50 og dobbelt forelska …

I dag kommer han hjem igjen – og jeg gleder meg så sykt herlig. 

Jeg som har lengtet sånn etter å være alene og som egentlig mener jeg er ganske flink til å være alene – ja faktisk så hender det at jeg oppsøker alene tilværelsen. Etter flere år som singel og med få andre single i min nærmeste krets ble jeg etterhvert kjempeflink til å reise på ferie alene. JEG på alenetur liksom, jeg som ikke kunne gå på kino eller på Mc’ern alene uten å føle meg som et utskudd. Nå har jeg vært både i storbyer og på flere sydenturer aldeles alene – hatt det kjempefint og har lært at jeg kan ha like gode ferier alene som sammen med andre. Egentlig burde vi alle reise litt alene – det gjør noe bra med deg:) 

MEN … NÅ venter jeg noe så fantastisk på kjæresten min, Vidar. Han er akkurat ferdig med den første halvannen uken på Sunnaas og jeg har ikke sett ham siden forrige onsdag. Faktisk er dette det lengste vi har vært borte fra hverandre på lang, lang tid. Man skulle tro at vi ble skikkelig lei av hverandre her vi trakker rundt sammen 24/7 – men nei – vi er virkelig et tospann som stortrives sammen. Tenk så heldig jeg er! Jeg føler meg så utrolig priveligert, til tross for alt det vonde vi har måttet leve gjennom sammen. For at jeg har kjærlighet i livet mitt – DET tviler jeg aldri på. 

Selv har jeg mens han har vært borte både tatt meg både litt alenetid og vært litt sosial. De første 5 dagene lå jeg i stabilt sideleie på sofaen hjemme og forsøkte å finne tilbake til litt energi. At jeg er sliten er ingen underdrivelse. Faktisk klarer jeg ikke å fokusere øynene godt nok til å bruke pc på de tøffeste dagene, å være pårørende til en slagrammet har virkelig tappet meg for krefter. Likevel blir jeg overrasket over hvor skummelt sliten jeg faktisk er så raskt jeg er alene. Jeg er nemlig litt for flink til å maskere slitenhet med mer arbeid – og da kjenner jeg ikke så godt etter. I det jeg setter meg ned og ingen andre har behov for meg – ja da er jeg faktisk så sliten at det skremmer meg. Det er tilfeller der jeg tror jeg ikke skal klare å reise meg opp fra sofaen – kreftene er borte. Likevel fortsetter jeg å jobbe så snart det er noe som skal gjøres – eller når Vidar har behov for hjelp med noe. Sykt skummel egenskap – jeg burde vært tvangshvilt … hehe… (sannhet skjult som spøk)

Men hva er det da som GIR meg energi? Jo, litt alene tid er godt. Å hvile er jo alltid bra, men hvile er ikke alltid å ligge stille! Og DET er litt viktig å huske på. Hjernen hviler også når den får bryne seg på noe nytt – når alt dette vanlige hverdagslige og stressende hjernesurret får legges litt til side og du omgir deg med noe helt nytt og annerledes. Så jeg dro til Røros. Jeg var opprinnelig invitert for å holde et foredrag, men siden Vidar nå var på Sunnaas så dro jeg like så godt oppover en dag før tiden og la meg rett inn på et Spa. Der har jeg duppet i bassenget, vandret rundt i Røros gater, spist ny mat og gledet meg over den flotte høstnaturen rundt på fjellet der. For meg er dette en kjempefin måte å bygge opp litt energi. (her bør jeg kanskje ikke fortelle at jeg også lå det meste av tiden på rommet og spiste VERDENS beste glutenfrie kransekakestenger (MANGE) fra det lokale bakeriet – og så på The 70’s show på Ipaden – så det har dere ikke hørt noe om)

Fant meg et vann og hadde noen fine stunder der med bare meg selv – i undring langs vannkanten – tankene flyr om alt og ingenting. 

God stemning og utenfor sesongen gjorde turen til en behagelig og rolig opplevelse – passet meg midt i blinken. 

Det var like før jeg slikket tallerkenen – DETTE var godt altså. Når jeg skrøt av maten ble jeg tilbudt påfyll – slett ikke verst 🙂 Nydelig rett og slett. 

I tillegg har jeg det siste døgnet vært sammen med en massevis av flotte mennesker og fått lov til å holde et foredrag om hvordan det har vært å være pårørende til Vidar. Jeg har savnet så veldig hun jeg var FØR Vidar ble syk – for alt ved henne har vært understimulert og borte i over to år. Så det var helt fantastisk å oppdage at foredragsholderen i meg – hun som har vært borte så lenge – dukket opp igjen med sin gode og selvsikre stemme foran alle tilskuerne. DET var en kjempegod følelse – for jeg har vært litt redd for at hun skulle forbli borte fra livet mitt. Men nå er hun tilbake – og jeg er kjempeglad i henne <3 Hun skal jeg jammen ha det mye moro sammen med fremover. Frem med selvelsken folkens … hihihi… Faktisk kjente jeg litt på forelskelsen. DET gir også energi! (pssst … behøver du et foredrag om livets litt vel harde realiteter – samt om å komme videre i livet til tross for nye begrensninger – så er det bare å ta kontakt)

Jeg har dessverre ingen bilder av meg selv under foredraget – men jeg får poste det så snart jeg har et. Her smiler jeg i alle fall 🙂 *nesten*

Midt i alt kjenner jeg mer og mer på spenningen og at Vidar kommer hjem på perm snart. Og tenk så heldig jeg er som kan si at jeg også er så inderlig forelsket i kjæresten min – i en alder av 50 år og snart 3 år inn i forholdet. Og i kveld kommer han hjem – i kveld kommer han hjem. Gjett om det er ei som skal krype godt inn i armkroken hans <3 Åhh jeg gleder meg sånn. 

Ha ei flott helg folkens – kjenn litt på kjærleiken – kjenn på alt som gir deg energi og kjenn på at du kanskje til og med kan være litt glad i deg selv <3

 

Bloggen kan du også følge på facebook om du vil – den finner du her. 

 

#LHL #LFS #NFS #koordinatorsamling #hjerneslag #hjerneblødning #sunnaas #pårørende #utenpårørendestoppernorge #energiboost #røros #røroshotell #sodd #kafistuggu #ringerivannet #høstpåfjellet #egentid #spa #foredragsholder #mestring #tidformegselv #hvileermerennsøvn #hjerneslagstopperikkemeg

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg