Han behøver noen å snakke med … for å komme videre …

Vidar, samboer med hjerneslag, var aldri veldig glad i å være på facebook. Han var ikke ikke glad i det heller, bare sånn passe interessert. Han postet et og annet innlegg og hadde noen bilder som viste hvem han var. I hovedsak satt han på gjerdet og tittet på hva alle andre drev med. Så kom hjerneblødningen og Vidar forsvant fra sosiale media.

I de to årene som har gått har vi begge i stor grad mistet vårt sosiale liv og det aller meste av nyheter og oppdateringer kommet gjennom min facebook. Det er der vi leser om at den og den er på ferie, at den og den har skiftet jobb – og at noen har giftet seg eller fått ny bil. Facebook har blitt vår sosiale arena. Vi har mer enn nok med oss selv og har ikke hatt overskudd til å stable oss ut av huset og gå på besøk. Det betyr ikke at vi ikke har ønsket selskap. Om det er noe vi begge savner så er det et sosialt liv – besøk og turer sammen med andre. Det kommer noen fra min side av vennekretsen og familie nå og da – men fra Vidars side kan jeg nesten si at det kommer ingen. Det er en og annen lynvisitt – men det går gjerne 3 – 4 måneder mellom hvert kvarter det dukker opp noen og drikker en halv kopp kaffe. 


 

Vi har tenkt mye på hvor vi skal bo etter hjerneslaget og jeg må innrømme at vi kanskje ikke har mange grunner til å bli værende der vi er. Men hvor vi skal dra er ikke så lett å finne ut av – det eneste vi vet et at vi på en eller annen måte MÅ få mer innhold i livet vårt. Så jeg begynte med facebook – denne gangen var det å få Vidar i gang med internett etter at han har vært totalt fraværende teknologisk i to år. Vi har forsøkt et par ganger før, men da har det ikke vært så lett for ham. Det har vært for mange inntrykk å sortere og for mange valg. Det hele fremsto bare som kaos for ham. 

MEN i går dukket den indre motivasjonen opp og jeg så at vinduet for mestring sto på vidt gap. Den gamle facebook profilen til Vidar var ikke lenger tilgjengelig – alt av passord og brukernavn var borte fra hukommelsen hans. Det var ikke annet å gjøre enn å starte opp på nytt. Vi laget ny profil og satte igang med å inviterer venner. Vidar brukte kvelden på å se på bilder av gamle kjente, knise litt over hvor gamle alle var blitt og minnes gamle historier. Det fremstår fremdeles som ganske kaotisk å finne frem på facebook og å forstå hva han skal gjøre – men nå er han i alle fall interessert. Faktisk så interessert at når han våknet i dag tidlig så kom det “jeg tror jeg må stå opp og gå ned å se på facebook – for å se hvem som har lagt meg til”. Faktisk tror jeg dette er første gang Vidar har hatt driv til å stå opp for å gjøre noe selvmotivert, fritidsrelatert og selvbekreftende. DET er helt fantastisk. Frem til i dag har Vidar stått opp fordi han måtte på do og fordi han måtte ta medisiner – i dag sto han opp fordi han ville på facebook.


 

Jeg har sagt det før og sier det igjen: “gutter dere betyr alt”. Hverken Vidar eller jeg klarer på det nåværende tidspunkt å pleie hans sosiale relasjoner – vi behøver deres hjelp. Ta en titt innom, snakk med ham, send ham meldinger og ring ham – for han venter og savner dere. Nå forsøker han å kaste en livlinje ut gjennom facebook og jeg håper noen tar tak i den. Det vil ta tid før han forstår hvordan han skal svare og like ting – men det kommer – bare gi ham tid. Det viktigste er at han faktisk HAR noe å kommentere på og at han HAR noen meldinger å svare på. Det er begrenset hvor lenge motivasjonen holder når han må svare på meldinger fra meg – sendt fra den andre enden av sofaen. Vi behøver deres engasjement for å komme videre <3

Selv om det betyr at jeg kanskje må kjøpe meg ny pc – Vidar har nemlig tatt kontroll over min. 

 

Bloggen kan du også følge på facebook – gå gjerne inn og lik den 🙂

 

#LHL #NFS #LFS #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #rehabilitering #sosialemedia #facebook #teambrovoldmerula #hjerneslagstopperikkemeg #mestring #venner #gutter #sosial #sosialtliv #blogg #familie #motivasjon #indremotivasjon #samtaler #besøk #kommunikasjon #psykologi #nevropsykologi #hjernen #snakk

 

2 kommentarer
    1. så utrolig flott at han har kommet seg på facebook igjen. håper det hjelper masse og at han får det bedre nå fremover. masse lykke til Vidar.
      også må jeg bare si du har en flott blogg og en fin måte å skrive på. lykke til videre begge to! <3

    2. Cathrine Ruth: Tusen takk for det Cathrine 🙂 Ja vi ruller fremover, et lite skritt om gangen. Dette er nok et ganske stort skritt for det bidrar mye på den sosiale fronten. Vidar trenger å være sosial i større grad enn han er. veldig hyggelig at du liker bloggen <3 Ha en flott helg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg