En helt vanlig lørdag … toppen på lykke …

Lørdag og dagen har gått unna før vi nesten rakk å se den begynne – og for en gangs skyld har det føltes som en helt normal lørdag. 

Jeg har kaipitulert i forsøket på å gjenvinne hagen etter at den mer eller mindre har lagt brakk siden Vidar ble syk. Nå har jeg skaffet meg hjelp og i dag dukket det opp en mann med maskiner og pågangsmot – vidunderlig. Hagen har blitt helt overtatt av bringebær som vokser mellom to og tre meter til værs og skygger for all kveldssol – i tillegg er krattet et fantastisk tilholdssted for myggen. Selv er jeg hyperallergisk mot myggstikk og derfor DIGGER myggen meg. Jeg var så heldig å dra til syden sammen med ei venninne en gang og vi lå på samme rom – og i samme seng. Likevel dro hun hjem med 5 myggstikk og jeg med 98. SÅ nå er jeg veldig glad for å bli kvitt all kvisten langs gjerdet. Og så får vi så fin og god utsikt 🙂 Han er ikke ferdig ennå, så jeg skal skrive mer om det senere og legge ved før og etterbilder 🙂 

Deretter dukket ei venninne opp med en “liten” lånehund – om det kan kalles lite når det veier 40 kg. Fin er den i alle fall og for oss som er hundemennesker så kjenner vi på lysten til å skaffe oss en hund igjen. MEN … det blir ikke før Vidar kan støvsuge ALLE hundehår på egenhånd. Kos med hund i huset noen timer er det uansett. 

Deretter ble det en tur på Rema for å bunkre matlageret for neste uke. På vei hjem måtte jeg stoppe bilen et øyeblikk fordi radioen plutselig ikke fungerte – Vidar hadde trykket på “alle” knappene og så var vi gått fra dab til fm. Plutselig dukker det ei dame opp fra venstre og stuper inn i baksetet – “kjør meg til toget!!” peser hun og peker febrilsk mot stasjonen. Vi ble ganske paff, men togstasjonen var bare 200 meter borte i gaten så vi kjørte henne. Deretter stupte hun ut og løp mot stasjonen. Igjen satt vi begge og lurte på hva som hadde hendt – hvor kom hun fra og hva var greia med å måtte bli kjørt 200 meter??? Vi får bare håpe at vi gjorde en god gjerning og ikke at vi var medhjelper til et ran … haha …

I kveld har det blitt pølser til middag og så har vi gått tur langs hovedveien her. Vidar har hatt lyst til å gå der i lang tid, men jeg har holdt igjen – det er så mye trafikk og så smalt at vi ikke kan gå to i bredden når to biler passerer hverandre. Bratt er det også utfor kantene. MEN han ville så da tok vi en tur i dag. Tror han syntes det var gøy å gå på gamle veier igjen – for han har ikke gått denne ruta siden han ble syk. Selv har han ønsket å gå opp bakken litt lengre borte, men jeg har forsøkt å forklare ham at den er for langt unna – noe han hardnakket har benektet. Selvsagt skulle han opp brattbakken.Turen ble fin og det var lite trafikk – men vi kom aldri frem til brattbakken. Vidar kunne fortelle at han faktisk ikke husket hvordan veien gikk og at han forsto at han trodde bakken var nærmere huset enn den faktisk var. Vi finner stadig ut hvor mye som har gått på tverke i den hjernen hans. Man skulle tro at han visste avstanden -. siden vi kan både se veien og bakken fra huset vårt. 

Det ble litt over en km i dag – og så håper vi at det blir hundre meter mer i morgen 🙂 

Med ønske om en flott søndag til dere alle. 

 

Bloggen finnes også på facebook. 

 

#LHL #LFS #hjerneslag #hjerneblødning #goggen #utpåtur #rema #pårørende #vårihagen #risensnauzer #sammen #livet #helse #reabilitering #blogg #familie #heltvanliglørdag

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg