Sykehus turneen forstsetter …

… men vi tar det som en utflukt

Det er bare Aker og Ullevål vi ikke har vært på det siste året – i alle fall om du regner med indre Østland. Vi har vært på Lillehammer, Hamar, Ottestad, Elverum, Kongsvinger, Ahus og Rikshospitalet. På flere at sykehusene har vi hatt nærkontakt med flere avdelinger og som regel har vi flyttet mellom avdelinger og sykehus flere ganger på en uke. Det har vært slitsomt, men jammen har vi fått se oss rund … eller … jeg har i alle fall fått sett meg rundt. Vidar husker som regel lite av det som har skjedd. Selv siste sykehus innleggelse hvor han ble operert ser nå til å være visket ut av hukommelsen. Og i dag fikk vi enda et merke i boka over besøkte steder – Sunnaas sykehus på Nesodden – og tar jeg ikke feil så blir det flere besøkt ditt etterhvert. 

Som nærmeste pårørende så er det meg som må følge Vidar til alle disse avtalene. Uten retningssans, hukommelse, balanse og evne til å gå lengre enn 200 m om gangen – og uten førerkort, så er han prisgitt min hjelp når han skal ut på tur. Heldigvis har jeg en arbeidsgiver som lar meg tilpasse kalenderen, men det er aldri snakk om å få FRI. Det hadde mest sannsynlig blitt det samme uansett hvor jeg hadde jobbet. Det finnes ikke noen “ordninger” for oss som gir omsorg til voksne. Hadde han vært barnet mitt kunne jeg i det minste tatt en “syktbarndag”. Det finnes ikke noen “syksamboerdag”. Så i tillegg til å måtte bruke hele dagen på reising og være ledsager – så må jeg faktisk også ta igjen tapt arbeidstid. Ellers kommer vi til å gå konkurs. Så denne uka er det full rulle hver dag – til tross for at jeg egentlig bare jobber 80 %. Det er stadig noe som skal følges opp. Mandag var det tannlege, tirsdag Nesodden. Neste uke er det nye avtaler som venter – the never ending story!


Jaja, Vidar ble jo fin … jeg jobbet hardt for å live opp stemningen … vi var jo tross alt på selfie forsøk nr ØRTEN !!!

Turen til Nesodden tok 1,5 time hver vei – 3 timer i bil. Så vi bestemmer oss for at i dag er vi på TUR. Vi skal på sightseeing og vi skal spise en god lunsj før vi drar hjem. For sannheten er at vi aldri ville orket å dra på tur til Nesodden bare for turens skyld. Så det ble lunsj i kantina på Sunnaas:) Og sightseeing på terrassen etterpå:) Sunnmøringen i meg frydet seg over Været som kom sigende inn fra havet, sjølufta og måsen som surfet på vinden. Vidar frøs – og ville inn i bilen. Jeg påtvang ham en runde med iskalde selfies med oslo fjorden som bakteppe og lokket ham til kikkerten for å se på utsikten. Det holdt i 7,5 minutt, men så var utflukten over. Jeg får nøye meg med det jeg får, selv om jeg egentlig hadde lyst til å vente til det ble skikkelig uvær, sette meg under tak og bare nyte. Totalt tok turen oss 8 timer – vi handlet litt mat og kjøpte nye sko til Vidar på veien hjem. Timen i poliklinikken varte vel i ca 40 minutter. 


Nydelig mat i Kantinen på Sunnaas – egentlig lurt å bruke det lokale sykehus fremfor restaurant – mye billigere!

Ellers ble turen til Sunnaas overraskende god. Legen som tok i mot oss (og som forøvrig også var pensjonist) kom susende rundt korridor hjørnet i rullestol og fjernet enhver fordom galant. DIGG!! Samtalen var god og vi fikk oss mer enn en god latter før vi forlot legekontoret. Så deilig med en lege som bare tar seg litt tid og blir kjent med oss. Med oss i bagasjen fikk vi en lovnad om at en anbefaling ville bli lagt ved søknaden om rehab opphold og at Vidar fortjente et opphold på Sunnaas. DET var godt å høre! Nå venter vi i spenning <3


Utsikten mot været – ro for sjelen – i 7,5 minutter!

 

 

#sunnås #rehabilitering #hjerneblødning “hjerneslag #pårørende #hverdag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg