikke komme ...

Jula varer helt til påske sies det, så vi er jo godt innenfor når vi pakket vekk julepynten i dag. Den hadde vel og merke stått er par uker i garderoben, men i dag kom alt ned i eskene igjen - og inn i boden. Det hastet nemlig litt. Vi ventet på renholderen som skulle vaske hos oss. Kan jo v...

Møteplass oteren min ... som skulle gjøre livet så stort ...

De som kjenner meg vet at jeg er litt over normalt aktiv på facebook og i motsetning til mange motstandere så elsker jeg sosiale medier. Hvorfor i alle dager skal vi ikke ha kontakt med andre mennesker via internett? Det minner meg om alle somrene i barndommen i ei lita bygd ute ved Stadt, hvor g...

Når en kakebaker baker kaker ...

Søndag og god tid for en gangs skyld. Vi merker veldig godt at det store oppussingskaoset er over og tiden strekker til mer enn før. I dag ville vi prøve noe nytt.  Eller ... jeg ville prøve noe nytt. Forbauselsen var ikke til å skjule hos Vidar da han oppdaget hva jeg hadde planlagt at han...

Jakten på minuttene ...

I dag er det stille i huset. Vidar har dratt ut for å spise frokost sammen med andre MC karer - et fast innslag i helgen. Det ser ut som om han har kommet til et sted i rehabiliteringen nå hvor dette fungerer godt. Med hjelp til å kjøre frem og tilbake og litt bistand med å bære maten i kafeen&nb...

Her kommer jeg (vi) - tjukk og brei ...

Før jeg møtte Vidar og før Vidar fikk sin hjerneblødning hadde jeg så godt som aldri måttet tenke over hvordan livet som handikapet er ute i den "virkelige" verden. Jeg tenkte at jeg var en omtenksom person som tok hensyn og at verden i hovedsak også var tilpasset de med funksjons utfordring...

Ikke til å stole på

Jeg har alltid satt min ære i å ha rede på ting. Vite hvor tingene mine var, hvor jeg skulle være til enhver tid og hva jeg hadde sagt eller gjort, hva jeg har lest og hva jeg har lært - ja til og med hva jeg burde lære. I dag må jeg  bare innrømme at slik er det ikke lengre. Etter at V...

Prosjekt matlaging ...

Vi har tenkt lenge at det er på tide at Vidar lærer å lage litt mer enn brødskiver, men jeg har holdt litt igjen. I går gikk det opp for meg hvorfor. Han har ikke vært redd for å skade seg. Nå derimot har frykten for å skjære seg eller brenne seg dukket opp igjen - så nå vet jeg at han er klar.&n...

Vær så god sitt ned !

Etter å ha tilbragt snart 2 år som pårørende inn og ut av de fleste sykehus på østlandet har det slått meg hvor lite tilrettelagt helsevesenet er for de pårørende - og med det mener jeg ikke at vi blir dårlig tatt vare på. Det jeg mener er at det fysiske miljøet ikke har blitt planlagt å innbefat...

Gutter - dere betyr ALT !!!

Denne er til dere - gutta boys - Vidars nære og kjære. Dere som vi ser når vi en sjelden gang kommer oss ut i selskapeligheter. Dere vi møter på butikken eller som kommenterer en av mine hundrevis av poster her - og på facebook. Dere som tidligere delte mye av tiden sammen med Vidar. Dere aner ik...

Salat a la rehabilitering ...

Lørdag morgen og tid for litt ekstra god frokost. Siden Vidar fikk hjerneblødning har vi fått ennå en utfordring når det gjelder kostholdet her i huset. Nå lever jeg melkefritt, glutenfritt, potetfritt og soyafritt. Vidar skal ha lavt innhold av kalium, diabetiker kosthold og lite salt. Til samen...

Joda, jeg takknemlig for det meste ....

...men må jeg akseptere ALT fordi det ligger under kategorien hjelp ? Det sies at det må 12 gode opplevelser til for å oppheve en vond - så det jeg skal snakke om i dag går nok snart over. Det er så mange mennesker rundt oss som bidrar til at hverdagen vår går opp. Mange går lenger enn hva som e...

Til deg som kommer inn i mitt hus ...

Jeg og mine brannfakler ... men skitt la gå ... På en måte er det både tabu og populært å snakke om det jeg vil si i dag. Jeg vil si noen ord om de som hjelper oss med hverdagens små og store utfordringer. Ikke fordi jeg har så veldig sterke meninger om det, men for å sette fokus på hv...

Unnskyld meg - jeg bare mikrosover bare litt ...

Når jeg skrollet gjennom facebook her forleden så havnet jeg inn i en artikkel som beskrev hvorfor kvinner våkner raskere enn menn når barnet gråter. Videre havnet artikkelen om hvordan hjernen tar mikropauser gjennom dagen på grunn av for lite søvn. Vi opplever det ikke som søvn, men som dårlig ...

Nå kan vi endelig beundre trærne ...

Man ser ikke alltid skogen for trær ... og jeg tenkte at i dag skulle jeg ta en liten titt på hvert enkelt tre - sånn metaforisk altså.  For skogen er Vidar og trærne er alt han kan - og ikke kunne. Hvor er vi i dag med fremskrittene? Det er lett å si at han har kommet langt - tatt i b...
blackbirdsinging

blackbirdsinging

49, Nes i Akershus

Tenkende og lekende dame, samboer med Vidar som, mens han holdt på å flytte inn til meg, fikk en stor hjerneblødning 17. mai 2015 etter kun 6 mnd som kjærester. Vidar var da 51 år gammel. jeg er opptatt av å gi en ærlig fremstilling av livet vårt, tankene mine som pårørende - tett fulgt av latter og humor. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til de vi var før alt skjedde. Dette er vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som legges her på bloggen. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits