Romantikk og blågjørme … langt inni skogen den grønne …

I dag skal jeg begynne med slutten og bare si SE på dette her. Heldige meg som bor på et sånt flott sted. I går var både jeg og VI på oppdagelsestur i nærområdet. Det ble strabasiøst, men jammen lønnet det seg når vi kunne nyte denne utsikten helt alene.

Endelig en dag hvor det ikke blåste iskald og sur vind med vannrett sludd og snø – en lett overdrivelse – men ikke helt. Det har vært iskald så langt i vår og vi har brukt det for alt det er verdt for å slippe å gå ut. MEN nå slapp sola endelig gjennom og jeg kom meg ut på tur. 

Vi ha fått ny gangsti langs Glomma og jeg ville sjekke ut den. Jeg er  så lei av å gå i skau uten utsikt så her må det skje noe med tur ruta slik at jeg holder motivasjonen oppe. Jeg dro ut i det drosjen til Vidar forsvant rundt hjørnet og jeg visste at han ville bli borte noen timer – her skulle hvert eneste minutt utnyttes utendørs. På med boblejakka og ut langs stien. Jeg hadde ikke kommet mer enn en liten kilometer før solen spratt frem og boblejakken som hadde føltes som et must gikk umiddelbart over til å føles som tvanstrøye. Selvsagt hadde jeg noe under som ikke tålte dagens lys – så da ble det tur langs Glomma med innlagt svettekur/boblejakkebadstu. 


 

Turen ble fantastisk og jeg må bare kvitre høyt om at dette er prima vare – her fikk jeg oppleve flere typer skog, vakker elv, kirkeruiner og en måltrost som sang av full hals langt inni skogen den grønne. Det ble 5 km – i alle fall i følge Endomondo – men jeg kom meg tydeligvis ikke helt i mål. Det skulle jo være en sandstrand der  fremme ?? Vel hjemme fortalte jeg Vidar om turen og sammen bestemte vi oss for å dra ut på oppdagelsestur med bil. Det går nemlig en vei til denne stranden. 

Eller vei og vei fru Blom. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har kjørt på verre vei. Hull, gjørme, hull med hull under gjørma, kjempedype spor og is og snø – og blåleiregjørme i bratte bakker. Det gikk raskt opp for oss at vi kunne komme til å måtte ha hjelp for å komme oss tilbake – for vi ante jo ikke om veien ville bli verre lenger ned. Ikke var det mulig å snu heller – her var det bare å kjøre på. På turen hjem fikk Vidar i oppgave å filme veien mens jeg kjørte, for DETTE måtte vi bare fortelle om. Dessverre kan jeg ikke vise dere filmen siden den i hovedsak viser gulvet i bilen og skrittet til Vidar. Teknologien er ikke på hans side ennå, men det kommer nok på plass etterhvert.

Vi klarte oss fint ned til stranden – både bilen og psyken er intakt – og vi fikk en kjempefin og romantisk time helt alene nede på stranden. Så fantastisk fint. Vi gikk langs stranden og pratet om gamle dager og hva Vidar hadde holdt på med der i sin ungdom. Han visste at han hadde vært der mange ganger, men i dag kjente han seg ikke igjen. Det var et øyeblikk der som ikke var så godt når hodet ikke helt hang med, men etterhvert gikk det bedre. Vi koste oss i fred og ro, tittet oss rundt og vandret hånd i hånd på stranden. Et godt øyeblikk i livet 🙂 

Veien opp igjen var omtrent fire ganger verre enn nedover og midtveis i bakken ble det for mye gjørme under piggdekkene og jeg måtte faktisk rygge ned igjen. Ingen enkel oppgave i våt blåleire. Deretter var det full gass og håpe på det beste. Vi kom oss opp – og bilen kan vi prise oss lykkelige for at ikke var nyvasket. Det var et øyeblikk der jeg lurte på hvordan dette skulle gå – siden Vidar på ingen måte kunne ha gått opp den veien om bilen hadde havarert. Takk og lov får jeg bare si. Det ble tross alt en flott tur og det er deilig å kunne dra ut uten å være så redd hele tiden – for Vidar altså – for vi var nok litt redde da vi sto fast i bakken der. Vi er på vei mot noe bedre etter Vidars hjerneslag, skritt for skritt, tur for tur. I dag ble det litt i overkant spennende, men også i overkant flott 🙂

Sånn går det når man drar ut på eventyr til ukjente steder, man kan få seg noen overraskelser … og i morgen må jeg vaske bilen …

 

En liten video fra turen finner du her 🙂

 

Bloggen finner du også på facebook – og jeg blir veldig glad for alle som følger oss der. 

 

#LHL #LFS #NFS #blogg #kjærester #tur #naturen #sandstrand #oppdagelsesreise #gjørme #skogen #glomma #vorma #tangen #henni #hennisann #neskirkeruiner #trening #helse #utpåtur #romanikk #stroke #strokesurvivor #hjerneblødning #hjerneslag #pårørende

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg