Søndag – og jeg elsker taust og inderlig …

Vidar sov 12 timer i går natt og våknet med smerter i ryggen. Faktisk var de så ille at det tok ham en halvtimes tid å få kroppen i så god stand at han kom seg ned trappen. Deretter spiste vi frokost i stua og han tok en dusj.

Resten av formiddagen satt vi i solveggen med unntak av at jeg trumfet gjennom at han skulle gå en runde rundt huset – for å kjenne på det å gå i litt ulendt terreng igjen. Så ulendt som det kan bli på ei gressmatte. Han stablet seg av sted og gikk den lille runden – det kostet ham en del i dag for han er sliten. Turen tok vel knapt et par minutter så det er ikke lange biten.

Siden gåtrening er første pri for tiden så klarte jeg senere på dagen å overtale ham til å forsøke å gå en tur langs elva – men formen er på ingen måte på plass i dag. Forrige gang passerte vi hele 30 lyktestolper på turen – denne dagen klarer han bare 9 og da er det helt slutt – foten subber i bakken når han går. Scenen som utspant seg i solnedgangen var for vakker til å utelate fra bildesamlingen og jeg fikk stablet Vidar i vannkanten for et lynraskt bilde. Da var han så sliten at han måtte støtte seg til benken for å holde seg oppe – det ble et vakkert bilde – som setter ting i perspektiv. Vakkert og sårt på en gang. 

Til middag ble Salat á la Mor blander rester fra kjøleskapet og så var den dagen over. Etter middag blir det stille i stolen hvor Vidar sitter og snart dupper han og sovner slik han ofte gjør. Halvannen time senere sover han fremdeles sittende i stolen i stua. Utslitt av dagens “strabaser”. Fatiguen tok ham i dag. 

Det er ikke mye som skal til for å tømme energilagrene de dagene hvor han møter litt motstand. Det være seg en ekstra og ny oppgave eller at han har smerter – og noen dager er det bare tomt fra starten av. Kjæresten min – jeg skulle ønske at jeg kunne fikse alt og at du ble deg selv igjen. 

Det gjør vondt å se hvor sårbar han har blitt. Kjærestehjertet skal tåle mye når hjerneslaget rammer. Man får bare lyst til å plukke ham opp og holde ham inntil seg for evig tid noen ganger. I morgen er det sikkert litt mer energi. I mens sitter jeg her, stille som ei mus for ikke å vekke ham, og skribler ned morgendagens lille blogg. Skulle vært på do for en time siden og verandadøra er åpen og slipper inn kaldere og kaldere luft etterhvert som sola forsvinner. Men her sitter jeg altså – og elsker ham så høyt at hjertet kan briste. 

Følg oss gjerne videre gjennom bloggens facebook side også. 

 

#LHL #LFS #hjerneslag #hjerneblødning #afasi #rehabilitering #pårørende #fatigue #sliten #energi #blogg #søndag #sove #helse #natur #solnedgang #hjernen #hjernehelse #sykepleie #omsorg #samliv #kjærester #iloveyou

16 kommentarer
    1. Dette var veldig trist å lese, sitter med klump i halsen og frysninger over hele kroppen. Sender dere en varm klem og ønsker han god bedring både for han selv og for deg <3
      Håper dere får en fantastisk fin uke <3

    2. Henriette Thorkildsen:
      Hei 🙂
      Sånn er det noen dager – heldigvis er vi så absolutt på et godt sted i forhold til alt som har skjedd 🙂 Her går det fremover de aller fleste dagene:)
      Ha ei flott uke du også <3

    3. Nora Piscopo: Takk for omtanken Nora 🙂
      Det går opp og ned – men mest opp 🙂 Akkurat nå har han en litt dårlig periode, men vi skal reise oss fra denne også. Livet med hjerneslag er ikke for pyser 🙂 Ha en flott dag <3

    4. Gina Elena: Hei Gina. Ja slike dager er heldigvis ikke i flertall, men livet blir nok aldri som før. Vi jobber på og går en dag og en lyktestolpe lengde om gangen. Vi har alle planer om at vi skal finne tilbake til en mer normal hverdag. Takk for omtanken og klem tilbake 🙂

    5. Dere er så sterke begge to, og enda sterkere sammen! Jeg beundrer dere begge to!!! <3
      Lurte også på hva slags kamera du bruker :)?
      Klem

    6. Iren: Tusen takk Iren <3 Du fortjener like mye beundring tilbake - bare så du vet 🙂

      Jeg bruker faktisk iphone - men vurderer å begynne å bruke et speilreflekskamera. Synes du de er bra eller dårlig??

      Klem

    7. Ååå, syns du tar veldig fine bilder :).
      Jeg bruker et gammelt speilreflekskamera, men de er så tunge så jeg ville heller gått for et godt kompaktkamera hvis du skal kjøpe et nytt :).

    8. Iren: Det var jo hyggelig Iren 🙂 Jeg tar mye bilder så jeg synes ikke at kvaliteten er så veldig bra med mobilen – men det funker og er lett å ta med seg rundt om. Du har jo også veldig flotte bilder Iren 🙂

    9. Bare hyggelig 🙂
      Jeg lever jo med nevrologiske plager selv, så jeg vet litt om det du beskriver, selv om det blir litt ulike tilstander. Jeg har lært meg å glede meg over bittesmå framskritt, og det virker det som om dere også gjør.

    10. snuppa73: Ja vi må bare glede oss over hver eneste liten ting. Fremskritt er fremskritt – og det behøver ikke være stort for å føles stort <3 Ønsker det alt godt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg