Store jenter gråter også over små ting …

Skal jeg tørre å fortelle det? At jeg har det sånn? At jeg midt i voksenlivet har følelser som man egentlig burde lagt fra seg etter puberteten. Jo, jeg tar sjansen. For sannheten er at jeg HAR det sånn. Jeg blir lei meg over noe som er helt dagligdags og lite, men som for meg har fått en stor symbolsk betydning – når det forsvant. 

Sannheten er at jeg – ei dame som straks fyller 50 – kan bli kjempe lei meg for noe så trivielt som en facebook kommentar? Jeg snakker ikke om om negative kommentarer eller mobbing – tvert i mot. Jeg blir bare så forferdelig lei meg, noen ganger, når jeg ser andre får hjerter og fine meldinger fra kjæresten sin.

Jeg som har en kjæreste som elsker meg høyere enn høyest – som står midt i min største forelskelse. Som har en kjæreste og samboer gjør og sier ting på en slik måte at jeg tror på følelsene hans. Jeg tror faktisk at han synes jeg er ei ålreit dame. Hvorfor da sippe over noe så pinlig som en sms eller facebook kommentar? Jeg har gått mange runder med meg selv før jeg velger å skrive om dette. Men når alt kommer til alt så tror jeg det er viktig å fortelle – for jeg er ikke alene om å ha det slik. Det er bare så usynlig lite og dumt å snakke om. Likevel er det så stort og sårt når jeg først lar det komme innpå meg.

Å være kjæreste og samboer med en person som er slagrammet er veldig annerledes enn å være i et forhold med en “frisk” person. Vidar ER i bunn og grunn frisk nå – friskere enn på mange år faktisk. Likevel har han skader i hjernen som påvirker både hans personlighet, oppmerksomhet og kognitive evner. Alt fra tenkning til utførelse er rammet. Derfor er det ikke lenger naturlig for Vidar å tenke over at jeg har behov for anerkjennelse eller kjærlighetserklæringer. Han kommer rett og slett ikke på det. Ikke husker han sist han sa noe til meg om det heller – og i noen tilfeller mener han virkelig at han HAR proklamert sin kjærlighet – bare at jeg ikke har hørt det. Jeg har en opplevelse av at det er mye som foregår på innsiden av hodet hans som aldri kommer ut – og som han tror er utført på utsiden av hodet. Vi har ledd en del av dette – at han tror han har gjort og så har han bare tenkt. Vi har vel surmullet litt over det  også – begge to. Men det er jo ingen big deal – vi vet jo begge to årsaken til at det skjer – det er ikke noe ondskap eller uvilje som utløser det.

Likevel – sist Vidar var på Sunnaas – så tenkte jeg at NÅ skulle vi få draget på smsene – endelig skulle jeg få en melding fra ham helt uoppfordret. Han har jo øvet på det hjemme og sender nå og da et kort svart til en venn eller ergoterapeuten. Det er vel ikke til å stikke under en stol at han skriver minst mulig og de fleste svar består av enkelt ord som JA eller OK. Likevel tenkte jeg i mitt stille sinn at NÅ ville han savne meg grusomt og sende meg flotte “god morgen meldinger” og et jeg elsker deg som signatur. Nada! Ikke noe! Total taushet! Til slutt sendte jeg ham en melding selv – dag 4 – ønsket ham en fantastisk dag og slengte med både kjærlighetserklæringen og et kyss eller to. Og så satt jeg her og ventet – forgjeves. Da jeg kom for å hente ham hjem dagen etterpå spurte jeg om han hadde fått en sms fra meg – og han måtte tenke litt før han husket at det var noe. Hva jeg hadde skrevet husket han ikke i det hele tatt og at han skulle svare hadde han på ingen måte tenkt på. Han ser det selv i ettertid og synes det er leit at han ikke kommer på det, men der og da er det bare en ting som skjer og som ikke (dessverre) går nevneverdig inn på ham. Om jeg skriver at han skal ringe meg, at jeg elsker ham, svar da, svar da, svar da, huset brenner – ja så forventer jeg fremdeles ikke noe svar dessverre. 

Facebook er et helt annet tema – der er han bare inkognito gjennom meg. Alt av passord og mailadresser er long lost i det store hukommelses hullet i hodet hans – og vi kommer oss ikke inn på profilen hans. Å bruke pc er også en utfordring – han kommer ikke på hva han skal bruke den til og blir stort sett bare sittende der uvirksom. Så å gå inn på facebook er ennå ikke noe som er aktuelt for ham. Alle mine kommentarer om han, og til ham, må leses opp – og forblir ubesvart på nettet. 

Det hadde vært så hyggelig å få en melding fra ham – en helt ubetydelig liten greie uten viktig innhold – som “husk å kjøp melk” feks. Og det hadde betydd all verden å få en melding om at han var glad i meg eller likte noe jeg hadde sagt, skrevet eller gjort – eller gitt meg en kommentar på et av mine bilder. Jeg vet ikke om det noen gang vil skje – men jeg håper det. 

Så der har dere det – denne halvgamle dama griner når andre får hjerter fra kjæresten i kommentarfeltet på facebook. Og hun griner en skvett når hun sender smser som hun vet forblir ubesvart – selv om hun vet at han elsker henne. 

Når han tar meg i armene sine, når han kommenterer fargen på øynene mine eller fasongen på lilletåa mi – så vet jeg at han elsker meg. Han sier det ofte, men jeg trenger kanskje høre det mye oftere enn alle andre – for jeg lever i en annerledes verden enn alle andre kjærestepar og jeg får ikke de samme bekreftelsene som andre gjør. Fremdeles husker han ikke datoen jeg er født og han har ikke sendt meg en sms uten om når vi øver – på snart to år. 

Love sms

Det er sånn en liten og helt vanlig ting som vi alle bare er vant til er der – men jeg lover deg at du merker det når det ikke lenger er der. Jeg koser meg med å lese de gamle smsene som gikk mellom oss før han ble syk – de er noe av det kjæreste jeg eier – og drømmer om den dagen han selv bestemmer seg for å sende meg en melding helt av seg selv. 

Om du vil kan du følge bloggen på facebook.

 

#LHL #LFS #afasi #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #kjærester #blogg #samliv #helse #hjernehelse #psykologi #sms #mobil #telefon #tekstmelding #skrive #lese #huske #rehabilitering #trening #mestring #jegelskerdeg

 

8 kommentarer
    1. Ååå, kjære deg! Du er en beintøff dame og jeg kan prøve å sette meg inn i din situasjon og føle på det du føler. Det må være vondt for deg og det forstår jeg så veldig godt!! Hvem vil vel ikke ha oppmerksomhet fra sin kjære, alle vil bli satt pris på!!! Ihvertfall når man gjør så mye som deg <3 ikke gi opp, en dag kommer kommentarene på facebook og smsene tikkende inn <3

    2. Iren: Tusen takk Iren <3 Han elsker jo meg over alt så jeg burde jo ikke bry meg om det. Men det hadde vært fint om han en dag kunne bruke samme kommunikasjonskanaler som andre. Det kommer nok skal du se 🙂 Jeg skriver om det fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det slik. Ha en flott dag <3 Jeg er ikke helt i form så vi kan ikke komme på møtet i kveld selv om vi begge hadde så veldig lyst til å få det til - vi sees neste gang.
      Klem

    3. Uff, det er så sårt når en føler at en ikke blir sett på den måten en trenger. Forstår veldig godt at det er tungt. Håpe det kommer seg etter hvert som har får trent seg opp. Klem

    4. Jeg har vært gjennom akkurat det samme som deg. Forskjellen er bare at det er 9 år siden min mann fikk hjerneslag. Man vil jo så gjerne at alt skal bli som før, men det tror jeg tar lang tid. Noen ting må man bare slå seg til ro med at det ikke blir som før- men ….man vil så gjerne.Hos min mann gikk det ut over balansen, så han kan ikke gå alene med krykker for da kan han miste balansen og falle. Jeg går ved sidenav og henter han inn når han får ubalanse. Det går greit, men lange turer blir det ikke. Ellers har han hatt stor fremgang med hukommelsen. Nå husker han like godt som før og og vel som det. Ellers er det meste blitt som før men jeg savner at vi ikke kan gå på tur i terreng og på ski. Vi har kjøpt tredemølle som vi har hjemme og det skal vi prøve å trene på hver dag, i håp om at balansen skal bli bedre. Han har også trening med kommunal fysioterapeut 2 ganger i uka sammen med 3 andre som har hatt hjerneslag. Vi gleder oss når vi merker fremgang og da feirer vi.😊 Ønsker dere lykke til og ta tiden til hjelp, så går det bedre for begge parter❤

    5. Margareth Nordhus: Hei på deg 🙂 Ja her feires det også all fremgang – selv de ørsmå detaljer. Det er viktig å ha fokus på det små for dette kommer til å ta tid. Vidar har også dårlig balanse, men det kommer seg sakte, men sikkert 🙂 Takk for at du tok deg tid til en sånn fin og lang kommentar. Ønsker dere også lykke til og Riktig God Påske 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg