Aldri så galt at det ikke er godt for noe …

I dag er jeg bare så utrolig glad – sliten – og stolt. Jeg føler jeg har fått lov til å være med på noe så utrolig viktig – og noe som kan forbedre livskvaliteten for så mange – meg selv inkludert. Det kan høres fælt ut å si det slik, men hadde det ikke vært for at Vidar fikk hjerneblødning så hadde det gode som skjedde i går ikke skjedd. Det ville nok hendt før eller siden, men ikke akkurat slik det ble i går. Jeg takker Vidar, kjære samboer, for at vi sammen får være med på denne reisen og for ALLE de fantastiske menneskene vi møter underveis. 

 

I høst ble vi medlemmer av LHL hjerneslag – av en ren tilfeldighet. Deretter har ballen rullet og i dag står jeg som likemann innen hjerneslagområdet i LHL Nes, vi er med i nettverket LHL Hjerneslag Ung Oslo og får lov til å bidra for å opprette en lokal gruppe for slagrammede og pårørende. I går hadde LHL Nes kalt inn til et åpent møte for å se på ønsker og behov blant denne gruppen i vår hjemkommune og nærliggende kommuner. Et enkelt dialogmøte hvor de selv kunne få gi sin situasjon en stemme og møte likesinnede. Vi var veldig usikre på hvor mange som ville komme og jeg var litt redd for at det skulle bli bare meg og Vidar og en klase med druer. Allerede 30 minutter før møtet startet dukket førstemann opp – og så kom de en etter en. To ganger måtte bordet og sitteplassene økes i omkrets og til slutt talte vi 22 personer rundt bordet. 

Det tok ikke lange tiden før det summet i lokalet og vi forsto raskt at dette var så godt som det kunne bli. De fleste kom parvis – en slagrammet med sin pårørende, men det var flere pårørende som kom alene. Neste gang håper jeg vi når frem til flere av de yngre slagrammede også – for de vil vi gjerne ha med – selv om det var en god variasjon i aldersgruppen. Det var stor enighet om sosial isolasjon, mangel på kunnskap både om slag, rettigheter og om hjelpemidler. Det var også stor enighet om at erfaringsutveksling er kilden til mye positivt. Selvsagt vil det alltid være noe man kan bli bedre på, men de fleste som satt rundt bordet var enige i at – i dag – gjør Nes kommune en god jobb i forhold til å ta vare på de slagrammede i kommunen. Et tankekors er det at de som er raskt ut av sykehuset og så blir sendt hjem kanskje ikke får god nok oppfølging rundt hjemkomsten – og der er det kanskje nettopp den korte liggetiden på sykehuset som er årsaken. Likevel – en pekepinne om at her kan kommunen bli bedre på å møte denne gruppen raskere og helst før hjemkomst. 

Ellers viser deg seg at gruppen ønsker seg sosial samvær – både gjennom å møtes i blandede grupper med pårørende og slagrammede – og også i separate grupper hvor man kan være alene med andre slagrammede eller pårørende. Akkurat dette er noe av det enkleste å få på plass – og likevel er behovet så stort. Selv synes jeg det er helt forferdelig at så mange mennesker skal gå rundt å ha lyst til å være sammen og likevel bli sittende hver for seg – alene. Alt som kreves er en informasjonskanal, en som inviterer og et sted å møtes. 

Et annet stort ønske var å få mulighet for gåtrening. Vi er heldige i Nes som har flotte områder som faktisk også kan benyttes av rullestolbrukere – feks Tangen. Så jeg tror bare jeg setter i gang min egen lille gågruppe der jeg – og så får vi se hvor mange vi blir 🙂 Jeg synes dette er SÅ spennende og for meg er det like stort behov for å komme meg ut sammen med andre – dørstokkmila er evig lang. Samtidig har vi flotte lokaler som jeg tror vi kan få benytte på vinterstid. Det å ha noen å dele litt av tiden sin sammen med er så verdifullt – og gir både motivasjon og energi – og særlig en som forstår hvordan du har det. 

Fotograf:Hallgeir Vågenes/VG

 

Jeg var supersliten da jeg kom hjem i går, men det var jammen ikke lett å få sove. Ansiktene til menneskene vi hadde møtt svirret rundt i hodet mitt, kommentarer, iveren og den gode samtalen rundt bordet. Dette gir så mye energi og gjør meg så utrolig glad – og stolt over å få mulighet til å være med på. Alt på grunn av Vidars hjerneblødning … DET er stort å tenke på. 

At vi valgte å bli med i LHL var en tilfeldighet – det kunne like gjerne vært en av de andre organisasjonene som NFS eller LFS. Jeg møtte en gammel nabo på gaten, samtalen gikk og med det endte jeg opp i LHL hjerneslag. Siden vi ønsket oss flere tilbud i Nes og de ikke fantes så ble det veldig naturlig å forsøke å starte noe selv. Intet våger – intet vinner 🙂 I dag vet jeg at vi på ingen måte er alene her i kommunen – og jeg ser veldig lyst på fremtiden. DETTE skal bli gøy å være med på! Snakk om givende fritid 🙂 

ALLE slagrammede og pårørende i Nes – og kommunene rundt – som har lyst til å være med, gå turer, møtes for en prat eller har ideer og tanker de vil dele er hjertelig velkommen til å ta kontakt. 

 

Jeg setter stor pris på om du vil følge bloggen min på facebook – den finner du her!

 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #samhold #nettverk #trening #helse #glede #fellesskap #sosialt #stroke #strokesurvivor #nextofkind #rehabilitation #rehabilitering #psykologi

4 kommentarer
    1. Spennende, og så flott når noen tar initiativet. Lykke til videre. :o) Noen ganger er det jo mer enn nok å oppleve at en ikke er hele aleine i verden som har det akkurat slik, Jeg meldte meg inn i ei Fibromyalgi-gruppe på facebook, men det var det om å gjøre å være sykest og feile mer enn alle de andre, så jeg meldte meg ut igjen! Blir verken gladere eller friskere på den måten.

    2. Marit: Ja man må jo bare forsøke å skape det man ønsker å ha livet sitt. Det er dessverre mange sytegrupper der ute – og det er flott å ha noen å ventilere til. Selvsagt kan det bli for mye av det gode det også. Vi har vært heldige og opplever ikke våre møter som noe annet enn sosialt oppbyggende og hyggelig – og så lærer vi masse i prosessen. Vinn, vinn, vinn <3 Håper du får gode dager 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg