Hu hei som det har gått …

På årets siste dag blar jeg gjennom bildene på mobilen. Det er mange av dem. Jeg skal lage mitt årskavalkade bilde. Vise frem de beste øyeblikkene – de beste smilene og det mest eksotiske. Det blir vanskelig å velge – for det har vært et annerledes år. Et vanskelig år, med mye arbeid, mange sorger, mye usikkerhet og mange, mange, mange flotte opplevelser:) Vi har vært modige, vi har vært ærlige og vi har hoppet i det meste med begge beina. Så fikk det gå som det måtte gå – og det har gått bra! Det er mange flotte bilder av oss som er tatt i løpet av året – og de er gode å se på 🙂 

 

Året startet med et nytt kapittel – et helt nytt liv for oss begge. Vidar rakk akkurat å komme hjem fra rehabilitering rett før jul og vi skulle lære oss å leve et nytt liv sammen. Han som slagrammet –  og jeg som nærmeste pårørende. Det har skjedd så utrolig mye og jeg kunne skrevet egne innlegg om hver eneste liten detalj. I dag skal jeg bare ramse opp. For jeg tror en oppramsing i seg selv forteller minst like mye hvordan livet vårt har artet seg i 2017.

Januar: Huset er fullt av folk. Hjemmesykepleien er innom 5 ganger pr dag, ergo en gang pr dag og fysio en gang pr dag. Ytterdøren slår igjen bak fremmede rygger dagen lang og vi stabler opp noe som begynner å ligne på en hverdag. Det er legebesøk og sykehusbesøk bak hvert hjørne og vi strukturerer livet etter klokka for å rekke alt. Når Vidar sover, sover jeg. Når Vidar spiser, spiser jeg. Ja hadde vi hatt dobbel utedo (det har vi faktisk, når jeg tenker meg om) så hadde vi tisset samtidig også. Vi har lite valg i å gjøre det annerledes – vi følger strømmen og venter på medvinden. Så snart julen er pakket bort begynner jobben med å gå gjennom Vidars flyttelass som står i haug og lass over hele huset. Kasse for kasse blir gått gjennom og Vidar leker kast, gi bort, selg eller behold – jeg bærer, sleper og drar. Dette strekker seg i grunn gjennom det meste av året som kommer. 

Februar: Vidar fjerner en binyre (eller var det i januar????) og får store smerter etter operasjonen. Hektiske dager med mer pleie enn “normalt” og takket være flotte mennesker der ute i systemet får vi den hjelpen vi trenger. 

Mars og April: vet ikke – tiden fløy og hva som skjedde de måneden får jeg rett og slett ikke frem i hodet mitt. Jo …. himmel og hav… jeg skiftet jobb!!! Et skikkelig lønnskutt på flere 10 000 kr i året og ned til 80 % stilling. Jobben er midt i blinken for meg og dette er jeg utrolig takknemlig for å få muligheten til å drive med. Bare 2 minutter hjemmefra og godt tilrettelagt i forhold til hjemmesituasjonen. Jeg ramler og slår meg halvt fordervet i et forsøk på å rydde garasjen, skjærer av meg halve neglbåndet på venstre pekefinger og tråkker ei flis så langt inn under foten at jeg må til legen for å få den fjernet. ER det noe rart jeg har blokkert det ut…hahaha.. Men nå kom det altså ramlende tilbake i hodet mens jeg skriver. 

Mai: 80 talls konsert i telenor arena – vi dro avgårde med rullestol og hubba bubba. Slitsomt, men kjempegøy. Fant verdien av å ha handicap bevis da vi bare viftet litt med det til politiet og fikk svinge rett inn til enkle og fine parkeringsplasser – alfa og omega for å få en god opplevelse. Hengekøya skulle også henges opp og i første forsøk ramler jeg ut og brekker halebeinet – selvsagt!!! Ny levegg kommer opp på verandaen og vi (jeg) innreder og lager det koselig og fint. Her tilbringer vi alt av fine ettermiddager ut over sommeren – SÅ digg!! Vi er en tur til Sunnaas og mer enn et par turer til Ahus … resten av året skal vi komme til å vente på svar. 

Juni: NÅ skjer det ting! Lån kommer på plass, snekker materialiserer seg og vi starter på oppussing av badet med alt det innebærer av avgjørelser og innkjøp, endringer, planlegging og nye innkjøp, retur av varer og rydding, sjauing av søppel og skrot. Vi har en vidunderlig tur til Hvaler hvor vi fikk oppleve den norske skjærgårds sommernatten på sitt beste. Deretter to hele uker i Hellas – DET skal vi gjøre igjen – både Hvaler og Hellas takk <3

August: Livet er i limbo og huset står på hodet pga oppussing. Bilen streiker – IGJEN (glemte å fylle det inn lengre opp) og ting begynner å bli aldri så lite kaotisk. Flere turer til søppelfyllingen med riviningsmaterialer, låne bil og overnattingstur med jobben som måtte koordineres med pass av Vidar nattestid. Mye styr med hjemmesykepleien denne måneden da alt av papirer har forsvunnet fra huset vårt – hvor alle listene med blodtrykksmålinger har blitt av vet ingen. Medisinlister ble blandet, leger blandet seg inn der de ikke skulle og det hele ramlet ganske enkelt sammen. Etter mye styr, møter og flere sinte telefoner var vi tilbake til normalen og alt gikk heldigvis bra. Hva vi gjør med legen vet jeg ennå ikke. Det burde vært meldt inn til pasientskadenemda – men da må hodet mitt være klart for det… enn så lenge venter vi litt. Det gikk bra… heldigvis!!

September: Badet er ferdig….juhuuuu <3 Samtidig starter vi med en massiv opprydding, oppussing på jobb. Resten av høsten er tåke for min del. 

Oktober…. *tåke* Vi starter med oppussing i 2. etg. Planen er å flytte soverommet ut av spisestuen og opp i andre etasje der vi har soverommene. Det rives, handles, planlegges og diskuteres. Egentlig ganske lik juni…hehe… Kneip inn og fikk tid til en liten Oktoberfest i Smia sammen med Vidars mc venner. Og jammen fikk vi ikke tid (overskudd) til et Halloween party også – og med det var Kjartan og Hildur født (våre alias for kvelden). En ustyrtelig morsom fest og så vidunderlig deilig å slippe å være seg selv en kveld…hehe… Please inviter oss neste år også!

November: Planlagt tur til Albir, og jeg er utslitt. Tanken på å reise er ikke god, men vi kom oss avgårde. Det ble en kjempeflott tur. Deilig å komme seg bort fra høsten og å se noe nytt. Vidar koste seg med å oppdage glemte steder og det hele gikk aldeles perfekt. Det ble ingen avslappende tur, men vi skal gjøre det igjen om vi får lov 🙂 Disse turene er viktige for å gjøre hverdagen tålelig <3 Vi flytter inn i 2. etg igjen og jeg bærer klær og møbler etter beste evne opp den trange trappa. Ny garderobeløsning til Vidar og et helt eget rom til meg. 

Desember: siste krafttak med rydding. Kontoret får  et gulv igjen – det var gjemt under kasser, klær og sko. Vi rydder rundt huset (fremdeles betyr vi – jeg) og julen sniker seg sakte og sikkert inn i huset. I år fikk jeg til og med tid til å lage noen dekorasjoner og gjøre det litt ekstra koselig. Julekvelden ble feiret sammen med familien min. Romjulen fyltes av familieselskaper og lystig lag med venner. I kveld på årets siste dag fyrer vi opp panna med pinnekjøtt og åpner ei flaske med sjampis eller to. 

Vi har mange planer for det nye året, ingen forsett, men planer. Vidar skal opp og gå mer – det har blitt nedprioritert så langt. Planen er at han skal klare å gå fra Dragsjøhytta til Fjuk til neste høst – kanskje til og med begge veier. Det er langt og mye bakke så vi får se. Ellers er en ny Hellas tur satt inn i kalenderen og der skal Vidar også klare å gå mer enn i fjor. Vi starter nytt lokallag i hjemkommunen LHL Hjerneslag og der skal vel jeg (og Vidar) gjøre mye av jobben. Dette er noe vi ser veldig frem til og synes det skal bli både spennende å få det til og håper på å møte mange andre med lignende livssituasjon, 

Vi vil ha MER i det nye året. Mer trening, mer sunn mat, mer moro, mer reiser, mer venner, mer opplevelser og mer overskudd. Hvor mye mer er ikke så nøye, bare det blir mer enn i fjor. 

Vi ønsker alle våre venner, vår familie, våre bekjente og alle kjente og ukjente hjelpere der ute en flott nyttårsaften og et fremgangsrikt nytt år. Måtte det inneholde kjærlighet og fred, glede og undring <3

En ekstra nyttårshilsen til alle Superhelter der ute – dere som er pårørende, tar andres liv og helse i vare og lever deres liv for at andre skal få en sjanse på et nytt og verdig liv etter hjerneskader – min største beundring til dere alle. Superhelter <3

 

 

4 kommentarer
    1. Fy faaaaaaaader, ALL RESPEKT!!! Du also….. Eg meina….. STÅL!!! Eg har sånn respekt for deg / dokke at eg hakje ord! Og enda skal dokke stå på frivillig i lokallag for LHL. Eg kan ikkje sjå for meg bedre personer til å gjere det. Men gud. GUD!!!!! Og din autensitet Ann Selfie… Eg berre elskar det. Eg elskar DEG. Du er et lys i verden rett og slett. Og eg elska også de forrige innlegget ditt. Et lys er du. Et LYS. <3  

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg