Potet tåa, en halv salat, "bed talk" - og den dypeste sofaen ever ...

Det har vært et pitte lite skritt nærmere normalen for oss begge denne uka også - og en morsom investering har fått latteren frem. Vidar gjør fremskritt etter hjerneblødningen og jeg har endelig kommet meg ut av sofaen og i bevegelse utendørs. Det betyr på ingen måte at jeg nå har superoverskudd ...

Romantikk og blågjørme ... langt inni skogen den grønne ...

I dag skal jeg begynne med slutten og bare si SE på dette her. Heldige meg som bor på et sånt flott sted. I går var både jeg og VI på oppdagelsestur i nærområdet. Det ble strabasiøst, men jammen lønnet det seg når vi kunne nyte denne utsikten helt alene. Endelig en dag hvor det ikke blåst...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe ...

I dag er jeg bare så utrolig glad - sliten - og stolt. Jeg føler jeg har fått lov til å være med på noe så utrolig viktig - og noe som kan forbedre livskvaliteten for så mange - meg selv inkludert. Det kan høres fælt ut å si det slik, men hadde det ikke vært for at Vidar fikk hjerneblødning så ha...

Voksne mobbere og holdningens makt ... tenkt deg om før du velger ...

i dag skal jeg skrive om noe som er litt annerledes enn det jeg pleier å skrive om - og i dette innlegget har Vidars hjerneslag bare en mikroskopisk statistrolle. Jeg har aldri vært som "alle andre" og nå som jeg har en handikapet samboer ved min side så opplever jeg også at verden ser på o...

Livet er en eksplosjon av matvarer ... på feil sted ...

Ja så var vi igang igjen - samboer Vidar (som har hatt en hjerneblødning) skal lære å lage mat. Ikke akkurat det enkleste å lære ham siden han glemmer mye fra gang til gang. Jeg har begynt på en kokebok til ham og håper at jeg der kan få til gode og enkle prosedyre beskrivelser for ham ...

En helt vanlig lørdag ... toppen på lykke ...

Lørdag og dagen har gått unna før vi nesten rakk å se den begynne - og for en gangs skyld har det føltes som en helt normal lørdag.  Jeg har kaipitulert i forsøket på å gjenvinne hagen etter at den mer eller mindre har lagt brakk siden Vidar ble syk. Nå har jeg skaffet meg hjelp og i dag du...

Jeg trengte noen å snakke med ...

Den var en oktoberkveld i 2015 - 5 måneder etter at Vidar hadde fått hjerneblødningen. Han var under utredning for en hormonell diagnose og måtte tas av alle blodtrykksmedisiner sakte, men sikkert, over flere uker/måneder for å kunne få en diagnose - og forhåpentligvis riktig behandling. Resultat...

Hvordan går det ... egentlig??

Ja det lurer jeg også på ... Jeg har sagt det før at jeg snart har glemt hvem vi var før alt skjedde - før Vidar fikk hjerneblødning i en alder av 51 år - 6 mnd etter at vi ble kjærester. I dag er livet vårt i ferd med å stable seg på beina etter 2 år i noe som ikke kan kalles annet enn en krise...

Hverdagssalat og lange skygger ...

Der kom hverdagen og innhentet oss med et brak. Vidar har vært i full gang med både ergoterapi og fysioterapi i dag og det førte til at han sovnet godt og grundig i stolen sin før klokka var 13 i dag. Det tar på kreftene å være på toppidrettsnivå. Det er det de kaller det ekspertene - å trene sli...

Vi slapp med skrekken ...

Den aller første tanken min var "nå dør han". Jeg gikk umiddelbart inn i panikkmodus og det skulle ta en halvtime før jeg sluttet å skjelve. Bildet vi tok senere på dagen viser lite av dramatikken som oppsto bare et par timer tidligere.  Vi sitter og spiser middag - sommerkoteletter og ko...

Påskekoma, thai-massasje og flytetank ...

Det har vært en lang vei å gå, men nå ser det endelig ut som om min kjære samboer forstår at jeg begynner å bli desperat sliten. Etter at han fikk hjerneblødningen har det vært vanskelig for ham å sette seg inn i andres behov og i tillegg har det vært vanskelig for ham å huske hva som blir s...

Frykten som blindpassasjer ...

Det er ikke lett å skulle lære alt på nytt som voksen. Etter at Vidar fikk hjerneblødning i en alder av 51 år så handler livet i hovedsak om trening og om å lære ting på nytt - og for hvert eneste nye skritt har frykten gått ved vår side - det aller meste har vært ukomfortabelt å håndtere i ...

Vi har et budskap ...gi aldri opp ... det nytter!

Da har vi tatt bloggen til et nytt nivå - vi har bestemt oss for å presentere vårt eget livs mirakel i full offentlighet.  Et av målene med bloggen har hele tiden vært å dele av våre erfaringer - både som pårørende og som slagrammet. Mitt viktigste verktøy på denne reisen har vært mobilte...

Youtube here we come ... og vindusvask ...

Da har vi løst utfordringen med video på bloggen. Jeg må innrømme at jeg føler meg både gammel og litt dum når jeg ikke får til teknikken. Men med litt tankearbeid og googling så slo det meg at jeg kanskje kunne løse det med en youtube kanal.  SÅ - altså - NÅ er vi faktisk på youtube med eg...

Et skritt inn i nye utfordringer ...

Med våren kommer nye muligheter og vi har tatt gåtreningen til Vidar ut i naturen. Etter at han fikk hjerneblødning for snart to år siden har han ikke vært i skogen.Men nå var tiden inne. Jeg hadde sett meg ut en liten skogssti som virket både bred og flat så dette skulle gå bra.Det skulle vise s...

Jeg har bygd meg ladestasjon ...

Endelig må jeg bare si - er våren her. Nå gleder jeg meg som en unge over fuglekvitter og vårtegn i hagen og naturen rundt meg. Ekstra deilig er våren for da har ikke mygg og andre ufyselige insekter inntatt uteplassen ennå - og for ei som er litt over normalt allergisk mot myggstikk så nyter jeg...

Brune bananer og instagram misunnelse ...

Halvannet døgn i Bergen har helt og holdent tatt knekken på meg - selv om det var det beste jeg har gjort på 2 år. Både lørdag og søndag har vært en endeløs gjesp og jeg har vært så uendelig, ufattelig trøtt. Inne i hodet mitt har jeg en stemme som forteller meg at jeg ikke kan sove etter kl 18 o...

Må ha det ... bare må ha det ....

At det skulle være mulig å bli hekta på noe så sunt da ...?! Men nå har det seg slik at jeg har lest og hørt om dette i lang tid, men ikke helt tatt sjansen på å lage det selv. DETTE hørtes bare for nazisunt ut. Men så skulle jeg ut og reise og tenkte at jeg i det miste kunne forsøke å spise lit...

Tur på blå resept for en frynsete sjel ...

Jeg har vært så full av bekymring og uro at jeg ikke lenger visste hvordan det var å være uten ... I det jeg satte meg i bilen torsdag morgen og dro i retning av Gardermoen må jeg innrømme at jeg hadde litt mer enn normalt høy puls. Jeg skulle dra til Bergen og være borte et helt døgn - ikke for...

Potetmel, slanking og lavkarbo livsstil ...

Man lærer så mye rart om mat og kosthold for tiden. Noen vil ha fett - og andre ikke. Noen sverger til Stevia og andre til kokosblomst sukker. Andre igjen vil ha Sukrin eller fibersirup og atter andre får spader om du er så vennlig at du deler en oppskrift om fettkaffe med en enkelt Suk...

Det STORE steget ... kan være pittelite...

Åhhh disse milepælene er det mange av for tiden - så fantastisk. Selv om jeg må tåle å få finger'n .... I neste uke er det bursdagen min og selv om jeg har klaget over at Vidar, samboer med hjerneslag, ikke husker datoen - så har han tydeligvis husket at han bør skaffe en gave.  Den siste ...

En XL dag for en XL dame ...

Åh for en dag dette har vært. Endelig fikk jeg en helt alminnelig dag hvor jeg gjorde akkurat det jeg ville. Vel og merke med tilpasninger til samboeren som trenger litt ekstra bistand nå og da siden han har hatt hjerneblødning.  Torsdag skal jeg til Bergen og være borte et helt døgn - wooh...

Ut på tur og ikke det minste sur - foto bonansa ...

Nå er vi endelig i gang med gåtreningen igjen. Denne vinteren har det stoppet helt opp med å gå sammen med Vidar og jeg har hatt så dårlig samvittighet. Jeg er så redd for at han ikke skal få komme ut og gå nok og særlig etter at han mistet dagplassen på Kongsvinger sykehus i februar så ser jeg a...

Min skinnende Ridder av den runde ost ...

Det virker! Jeg er standhaftig og overbevist om at eksponering for ALT er det som skal til for å få kjæresten min på beina igjen etter hjerneblødningen. I dag fikk jeg ennå en fantastisk fremgang å fortelle om - og dette har vi jobbet lenge for å få til. Kjæresten min skal kunne stå på sine egne ...
blackbirdsinging

blackbirdsinging

50, Nes i Akershus

Foredragsholder og brannfakkelkaster ... Samboer med Vidar som fikk en hjerneblødning 6 mnd etter vår første date, 51 år gammel. Om denne uvanlige kjærlighetshistorien - mestring tross alt - kampen for verdighet og den iboende muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Om ords betydning og om å bære det ubærlige. Ærlig og tankefull - tett fulgt av latter, humor og en uvanlig stor porsjon livsglede. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til dem vi var før alt skjedde - eller å finne opp oss selv på nytt - for hjerneblødningen har endret oss begge. Vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som offentliggjøres. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits