Først et kyss … så et til ….

Når jeg sier at Vidar, kjæreste og samboer, har måttet lære alt på nytt etter hjerneblødningen – ja så snakker vi faktisk om ALT – til og med noe så enkelt som et kyss … så i dag skal jeg snakke om noe som er ørlite tabu – eller i alle fall litt kleint. 

At Vidar skal lære seg å gå igjen er en selvfølge – ikke bare skal han lære å gå, men han skal lære å gå med en halv kropp som hverken har normal motorikk eller normal sensibilitet. Vidar kjenner ikke at foten treffer underlaget, så for ham er det helt essensielt at han ser hvor han setter foten. Han har måttet lære å gå på do igjen – og det tar tid – faktisk driver han fremdeles å lærer det. Han skal lære å tenke logisk, lage planer, gjennomføre oppgaver, huske avtaler, bruke verktøy og teknologi –  og å håndtere følelseslivet sitt som ikke lengre er slik det var. Det er så mye som skjuler seg etter en slik skade – og Vidar fikk i tillegg blødninger i Thalamus området i hjernen – et veldig viktig område – nemlig hjernens sentralbord. Resultatet er at det er et stort spekter av skader. Her i bloggen ønsker jeg også å fortelle om alt dere ikke ser av utfordringer vi lever med – og som er en minst like stor del av rehabiliteringen. Èn ting er å leve sammen med en som har store bistandsbehov – men hva med å være kjæreste?!

Har det noen gang falt deg inn at du kan glemme evnen til å kysse? Altså sånn rent motorisk sett? DET er fullt mulig og for Vidar var ikke det å kysse lenger noen selvfølge etter hjerneslaget. For det første fungerte ikke motorikken i munnen som før – og for det andre var følelsen i halve ansiktet, munnen og tunga borte. Du kan jo prøve – dra til tannlegen og få en skikkelig kraftig bedøvelse i halve munnen – og så dra hjem og forsøke å ha en romantisk aften med din kjære. Legg på en skikkelig dose hukommelsestap og en stiv nakke som knapt kan vris. Lykke til sier jeg bare … haha… Ja vi ler av det. Vidar husker ikke noe fra den første tiden så jeg fungerer som hans historiske dokument. Det som skjedde mellom oss de første par månedene – det er det bare jeg som husker. Og jeg husker veldig godt det første kysset etter han kom ut av respirator. Det tok litt tid før jeg våget meg frem med et lite kyss på munnen for han hadde en alvorlig lungebetennelse – og jeg var livredd for å smitte ham med noe. Grunnen til at jeg husker det var ikke fordi det var så bra – kanskje tvert imot. 

Vårt aller første kyss etter hjerneslaget var på ingen måte et fantastisk øyeblikk. Det var pitte lite og jeg fikk ingen motsvar fra leppene hans, han stirret på meg uten en lyd og bare tok imot. Jeg følte meg som en overgriper. Heldigvis var språket hans blitt så pass at jeg var sikker på at han svarte riktig på ja og nei, så jeg la til et spørsmål. “Kan jeg få lov til å gi deg et lite kyss?” Vidar svarte ja og det glimtet til i øynene. Allerede på neste forsøk så var det en ørliten bevegelse mot leppene mine. Det var likevel som å kysse et nyfødt barn. Nå i ettertid tror jeg ikke han på det tidspunktet husket å ha kysset meg før – en ganske guffen tanke – faktisk tror jeg ikke han husket å ha kysset noen som helst før akkurat da. Men han må jo ha likt det – for han ville jo ha mer:) I dag husker ikke Vidar at han har glemt noe i den perioden han har vært syk – så for ham så har vi alltid kysset og vært kjærester lenge. Jeg derimot husker veldig godt at han både har glemt meg, forelsket seg i meg på nytt – og at han har lært seg både å kysse meg på nytt og å være intim. Kroppen og hodet hans måtte restartes også på den måten. Vi måtte gjennom de første små nuss og vi (eller jeg, for han husker det som sagt ikke) måtte gjennom den heller klamme følelsen da jeg jeg første gang forsøke å gi ham et lite hint av tunge – ingen respons – bare død, våt tunge mot min. 


Come on baby – remember me … ? *kyss*

Ikke Søren om jeg hadde tenkt å gi opp – og sakte, men sikkert kom han tilbake. Litt begynte han å huske på nytt – og litt lærte han på nytt. I lang tid var følelsen nedsatt, men i dag opplever han ikke at det er så delte følelser på tunga og leppene som før. Tungekyssene var kjempeflott trening for motorikken i munnen – DET hadde jeg ikke tenkt på før her om dagen så da ble jeg ekstra glad for at vi faktisk gjordet det. I lang tid følte jeg at jeg kysset en annen enn den Vidar jeg hadde forelsket meg sånn i. Han responderte ikke slik han gjorde før. I dag er jeg glad for at jeg holdt ut for nå, et år og ni måneder etter hjerneslaget, kysser han meg like dypt og inderlig som før – og jeg trenger ikke på noen måte å være den som tar initiativet først. 

Det er sårt når kjæresten glemmer deg og alt det intime dere har hatt sammen –  jeg skal love deg at du får deg en oppvekker når du etter å ha hatt en lidenskapelig stund får høre at han tror dette er første gangen vi har gjort “det”. Ikke kult ass …. Og ikke hendte det bare en gang heller. Selv om jeg vet at ting ikke er slik han opplever dem så er det like fullt hans opplevelse der og da. Han kunne ikke noe for det – og jeg har på ingen måte tenkt å laste ham for å ikke huske, men jeg må innrømme at jeg føler meg litt pinlig naken rett og slett. Som jeg har fortalt tidligere så har jeg blitt langt ut over normalt god på å svelge kameler – og det gjør jeg også i slike tilfeller. Ned med den hårette kamelen og på med et stort smil  – og gi ham et nytt kyss. Jeg velger heller å fortelle ham historien om da vi gjordet det sist – og det kan jo være både morsomt, lidenskapelig og kleint…haha.. 


 

I dag husker han fra et kyss til et annet heldigvis – og det blir færre og færre kameler på meg – bra i grunn for jeg er grundig lei av å spytte kamelhår. Det har tatt tid og det har tatt besluttsomhet og det har tatt mer enn et par tårer, men endelig er det slutt på kamelhårskyssene  <3  Når kvelden kommer kryper jeg inn i armkroken hans og får et kyss som får kamelhårene i magen til å krølle seg.

#LHL #hjerneslag #hjerneblødning #rehabilitering #samliv #helse #kjærester #kyss #mestring #nyttliv #sammen #kamelhår

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg