Potet tåa, en halv salat, “bed talk” – og den dypeste sofaen ever …

Det har vært et pitte lite skritt nærmere normalen for oss begge denne uka også – og en morsom investering har fått latteren frem. Vidar gjør fremskritt etter hjerneblødningen og jeg har endelig kommet meg ut av sofaen og i bevegelse utendørs. Det betyr på ingen måte at jeg nå har superoverskudd – nok en gang har jeg måttet prioritere for å få det til. Når jeg er ute er det noe som ikke blir gjort hjemme. Eller – når jeg er aktiv får jeg ikke hvilt. Behovet mitt for hvile har vært enormt. Jeg gikk ut i sykmelding i januar og trodde at jeg skulle bli bedre bare jeg fikk være hjemme litt. Tvert om ble jeg dårligere. De første 2 mnd lå jeg i fosterstilling på sofaen og deretter har det vært en kamp om energireservene – hva skal jeg bruke dem til – og hva må stå ugjort? Alt avhenger av dagsformen til Vidar – eller rettere sagt nattformen. For det er da vi opplever de største utfordringene. 2 år med stillesittende livsstil og elendig nattesøvn har uten tvil satt sine spor hos meg og disse turene koster mye. Men det føles overkommelig – det gjorde det ikke for noen måneder siden. Jeg velger å kalle det fremskritt 🙂


Det må en liten hvil til nå og da – men jeg er i det minste ute. Nye sko må nok til også – de faller snart av føttene.

 

Nytt av uka er Søvntale registrerings appen. Kjempegøy!

Siden Vidar driver med alt mulig rart om natten har jeg bestemt meg for at nå skal han selv få høre hva jeg må leve med. Jeg var kjempespent da jeg våknet i morges for å sjekke hva vi hadde registrert. Jeg visste jo at han hadde vært i gang minst en gang i løpet av natten. Det jeg ikke var forberedt på å høre var duren fra hun som snorket som en grevling – nemlig meg! Ja ja, da har vi bevist det også. Ellers hørte jeg togene som suste forbi og ei ugle som tutet utenfor vinduet noen ganger – og heldigvis et opptak av Vidar som roper hysterisk på kaudervelsk. Vi har ledd mye av dette i dag – han er klin umulig å forstå – med unntak av panikken i stemmen. Han er jo oppriktig redd og har vondt hver gang – så det er vondt å høre på. Men det var uansett gøy å høre hva som skjer – siden han ikke husker noe som helst og jeg er halvveis i ørska. Vi har blitt vant til det så jeg vet at det ikke er krise lenger, men jeg må like fullt opp og roe ham ned eller forsøke å finne ut hva som er problemet – må han på do eller drømmer han?? Det skal uansett bli mange morsomme opptak fra nå av – gleder meg faktisk litt …haha. Om natten slår afasien ut i full blomst her i huset og det er de utroligste ting som kommer ut av munnen hans. Han tror meg knapt når jeg forteller det – men NÅ skal han jammen få høre … *knis* Akkurat nå har mitt verste mareritt – hans natt terror – blitt litt mer enn gøy. Det er jo egentlig ganske tragisk – og det er mange rundt oss som ikke forstår at han faktisk har problemer med språket. Vi er heldige som i det minste har god hjelp av logoped hver uke. Nettene skal vi få kontroll over sakte, en sikkert, språket like så. I mellomtiden ler vi av det. 

 

Ellers dukker det stadig opp mer som faller på plass hos Vidar og han har nå kommet så langt at han kan settes til å passe maten i stekeovnen – og han tar den ut når den er ferdig. Faktisk bare reiste han seg opp her en dag og gikk ut på kjøkkenet – han skulle sjekke om karbonadene var ferdige. Noen minutter senere kom han glisende inn i stua med de ferdigstekte karbonadene på fatet. Han hadde fikset alt selv. DET er et kjempeløft faktisk. Det er bare noen få måneder siden jeg måtte veilede ham for å sette en frossen pizza inn i ovnen. Etter at jeg valgte å være litt over normalt sosial i begynnelsen av uka ble jeg liggende på sofaen hele neste dag. Når jeg MÅTTE ut av sofaen var det som å klatre ut av en ti meter dyp kløft – alt av energi var borte. Da var det godt at jeg faktisk kunne få litt hjelp fra Vidar. Så får heller papirbunken på stuebordet vokse noen dager til. 

Med andre ord så er det lite annet jeg prioriterer når jeg først velger å gå en tur. Jeg må ta noen utradisjonelle valg og har blitt ekspert på lettvinte løsninger. Det er i grunn morsomt hvor tilpasningsdyktig man blir. Jeg har nå sluttet å kutte opp salaten. Her i huset får man en halv hodesalat på fatet og beskjed om å holde den i hånden og ta en bit som om det var ei brødskive – noe som faktisk er ganske godt. Alle andre grønnsaker er i store biter. Tidsbesparende og energibesparende … hehe … Vi spiser uansett fremdeles sunt – og riktig. Våren har gått med til å få stablet et godt kosthold på beina igjen – og DER rikker jeg meg ikke. Vi skal spise skikkelig. Kanskje ikke fint og tradisjonelt – det meste stekes i stekeovnen – men det er den riktige maten.

Vi får bare være glad for at vi kan le av elendigheten og at vi alltid har galgenhumoren godt plantet i det vanskelige. For nettopp denne galskapen som skjer om natten har drevet meg ut i sykmelding. Jeg har et lite håp om at når han nå får høre opptakene så vil det ringe ei bjelle lang der inne hodet hans når han hører seg selv rope om natten – og kanskje kan det bidra til litt nattero etterhvert. Ingen ting skal være uprøvd i alle fall. Selv om det har vært tøft har jeg i grunn god tro på at dette også er en fase som han må gjennom før ting bedrer seg. Jeg forsøker bare å få fortgang i prosessen – og lengter desperat etter gode og lange netter uten forstyrret søvn. 

Det er mye som skjer rundt Vidar, men litt mindre som skjer med meg. Det meste har stoppet opp og nå begynner det å vises på mer enn kroppen min at jeg ikke har noe eget liv lengre. Jeg har nå hverken undertøy eller sokker som er hele, det samme gjelder joggesko – jeg må finne tid og overskudd til å dra ut på en alvorlig egoshopping. De siste ukene har jeg gått med umake sokker og forsøker stadig å overbevise de rundt meg om at jeg er kul – sannheten er at jeg ikke har to like sokker – som er hele. I skrivende stund titter potet tåa ut av et gapende hull forrest i sokken – lyser hvit mot meg – og minner meg på at jeg må begynne å ta litt bedre vare på meg selv – DET er faktisk noe JEG må lære meg på nytt – et potettåskritt av gangen.

 

 

Du finner også bloggen på facebook – du er velkommen til å følge den der. 

 

#LHL #LFS #NFS #afasi #mareritt #søvn #dårligsøvn #oppvåkning #snakkeisøvne #sko #sokker #tå #hull #app #blogg #helse #familie #energi #trening #aktivitet #prioritere #tur #utpåtur #salat #tilpasningsdyktig #stroke #strokesurvivor #galgenhumor

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg