Nytt liv står på planen …

Vi har bestemt oss – nå starter vi på veien mot noe helt nytt.

Ting lever litt sitt eget liv og selv om det er gøy og det går den veien jeg vil så klumper oppgaver og arrangementer seg sammen akkurat nå. Jeg forsøker å finne tilbake til noe vi kan kalle et normalt liv. Et liv med jobb, karrieremål, fritid og fremgang. Vi er ferdige med sykdomsperioden og nå har vi fullt fokus på salutogenese – helse og mestringsfremmende faktorer. Vi skal gjøre det som fungerer og vi skal gjøre mer og mer av det. Nå skal vi ta livet tilbake. Vi behøver det begge to. Men det er en stor oppgave som blander sammen alle mulige elementer av livet. Hvor skal vi bo? Hva skal jeg jobbe med? Hvor mye skal jeg jobbe? Frihet og mulighet for å bevege seg utenfor huset alene for Vidar, et ferdig restaurert hus og nye spennende private prosjekter. Men hvor begynner jeg?

Bare en enkelt flytting medfører mange oppgaver for en allerede litt vel overarbeidet pårørende – men noe MÅ skje. Vi kan faktisk ikke bo der vi bor lenger – det er for krevende – og det gir oss ikke lenger det livet vi behøver. Vi er i limbo – midt mellom gammelt og nytt liv.

Vi har begge forsonet oss med at det gamle livet vårt er over – og at vi må skape noe nytt. Men denne skapelsesprosessen er en tidkrevende og energikrevende oppgave. For HVA vil vi egentlig ha ut av livet? Det medfører mye tankeaktivitet og mange vurderinger frem og tilbake. Vi sitter omsider igjen med noen kriterier som vi føler bør være tilstede for et godt liv:

Vi behøver et ferdig og lettvint hjem hvor jeg kan fri meg fra oppussing, hagestell og musejakt – et kjøkken hvor Vidar og jeg kan jobbe sammen  og invitere venner og familie hjem til oss – nærhet til butikker og aktiviteter slik at Vidar kan fri seg fra meg og gå dit han vil alene – sentral beliggenhet i forhold til jobb for meg – og sist men ikke minst en mindre økonomisk belastning.

Det er godt å kjenne på at vi har kommet frem til hva vi ønsker oss for å få det litt bedre – nå gjelder det bare å komme i gang med jobben for å komme dit. DET blir min oppgave – der klarer ikke Vidar (slagrammet samboer) å bidra med så mye annet enn samarbeidsvilje og enighet. Heldigvis har vi ingen problemer med å bli enige om ting – vi drar i samme retning kjæresten min og jeg. Men hvor begynner jeg? Nå … endelig … tror jeg at vi har landet på noe som kan løfte oss videre – nå vet vi nemlig hvor vi ønsker å bo. Dermed har vi et konkret mål og noen konkrete oppgaver å løse på veien videre. Det kan høres lett ut – men for oss handler det om en total livsendring. Vi skal oppfinne oss selv helt på nytt – på en måte 🙂 Og jeg kan ikke vente med å komme igang – dette skjer ikke et sekund for tidlig.

Midt i alt dette går det opp for meg at pappa fyller 70 år – og vi hastereiser til Ålesund for å feire ham. DET ble en helt fantastisk tur som vi begge hadde stor glede av. Jeg skal fortelle mer om den turen i morgen – og om hvordan vi løser en slik reise til beste for både Vidar som slagrammet og for meg som litt vel sliten pårørende. Vi begynner nemlig å bli veldig gode på reise – på vår måte! Om vi bare kan rekke flyet …

Bloggen finner du også på facebook ved å trykke her!

 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #pårørendehverdag #hjerneslagstopperikkemeg #salutogenese #mestring #nyttliv #fremover #skape #viljeviservei

6 kommentarer
    1. Hei, og takkfor nytt, godt innlegg. Så godt å lese at dere sammen har landet i tankeprosessen om framtida. Jeg er slagrammet og gift med overarbeidet, alltid sliten pårørende, og jeg brenner derfor for å sette fokus på pårørende etter hjerneslag jeg er med i arbeidsgruppa for hjerneslag ung teøndelag og jeg hwr foreslått et møte for og om pårørenderollen på neste møte. Du har kanskje teuffet vår talsmann. roger Dragsten Moe på Gardwmoen da dere hadde møte der? Jeg skulle oppr ned dit, men fikk kalde føtter for å reise alene med venstresidig lammelser etter slag i -april 2016. Håper du ksn tenke deg å golde et innlegg til oss på et møte i fremtida. Roger vil isåfall ta kontakt. Lykke til fremover. Klem fra Teondheim

    2. Høres slitsomt ut å flytte, men blir sikkert veldig greit i ettertid, når dere har landet igjen. Burde nok ha flytta vi også, uten at noen her er slagrammet. Huset er for stort, og koster for mye å holde ved like. Men vi har egentlig ikke råd til å flytte, for leiligheter er jo så forbanna dyrt i forhold til hus, spesielt et som sårt trenger vedlikehold i form av nye vinduer og kledning. Dessuten har vi jo hybel og har litt inntekter på huset … og med bare aap på meg så var det jaggu mye som forandret seg her også på veldig kort tid. Lykke til, med alt.

    3. MeretheClaussen: Hei Merethe 🙂 Så hyggelig. Ja Roger møtte jeg på Gardermoen. Jeg kommer selvsagt mer enn gjerne til Trondheim <3 Du når meg på facebook eller på mob: 92 08 48 90. Ha en flott dag <3

    4. Marit: Tusen takk Marit <3 Ja det er en prosess å bli enig med seg selv om flytte også. Jeg har mange drømmer og ønsker for det stedet jeg bor og planen var å bli en veldig gammel dame i dette huset. Men sånn blir det ikke - likvel tror jeg vi kan få et veldig godt liv et annet sted også. Nå skal jeg bare kvinne meg opp for å begynne på jobben 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg