Hviledag i Luftslott for hysterisk kvinns med Spheksofobi …

Slike dager er sjeldne. En sånn dag der du ikke behøver å gjøre noe som helst – absolutt ingen ting. Vel, jeg skulle jo egentlig ha gjort et par ting – men det lar seg utsette. I dag var dagen da jeg bare skulle hvile – sløve – ligge rett ut og gjøre Nada! 


 

Egentlig burde jeg har ryddet huset – for de kommer for å vaske i morgen. MEN … det kan vente. Jeg er god på kriserydding – har vel nærmere 50 års erfaring – så jeg skal kriserydde i morgentidlig. Det blir ryddig nok det er jeg sikker på. Det nærmeste jeg kunne komme arbeid i dag var å lage middag – bare til meg selv – og å ta livet av et par veps. Mengden veps som svirrer rundt huset nå er helt unormal og jeg gjør mitt beste for å ta knekken på så mange som mulig. Den milde vinteren har nok forårsaket at unormalt mange vepsedronninger har overvintret/overlevd – eller bare materialisert seg slik de fleste plager har en tendens til å gjøre. Er de en plage nå så kommer plagen til å være ulidelig når høsten kommer og de har formert seg – en million ganger. Så her slås det med manuell pisk, elektrisk pisk, aviser og ukeblader – det peives med armer, skrikes litt (kremt …  mye og skingrende når de kommer for nær) – og det sprayes gift i alle kriker og kroker. Ja, jeg er aldri så lite ubekvem med veps – antagelig i retning av fobi og troende til å utøve svært lite selvtillitshøyende og ryggmargsstyrte krumspring i dens nærvær. 

Derfor ble det til at jeg tok på meg en pitteliten oppgave til i dag – henge opp myggnett over senga/sofaen på verandaen. Det var i og for seg bare å klatre opp i senga og henge den på kroken fra i fjor. Deretter krabbet jeg inn bak myggnettingen og befant meg plutselig i barndommens rike. Hvem skulle trodd at det var SÅ digg å sitte bak myggnetting i en alder av 50?? Men det var det – riktig så koselig var det. Jeg følte meg som en syv år gammel “prinsesse” i ullteppeslottet under respatex bordet hjemme en gang på tidlig 70 tall. Siden ryggen har kranglet litt så bestemte jeg meg like så godt for å ta en “årntli” hviledag – tiden kommer snart igjen hvor jeg må bistå Vidar med smått og stort (les: hjerneslagrammet samboer som nå er på Sunnaas noen dager). Det er med andre ord en sjelden mulighet for ikke å bli avbrutt i sløvingen en eneste gang i løpet av dagen. 


Livet under myggnettingen – en oase som bare eksisterer for meg.


Verden blir en annen når du legger slør over den … tysssst …
 

Jeg danderte meg opp med puter og brukte dagen i senga, på verandaen, lyttet til fuglene, tittet på fuglene – og lastet ned en lydbok som etterhvert fenget øret og sendte meg rett inn i flytsonen. Hodet har fått en hvilepause – ryggen like så – jeg har knapt tenkt en tanke i dag annet enn å lytte til hva fortellerstemmen har fortalt. Jeg spiste frokost ute, lunsj ute og middag ute – helt alene – og digger det. Missforstå meg rett – jeg gleder meg til Vidar kommer hjem – det er bare godt å være bare meg en liten stund. Som pårørende er man sjelden alene med seg selv – uten noe å gjøre – så jeg griper sjansen begjærlig. I dag var det humlesurr, myggstikk og meg – og ingen andre. 

Hadde ikke du gjort det samme?? 

 

Jeg skriver om det som rører seg i vårt hjem etter at Vidar fikk en hjerneblødning – om hvordan hverdagen går rundt og om hvordan Vidar sakte, men sikkert, kommer seg på beina igjen en oppgave om gangen. Dersom du vil følge oss på reisen kan du like og følge siden vår på facebook – den finner du her. 

 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #hvile #avslapping #mindfullnes #avspenning #lydbok #myggnetting #helse #psykiskhelse #psykologi #ro #alene #nytelse #sommer #familie #blogg #veranda #veps#humlesurr #myggstikk

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg