Grevlingkrig og gullvann …

Jeg som elsker å bo på landet, elsker naturen og dyrelivet rundt oss. Men nå altså … har jeg gått til krig. Ikke bare sånn litt småsur eller irritert, å nei da du, her er det raseri i ørtende potens. Illsint og gær’n forsøker jeg å beskytte det kjæreste jeg har – nemlig hagen min. Og jeg har fått en formidabel motstander som ikke er vant til å måtte gi seg – nemlig en Grevling familie. 

Grevlingen har bestemt seg for å ta over hagen min fullstendig – og jeg vet hvorfor – den er full av Oldenborrelarver. De siste to årene har jeg fått plenen min helt og holdent gravd i stykker av grevling. Det er ikke et og annet hull, neida, det er potetåker med opp til 20 cm dype hull. Torven er helt kastet opp og ligger død og visse i brune klumper over hele plenen, mellom hundrevis av hull. To ganger har jeg forsøkt å fikse den, bare for å få den gravd opp igjen neste natt. Det endte til slutt med at vi måtte sette opp feller og avlive dem. Selv har jeg en teori om at en tidligere nabo tok hånd om å fjerne grevlingene før de ble et problem, men etter at han døde har det blitt en mare av grevlinger her hos meg. I forrige uke oppdaget jeg på nytt nye hull i plenen og bestemte meg for å starte en skremselskampanje – de er nemlig ganske lett å finne – de kommer på nøyaktig samme tid hver kveld. Akkurat i det det blir mørkt. 


Får jeg ikke bukt med dem så ser det vel sånn ut her til neste år …
 

Så jeg la meg på lur – ventet – og i det grevlingene var kommet godt i gang med snuffing og sniffing utenfor verandaen så hopper jeg frem med et urskrik og hamret på alt som en illsint gorilla. Jeg skal love deg at de kan løpe raskt … haha … Egentlig ganske fornøyelig der de løper foppi foppi foppi avgårde over jordet og så hører jeg trørrkvistene sprette i det de løper inn i skogen. Problemet er bare at de tydeligvis ikke lærer særlig raskt – for neste kveld er de her igjen. Jeg brøler, de løper, jeg kaster kvist og hermetikkbokser fulle av spiker etter dem og ler når de fopper avgårde over jordet. Jeg er gjerne ute et par ganger til etter mørkets frembrudd og hyler litt, slår i veggene og tramper i bakken – bare sånn for sikkerhets skyld. De er jo flotte å se på og skulle gjerne hatt de hagen om de ikke gjorde så mye ugang. Det toppet seg litt her i forgårs da to unger var her alene. De snuffesniffet rundt i hagen og jeg hoppet frem som et troll i eske og ranglet med blikkboksen og hoppet og gaulet som en woodoo heks – stakkars naboer forresten – de kan umulig sove godt slik jeg gauler og skriker.

Begge grevlingungene satte avgårde inn gjennom hekken til naboen og jeg satte armene fornøyd i siden og skuet ut over den tomme plenen min – såre fornøyd med innsatsen. Da ser jeg et lite hvitt og svart hode titte på meg gjennom hekken bare ca 10 meter fra meg – og så kommer den løpende rett mot meg. Jeg brøler, kaster blikkboksen – og får nok en gang en bekreftelse på hvorfor jeg alltid ble tatt ut sist til laget når vi skulle spille håndball på skolen – blikkboksen som skulle gå en strak bue rett frem og treffe grevlingen i hodet – skyter skarpt ut til venstre og havner i en busk – og grevlingen ante aldri at den eksisterte. Jeg har tapt verdifulle sekunder og brølet går over til ultrasonisk primalskrik der det plutselig går opp for meg at jeg er barfot og aldri så lite sårbar – 0,0003 sekunder senere står jeg pesende inne på stua med verandadøren godt stengt bak meg og hjertet pulserende i øreflippene. Jeg kan løpe raskt jeg også – når jeg må;) Grevlingungen så ikke ut til å reagere på at vi dunket på vinduet og skrek, men snuffet rundt litt til før det snudde og tuslet hjemover. De hadde nok en god historie å le av i grevlinghiet den kvelden. 


Som dere skjønner så var jeg ikke like høy i hatten når mørket falt på i går kveld. Jeg hadde funnet frem noe som laget en litt annen lyd og bråkte ennå litt mer – og jammena’de (som vi sier i Ålesund) så dukket de opp igjen. Jeg kvinnet meg opp – reiv opp verandadøren og brølte gorillabrølet mitt for ørtende gang denne uka – og grevlingene galopperer av sted IGJEN. Det ser faktisk ikke ut som de lærer i det hele tatt så nå må jeg finne nye måter å markere eierskapet på. Så nå er det akkurat det vi skal gjøre – vi skal markere – resten av sommeren skal ikke toalettet benyttes særlig mye her hjemme – vi skal nemlig pisse plena full. I følge google er DET en sikker vinner. Jeg må nok en gang bare be om unnskyldning til mine naboer som antagelig har kategorisert meg inn under “ikke helt god” kategorien allerede. Det blir vel ikke noe særlig bedre om de ser meg sitte på huk midt i plena fem ganger pr dag. Jeg har ellers hørt at “gullvann” er veldig bra for plantevekstene så plenen kan bli frodig og fin den. Så får vi bare se om grevlingen holder seg unna eller om den havner i fella i år igjen. 

Om det er til noen trøst så har min samboer for lengst puttet meg i samme kategori …

 

#grevling #urskrik #ikkeheltgod #gorilla #brøle #hage #grave #håndball #natur #dyreliv #villdyr #åtselspiser #oldenborrer #markering #raseri #slåss #densomlersist

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg