To menn hånd i hånd ...

Min venn for all tid ?  Det skjer noe når sykdom lander midt blant oss - og blir værende. Det kan være vanskelig å opprettholde vennskapet fordi den andre er syk og ikke har overskudd og ikke minst kan det være at den syke ikke helt er som han var. Jeg har gjort meg noen tanker igjen ...&nb...

Møt hans onde tvilling ... Voldemort!

En ting er sikkert - denne karen er overhode ikke til å stole på. Mer enn noe annet må både jeg og Vidar holde øye med ham. For denne karen gjør som han vil. Det spiller ingen rolle hvor mye Vidar sier at han elsker meg - Voldmort har tydeligvis tatt på seg oppgaven med å forkludre et h...

Sykehus turneen forstsetter ...

... men vi tar det som en utflukt Det er bare Aker og Ullevål vi ikke har vært på det siste året - i alle fall om du regner med indre Østland. Vi har vært på Lillehammer, Hamar, Ottestad, Elverum, Kongsvinger, Ahus og Rikshospitalet. På flere at sykehusene har vi hatt nærkontakt med flere a...

Mitt hus er min borg ...

... men døren er åpen. Det skal et åpent sinn til å la "hvem som helst" få komme inn i hjemmet ditt. Vanligvis er vi flinke til å styre hvem vi inviterer hjem - i alle fall var jeg det. Men så kom Vidars hjerneblødning og med den måtte dørene åpnes på en helt annen måte enn tidligere. Nok e...

Nei, livet stoppet ikke opp ...

Det ble bare annerledes og nytt. Vi må tenke nytt og vi må lete etter muligheter. Jeg skriver mye i innleggene mine om alt det som har vært vanskelig. Ikke fordi alt ER vanskelig, men rett og slett fordi det kanskje ikke har fått komme frem så tydelig tidligere - for vi h...

Når ALT er glemt ...

Det er ikke som du tror ... Å våkne fra koma etter en hjerneblødning er ikke som de viser det på tv. I alle fall var det ikke slik for deg, Vidar. I den første perioden av koma var du urørlig, ingen bevegelser, ingen lyder, ikke en gang tarmlyder fra magen din. Alt var lagt ned - ute av d...

Er jeg kategorisk antinasjonal ...?

På jakt etter mitt indre Hurra rop ... Jeg skal vel ikke utbrodere det, men jeg har aldri vært særlig glad i 17. Mai. Det har ikke vært slik at jeg ikke setter pris på grunntanken og det som feires, men som litt over gjennomsnittet sjenert i barneårene og litt over gjennomsnittet lenge singel,...

Falsifisering av påstand trinn 1 ...

Vi ler mye - tross alt!   Det har gått sport i å finne selverkjennelses fellene og i dag tidlig kom nok en gylden sjanse. Når vi spiser frokost sier jeg til Vidar at nå synes jeg virkelig han begynner å få dreisen på den høyre hånden. Han svarer som han alltid gjør at joda, den fungerer de...

Du er så sterk...

Jeg gir deg min styrke ...  Det er helg og jeg kaster en ny brannfakkel. Nok en gang er det en frase jeg vil til livs og nok en gang må jeg presisere at jeg på ingen måte tror at det ligger noe annet enn godhet og omtanke bak disse orden når de blir sagt. MEN ... ord har har en rekkevidde l...

5 tause dager ...

Lykkelig utvitende om hva vi hadde i vente ... 5. april 2015, glade over våren, hverandre og mulighetene til å gå kveldsturer sammen. (alle bilder er publisert med  tillatelse fra Vidar)   5. juni 2015 ... Kanskje presset vi deg for hardt? Eller husket du ikke fra minutt til...

Alt jeg ikke "kan" forstå ...

Jeg må bare klø meg i hodet av helsevesenets vesen og natur og hvordan dette kan lage ringvirkninger i menneskers liv. Selvsagt er det bunnet i selvopplevde hendelser og vårt liv - nok en gang. De som kjenner oss - eller har lest bloggen min tidligere - vet at Vidar,min samboer, fikk en hjerneblø...

Det er da virkelig ikke noe å spare på ...

Livet er uforutsigbart - hadde jeg hørt. Og selv om jeg bærer med meg en konstant dødsangst og tror at det minste rusk i halsen godt kan være begynnelsen på slutten, så tror jeg vel egentlig innerst inne at jeg skal bli en gammel, klok, dame - med blomstrette kjole, stråhatt og en bugnende u...

Fra "doer" til "pointer" til "Jeg fikler så godt jeg kan" ...

Jeg ønsket meg en handyman... En som kunne falle for kråkeslottet mitt samme hvor rufsette det var i sjelen. En som hadde lyst til å gjøre huset om til vårt eget sammen med meg. Huset har stått for forfall i mange år, det var for tøft å ta tak i det alene syntes jeg. Så jeg ventet ... på ham som...

Nå må du ta vare på deg selv...

Nå skal jeg virkelig si hva jeg har på hjertet. Føler du deg truffet så vær så snill...les alt ... det ligger en liten melding etter siste bilde. Jeg er ikke ute etter å anklage, men heller påpeke hvordan ting kan fortolkes når man ikke har så mye å gå på selv. Dette er et tema jeg har disku...

Når høyt blodtrykk ikke er din feil...

Vi og en blodtrykkshistorie... Jeg møtte Vidar første gang på nettet. Jeg var lei av singellivet og lei av å date menn som enten var for "sultne" til å løfte blikket fra kløften og opp til ansiktet mitt, eller for uinteressert til å gidde å drikke opp kaffen før de gikk. Etter flere år på d...

Om å bli ved hans side når det røyner...

FOR et valg du har tatt, sier de til meg! Tenk å stille opp slik som du gjør! Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det jeg... Jeg svarer jo, men jeg svarer nok ikke slik det blir ventet av meg. Det er forferdelig vanskelig å takke for slike kommentarer. Jeg forstår hva som ligger bak, men det ...

Dag nr 349 ... når Livet blir et Mirakel!

Ta ingen ting for gitt, har blitt mitt nye mantra. Dagene som har gått siden hjerneblødningen rammet Vidar har lært oss å sette pris på de minste fremskritt. De som kjenner meg vet at jeg alltid vært litt over normalt opptatt av livets godbiter, alt fra solskinn til duften av kaffe, men de...

Guds pekefinger ...

Du burde skrive blogg sa "alle" til meg. Men det var umulig... Det er først nå i ettertid at jeg har overskuddet til å fortelle hvordan det var. Jeg mente mye om mangt underveis, men å få til en tekst ble for vanskelig. Det meste ble plutselig neste umulig å få til. Hjernen min var grøt, hjertet...

Hvordan har du det? De var ikke forberedt på svaret mitt ...

Når livet stoppet, men fortsatt var...Når hjertet brister💔brister💔Du tråkker ut av egne sko og går videre i den andres alt for store 💔 Ditt eget liv forsvant i det andre livet som ingen av oss helt vet hvordan skal leves💔Du eier ikke lengre din tid, dine behov...kn...

Midt i forelskelsen ... rammet, men ikke slått ...

Etter flere år alene møtte jeg Vidar og ble trollbundet av denne mannen med alle sine Ja Holdninger og engasjement. "Denne mannen vil kunne tilføre meg så mye godt og bidra til å gi meg et godt og aktivt liv" fortalte jeg til vennene mine😊 Heftigt og begeistret var det og vi bestemte...
blackbirdsinging

blackbirdsinging

49, Nes i Akershus

Tenkende og lekende dame, samboer med Vidar som, mens han holdt på å flytte inn til meg, fikk en stor hjerneblødning 17. mai 2015 etter kun 6 mnd som kjærester. Vidar var da 51 år gammel. jeg er opptatt av å gi en ærlig fremstilling av livet vårt, tankene mine som pårørende - tett fulgt av latter og humor. Midt i det hele forsøker både jeg og Vidar å finne tilbake til de vi var før alt skjedde. Dette er vårt liv akkurat slik vi opplever det - gjennom mine tastetrykk. Vidar er alltid ved min side når jeg skriver og godkjenner alt som legges her på bloggen. Sist, men ikke minst, så har vi nesten mistet hverandre - så vi elsker intenst :)

Kategorier

Arkiv

hits