Møteplass oteren min … som skulle gjøre livet så stort …

De som kjenner meg vet at jeg er litt over normalt aktiv på facebook og i motsetning til mange motstandere så elsker jeg sosiale medier. Hvorfor i alle dager skal vi ikke ha kontakt med andre mennesker via internett? Det minner meg om alle somrene i barndommen i ei lita bygd ute ved Stadt, hvor gamlekarene satt på sine stoler utenfor butikken og delte sladder, spurte og grov når det kom kunder, visket og tisket når de forsvant rundt svingen. Eller han som satt i huset langs veien, med kikkerten synlig i kjøkkenvinduet – for å se hvem som gikk forbi. Jeg tror faktisk at selv uten facebook og twitter så var det mange som visste hva naboen mente om både katter og hunder – og hva de spiste til middag. De hadde ikke behov for sosiale medier, jungeltelegrafen gjorde jobben. I dag er småbutikkene borte, vi går ikke, vi kjører til butikken og vi møter bare sjelden på folk vi kjenner når vi drar på senteret. I alle fall er det sånn for meg. Jeg bor langt “hjemmefra” og synes det er så koselig å titte innom facebook – se og høre hvordan det står til med gamle skolevenner – eller en tidligere kollega for den saks skyld. Når det er sagt så tror jeg vi mennesker har en urnysgjerrighet iboende oss – og det er på moten å heve seg over den, fornekte at den finnes. Jeg omfavner den, ja til og med dyrker den til tider – jeg er både nysgjerrig og lite privat – deal with it!!

Så når jeg skulle finne meg en kjæreste så var det kanskje ikke så underlig om dette også hendte på nettet. Laddet opp en profil på møteplassen.no og hoppet i det med begge ben og alle fire armer. At det skulle ta 4 år hadde jeg ikke trodd – eller kanskje var det derfor det tok så langt tid – fordi jeg ikke trodde nok på det?? Ja ja, nok psykologisering. Jeg velger heller å tro at at det var sånn det skulle være. Jeg skulle være singel, vente på Vidar – og en dag dukket plutselig Vidar opp på møteplassen med et lite Hei. Jeg, overfladiske meg, tittet på profilbildet hans og tenkte: Nei!!! Kategoriserte ham bort, ikke noe for meg. Men, jeg hadde ikke så mye annet å gjøre denne kvelden. Tidligere hadde jeg vært ganske konsekvent med å ikke opprette kontakt med de som bodde innenfor den kommunen jeg bodde i. I tilfelle det skulle være en psyko fyr jeg ikke ble kvitt igjen liksom. Best å holde de litt på avstand…haha. Men så var det denne lediggangen da, jeg kjedet meg denne kvelden. Så samtalen startet – og bak bildet jeg ikke likte skjulte det seg en veldig hyggelig mann. 

Fire dager senere hadde vi vår første date. Jeg må innrømme at jeg fremdeles brukte ham som “tidtrøyte” og etter flere år med dating så dro jeg på date, fordi jeg hadde et par timer til overs, fordi jeg kjedet meg, fordi jeg syntes han virket ordentlig – og fordi jeg hadde bestemt meg for å se bort fra at jeg ikke likte bildet på profilen hans. Så pass hadde jeg lært gjennom dating, at profilbildet kan lyve – begge veier. På kafeen satt det en velkledd og gjennomtenkt mann med meninger og syn på ting, som oppførte seg skikkelig og som virket genuint interessert i å bli kjent med meg. Og når daten var over og vi gikk hver til vårt – og han, MC duden, “kledde på seg” en pitteliten Smart bil og kjørte bort, DA tenkte jeg at denne mannen – han faker ikke. Tre timer senere kom tekstmeldingen: “har du lyst til å være med på en spasertur i morgen?” Svaret mitt ble et ubetinget Ja og ut på spasertur dro vi allerede neste dag.  

Vi ler fremdeles litt av denne andre daten, hvor vi etter å ha gått en tur ble stående utenfor bilene og snakke, i timevis, grov med tærne i grusen, ble tvers gjennom iskalde i høstlufta – og ønsket at det ikke skulle ta slutt. Flere turer senere – og en middag – kysset han meg forsiktig på kinnet i det han gikk forbi meg. Jeg sitter her i dag og kjenner avtrykket av leppene hans på kinnet fremdeles – og skjønner at vi fant noe veldig spesielt denne dagen på møteplassen.no. Vi fant faktisk kjærligheten. 


To Nestenkjærester på tur. Det aller første bildet av oss – en silhuett laget av billysene fra en passerende bil. Et øyeblikk foreviget …  
 

Det som ikke bryter oss i stykker gjør oss sterkere sies det. Jeg vet ikke hvordan ting hadde blitt om jeg og Vidar hadde hatt et langt forhold bak oss på det tidspunktet han fikk hjerneblødningen. Jeg vet ikke om vi fremdeles hadde vært kjærester i dag om han hadde fått forbli frisk. Det jeg vet er at vi er så nære som det føles mulig. Vi har møtt det eksistensielle sammen, fått kjenne på vår egen veldig reelle dødelighet så alt for tidlig i forholdet vårt. Det ble bare 6 måneder og en uke sammen før jeg nesten mistet ham til hjerneblødningen. Jeg vet at selv om han er ved min side, om jeg ligger i hans armer, så er det ikke sikkert vi rekker å ta farvel eller fortelle hverandre at vi “elsker oss” herfra og til himmelen, om noe fryktelig skulle skje. Så vi sier det hele tiden, gang på gang, jeg elsker deg. Vi viser det til hverandre gjennom kjærtegn og blikk. Vi klemmer på hverandre hele tiden, snuser duften inn – og så takker vi for at den andre er her og kjenner på takknemligheten over å få lov til å elske og bli elsket. Om det blir en måned eller 40 år til vi skal være sammen, så skal vi gjøre dette skikkelig. Jeg lette etter en kjæreste å tilbringe tiden min med – og det skal jeg gjøre. Vi fant det vi lette etter, vi har overlevd og kommet styrket ut fra helvete sammen. Nå skal vi flyte videre nedover livets elv sammen – som to otere, hånd i hånd. Om den ene oteren halter litt og er litt over normalen glemsk – har ingen ting med styrken på  kjærligheten å gjøre. 

… og jeg som ikke likte profilbildet … jeg synes han er den mest fantastiske mannen i hele verden 🙂

Elsk !!!

 

 

#LHL #hjerneblødning #hjerneslag #pårørende #kjærester #kjærlighet #forelskelse #omsorg #pleie #helse #date #møteplassen #samliv #oter #jegelskerdeg

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg