Atelieret Garasjen …

Jeg hadde så lyst til å gi Vidar en skikkelig flott julegave … ! Men hva gir man til en som ikke lenger gjør så mye annet enn å trene og å se på tv? Finnes det noe som kan appellere til den mannen han tror han har mistet gjennom hjerneslaget – men som ennå ligger der inne i ham og vil ut? Heldige meg hadde noen som kunne hjelpe meg med det. 

Denne dama altså … vi bare digger henne 🙂 

Jeg har grublet lenge på hvordan vi kan etablere Vidars identitet inn i hjemmet vårt – for HAN er ikke så veldig synlig her hjemme. Selv om mange av møblene er hans så er det lite som vitner om ideene, hobbyene og ellers hva Vidar likte og liker å drive med her hos oss. Det er kanskje ikke så mye som vitner om hvem jeg er heller for vi har egentlig aldri helt etablert oss og hatt tid til å skape det hjemmet vi drømte om før alt skjedde – før hjerneblødningen rammet Vidar. 

Vi fikk bare 6 måneder sammen og så ble livet kaos. Det er ingen annen måte å beskrive det på – det ble kaos. Nå som vi begynner å få fotfeste i hverdagen igjen så begynner jeg å se meg rundt i hjemmet vårt – og forstår at NÅ er det på tide å starte å bygge et HJEM. Vi behøver å bo i noe som vitner om hvem vi er – og som er tilrettelagt våre ønsker i tillegg til våre behov. Så langt har vi bare tatt hensyn til behovene. 

Før alt dette hendte var Vidar Biker med stor B. Det var det som var livet og det var sykkelen – MCen – som betydde mest av alt. Sånn var det bare. Livet uten MC var utenkelig – Vidar VAR en mann med MC, Harley Davidson skinndress, sykkelhjelm på hylla i gangen og en stor gjeng med MC entusiaster i sin omgangskrets. Og så stoppet det! I løpet av et øyeblikk var alt som knyttet ham til denne identiteten tatt fra ham og i dag får han ikke lov til å hverken kjøre bil eller MC. Faktisk kan han ikke en gang sykle alene langs veien på tråsykkel – ei heller være passasjer på MC. Så hvordan skal han reise seg opp fra dette? Hvordan skal man gjenvinne dette tapet av identitet – uten å måtte legge bort alt fra fortiden sin og skape seg selv på nytt? Jeg tror vi må finne en gylden middelvei med litt av det gamle i tillegg til noe nytt – men MC må på en eller annen måte være en del av livet hans.

Han er jo fremdeles en del av gjengen om han vil – men det er en bittersøt opplevelse. Mens de andre skaper nye minner og diskuterer MC, utstyr og turer – så kan Vidar bare sitte på sidelinjen og lytte. Det er hjerneskjærende – og vi har delt vår porsjon tårer rundt dette. Særlig om våren når alle drar frem syklene fra garasjen og dundrer forbi huset her i hundretalls. Da sitter Vidar på verandaen og kjenner det synker i magen hvor hvert Wrooom som suser forbi på veien. 

Det har vært EN sykkel det har vært snakket mer om enn andre – og jeg har forstått at DET var den beste sykkelen Vidar har hatt. Det var også noe av det første han fortalte meg – at han en gang hadde en knall gul Harley. Det var da det slo meg her i høst – jeg kjenner noen som kjenner noen som kan tegne – fantastiske bilder. Egentlig hadde jeg bare tenkt å forespørre om hva dette kostet – men før jeg rakk å tenke meg mer om var avtalen i boks. Til jul 2017 skulle Vidar få sin gule Harley på veggen. Jeg hadde sett flere tegninger laget av denne damen og hadde helt forelsket meg i hennes portretter – men hvordan ville det gå å tegne en MC? Dette var vi begge spente på – tegneren og jeg – for hun hadde ikke gjort det før. Samtidig var det vanskelig å finne bilder av sykkelen som var gode nok – og selvsagt skulle ikke Vidar vite noe som helst. 

I løpet av høsten har det dermed gått foto og tegningsutkast frem og tilbake mellom meg og Kerstin Skar, som tegneren heter, og jeg må innrømme det var vanskelig å ikke glippe ut med hemmeligheten. To ganger forsnakket jeg meg – men heldigvis har Vidar så dårlig oppmerksomhet at han ikke fanget opp blemmen min og hemmeligheten ble bevart. Og hva om han ikke likte den? Tenk om det ble for sårt å ha et slikt bilde på veggen? Selv hadde jeg sett for meg at bildet skulle henge i garderoben hans – slik at rommet kunne få et litt maskulint uttrykk. 

Det var ikke lett å se detaljene på disse gamle bildene … vi var veldig spente på resultatet 🙂

Og så kommer julen og jeg møter Kerstin – får bildet av henne – og blir HELT betatt av det hun har skapt. Det er ikke fritt for at det ble noen tårer og jeg tror ALDRI at jeg har gledet meg så veldig til å gi en gave. Vidar hadde ingen anelse når han fikk gaven på julaften – og lurte fælt på hva jeg hadde kjøpt som hadde en slik fasong. Han ble like rørt som meg og det første han sa var “men en slik sykkel hadde jo jeg en gang” … og det er jo riktig. Bare at det var ikke EN slik – med faktisk akkurat DEN sykkelen. Vidar husket ikke da at han noen gang hadde fortalt meg om denne sykkelen så overraskelsen ble stor på mange måter.

Dessverre ble det ikke slik jeg hadde tenkt – og garderobeveggen er like tom. DETTE bildet må jo få en bedre plassering. Vi har ikke helt bestemt oss hvor det skal henge ennå. Men at det skal få en hedersplass – DET er sikkert. Endelig har vi en bit av Vidar i huset vårt – og mer skal det bli <3

Til dere andre som har ønsker om en fantastisk tegning – gjerne portrett som hun også er kjempegod på – så sjekk ut Atelieret Garasjen på facebook. Vi er kjempelykkelige over å ha Kerstin Skar sitt første MC bilde på veggen <3 Tusen takk <3

 

Vil du følge bloggen på facebook så finner du den her. 

 

#LHL #hjerneslag #pårørende #hjerneblødning #MC #biker #harlaydavidson #gul #atelieretgarasjen #tegning #drawing #portrett #identitet #interiør 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg