Jeg savner livet og familien min …

Det var tøft å komme hjem fra ferie kjenner jeg. Hverdagen og alle oppgavene sto i kø og jeg ble rett og slett både overveldet og lei meg da jeg endelig hadde fått pakket oss ut av koffertene og landet etter hjemreisen. Hva nå da liksom ???

Sannheten er at hverdagen vår består av veldig mye tv – Pantelånere og Kardashians dag ut og dag inn – lett krydret med rehabiliteringsoppgaver og husarbeid. Ikke akkurat mye å se frem til. Jeg sliter med å finne fotfeste i MIN hverdag – hvordan skal jeg klare å være MEG igjen når alt handler om Vidar og hans rehabilitering og behov. Det er jammen ikke lett. Mest av alt så savner vi begge det sosiale. 

Når vi var i Hellas reiste vi for første gang (til Hellas altså) siden hjerneslaget sammen med andre. Den første uka hadde vi reisefølge av min søster og hennes mann – og DET VAR SÅ GØY! Bare det å ha noen andre å snakke med og oppleve noe nytt sammen med. Vi var klar over at det ville bli litt nedtur når de bare skulle være sammen med oss i en uke og at vi skulle være der i 2 uker til alene, men vi var virkelig ikke forberedt på hvor stort tomrommet ble. Den dagen de dro kom vi oss ikke ut av rommet. Vi ble liggende i senga og spise smågodt og visste ikke helt hvordan vi skulle komme igang igjen med ferien – og jeg tuta som ei lita jente det meste av dagen. Det var ikke fritt for at Vidar ble ganske deppa han også. En skikkelig oppvekker. Vi visste begge at vi savnet selskap – men at det stakk så dypt var vi ikke klar over. Vi er rett og slett ensomme i vår tosomhet og lengter skikkelig etter noen å være sammen med. Og jeg savner så veldig familien min <3 Det blir jo aldri tid til dem lenger så denne ferien var balsam for min frynsette sjel <3

Syvota – deilig stopp på et sted vi gjerne skulle besøkt igjen <3 

 

 

Porto Katsiki en fantastisk tur med verdens beste reisefølge<3

 

Gleder oss veldig til å reise mer sammen med dere – takk for turen <3

Det ble til og med vanskelig å blogge etter at jeg kom hjem – et skikkelig antiklimaks. De første dagene ble vi bare sittende i et vakuum, men sakte men sikkert har vi kommet igang med noen små oppgaver rundt på tomta vår. Hagen skriker etter oppmerksomhet og vi må få unna noen ting før vinteren. Etter at vi fikk laget nytt bad i fjor sommer så har det lagt flere hauger med jord og grus utenfor huset – som sakte (nei – veldig raskt) vokser igjen med ugress. Planen var å få flyttet jorda over i ei dump i landskapet slik at vi fikk planert ut hagen. Grusen skal etterhvert inn som underlag i garasjen, men må mellomlagres siden garasjen er full av “styr”. Nå ligger de midt i veien og gjør det litt komplisert å snu bilen til tross for at vi har ganske stor innkjørsel. I går kom vi endelig i gang og jeg skuffet jord og Vidar fikk for først gang prøve seg på litt skikkelig sjauing – han ble satt til å flytte grushaugen. 

Og jammen viste det seg ikke at Vidar kunne flytte stein! Oppgaven var lettere enn vi trodde motorisk – men det tok raskt på kreftene. Men med mange nok pauser og en positiv innstilling så ble mye av grusen flyttet. Hadde vi ikke blitt overrasket av et massivt regnvær så hadde vel all grusen blitt flyttet i går. Selv kom jeg meg ut litt senere på kvelden og fikk tatt resten av jorden og er bare så fornøyd med meg selv. Grusen går ingen vei og Vidar tar nok et nytt tak en annen dag. Alt i alt så er vi stadig på vei mot det vi ønsker – et liv uten klunder, rot og halvferdige prosjekter. 

SÅ … etter en litt tung periode er vi nå på vei tilbake til hverdagen og gleder oss over både å mestre hageoppgavene og at vi med stor sannsynlighet har selskap på fremtidige ferieturer <3 Og jeg gleder meg til å kjenne på skrivergleden igjen.  Et skritt om gangen leder også til målet <3 

Følg gjerne bloggen på facebook – der ligger det litt ekstramateriale – du finner den her. 

 

#LHL #LFS #NFS #afasi #hjerneslag #hjerneblødning #rehabilitering #reisebrev #lefkas #syvota #portokatsiki #hellas #øyhopping #psykologi #helse #psykiskhelse #ferie #opplevelser #selskap #sosial #fellesskap #søstre #familie #reise #syden #ilovemybrain #hjerneslagstopperikkemeg

6 kommentarer
    1. suttung: Ja den gjorde nok det. Vi var jo klar over tingenes tilstand før vi dro, men realiteten møtte oss hardt da vi kom hjem likevel. Det betyr vel bare at vi har hatt en veldig fin ferie:)

    2. suttung: Når man har brukt noen tiår på å “lage” seg et liv så er det ikke lett å finne fotfeste når forutsetningene plutselig endrer seg. Vi håper fremdeles på at vi skal finne tilbake til en bedre hverdag – selv om vi tross alt føler at vi har det veldig bra 🙂 Ønsker deg en god kveld 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg