Prosjekt matlaging …

Vi har tenkt lenge at det er på tide at Vidar lærer å lage litt mer enn brødskiver, men jeg har holdt litt igjen. I går gikk det opp for meg hvorfor. Han har ikke vært redd for å skade seg. Nå derimot har frykten for å skjære seg eller brenne seg dukket opp igjen – så nå vet jeg at han er klar. 

Så da satte vi igang – første oppdrag var å varme ferdig pizza i stekeovnen. Lett som en plett, sier du sikkert. Meeeen … tja…. ikke fullt så lett når du ikke helt har tankene med deg, må bruke venstra når du er høyrehendt og sliter med å ha fokus på mer enn en ting om gangen. Jeg tenkte at dette var en perfekt situasjon for å vise alle våre lesere hvor utfordrende det kan være for en slagrammet å mestre selv de enkle ting i begynnelsen. Jeg skriver våre, for denne bloggen er vårt prosjekt. Dvs jeg skriver, mener, leser høyt – og Vidar sier ja og nei alt ettersom hva han mener om innholdet. 

Men tilbake til matlaging – steking av ferdigpizza. Vi begynner på begynnelsen – å slå på ovnen. Det er to brytere som skal vris på og vi møter umiddelbart på et problem. Han ser ikke hva som står på bryteren. Da er det vel bare å ta på seg briller da, tenker du sikkert. Nok en gang ikke så enkelt – for Vidar kommer ikke på at han har den muligheten. Etter et par hint fra meg kommer han på at han trenger briller – men hvor er DE?? Samtidig minner jeg ham på at platene i ovnen kanskje burde vært tatt ut før han setter på ovnen – med det resultat at hjernen hans går i overload. EN ting om gangen er du snill!! Brillene blir lokalisert, platene tatt ut av ovnen og ovnen slått på. Greit nok??

Men Vidar?! Skal du steke pizza på rist eller plate? Rist hadde han tenkt. Så kom en samtale som handlet om hva som skjer om det renner ost over kanten på pizzaen, gjennom risten og ned i ovnen. Vidar får tenkt seg litt om og deretter måtte risten ut av ovnen. Skal du legge pizzaen direkte på stekeplata?? Nei, søren og, bakepapir kanskje? Men hvor ligger det?? Etter litt tenkning finner han den rette skuffen, får lagt bakepapir på plata, pakket pizzaen ut av plasten (KJEMPEVIKTIG å huske å ta av plasten…hehe) og satt den frosne pizzaen på plata. 

“Kan ikke du sette den inn i ovnen?”, spør han meg. Han er redd for å brenne seg. Men nei, her var det lite hjelp å få. Skal du lære det, må du gjøre det. Jeg står ved siden av og rettleder. Første forsøk må avbrytes, han har ikke lukket ovnsdøren langt nok opp og faren for å brenne seg var plutselig litt mer reel enn hva som var komfortabelt. Men, han oppdaget dette ikke selv. Så jeg stepper inn og ber ham stoppe. Heldigvis er han såpass med i prosessen nå at han har fokus på det jeg sier og kan stoppe i tide – slik har det ikke alltid vært. Så, setter fra seg pizzaen på benken igjen, bøye seg ned for å åpne døra mer. “HEY!!!” Pass deg nå – du kan ikke ta på komfyrdøren med fingrene både på utsiden og innsiden, innsiden er VARM!! Phju, nok en ulykke avverget. Nytt forsøk, litt skjelven, men pizzaen ligger pent på plata og plata kommer inn i ovnen. Så … hvor lenge skal den steke? Han tenker selv og stiller spørsmålet. DET er også en ganske ny egenskap som har kommet tilbake – Oh Lykke! Jeg svarer at en så liten pizza kan være ferdig på alt mellom 10 og 20 minutter, det kan være lurt å sjekke etter 10 minutter. 


Dette krever både styrke og presisjon – ikke lett å bøye seg ned og samtidig få plata på plass i ovnen uten å miste pizzaen i gulvet eller brenne seg. 

15 minutter senere må jeg minne ham på at han har noe i ovnen. Å få pizzaen ut av ovnen byr på ennå flere utfordringer. Har du husket at du trenger grytekluter? Hvor finner du de? Sjekk at du har godt tak i plata før du løfter? Jeg står på sidelinjen og “kommanderer”, forsøker å la ham tenke litt selv først. Hva trenger du nå som du skal ta maten ut? På første forsøk kommer plata ut av ovnen, men han har ikke gjort klar plass til den på benken så plata må tilbake i ovnen. Hvorfor sier jeg ikke til ham at han må rydde benken før han begynner? Jo, du lærer svært lite av å bli fortalt.Den aller beste måten å lære på er å få lov til å oppdage tingene selv!! Og målet mitt er å la ham oppdage mest mulig – uten å ta skade. Så da er han i gang igjen, først rydde benken og så kommer pizzaen ut av ovnen. Største utfordringen blir å få maten over på tallerkenen. Pizzaen er varm, plata er varm, tallerkenen står på kanten av benken og han bruker i hovedsak bare en arm, Vi havner i en liten dialektutfordring da jeg hadde overmot nok til å kalle tallerkenen for fat – og Vidar mister fokus. Fat? Hvilke fat?? Okay, tallerken! To forsøk der også og SÅ er maten servert. Han klarte det! Godt jobba!! Ingen brente fingre. 


Hmmm … dette var kanskje ikke så lett det. Her var det mye som var varmt. 

Som dere ser, hvert enkelt steg i prosessen er en utfordring i seg selv. Det er mye som skal tenkes på som vi tar for gitt og det handler om mye mer enn ren kontroll over fysikken. Prosessen går sent, den settes tilbake og må igangsettes igjen, prøving og feiling. ALT må læres på nytt og noe må læres på nytt og på nytt før det sitter. 

Vi er på vei mot selvstendigheten og en dag der fremme klarer Vidar alle disse hverdagslige tingene igjen – uten tilsyn. Jeg er helt sikker på det, for jeg ser hvor mye han vil og jeg ser hvor godt han utvikler seg. Noen tryllekunstner på kjøkkenet blir han aldri, men det var han ikke før heller. Eller, kanskje han kommer til å overraske oss begge om noen år. Om det blir til at han selv bare må varme maten jeg lager til ham så har vi kommet langt uansett. Da er han ikke lengre så avhengig av andre og kan gjøre flere egne valg for sin egen del. Jeg ser frem til at jeg både kan reise bort og vite at han kan varme seg litt mat – OG til å komme hjem til ferdig middag 🙂 


Dette smakte fortreffelig <3

Veien vi går på er ulendt og full av svinger, stup og trange daler, men den går fremover 🙂 Sammen skal vi klare dette. For tross alt, disse dagene vi lever, med rehabilitering og utfordringer, det er livet vårt. Livet ligger ikke på lur og venter på oss en dag der i fremtiden, livet er her og nå. I dag levde vi nok til å varme en pizza <3

#mestring #mat #matlaging #LHL #hjerneslag #hjerneblødning #rehabilitering #ergoterapi #omsorg #pårørende #samliv #kjærlighet #livet

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg