Pytt, det ække så fali. Vi takler det!

Den ble ikke helt som vi hadde tenkt denne sommeren. Planen var å reise sydover, finne en strand og legge seg godt til rette en tre ukers tid. Strande godt og grundig som en blåhval i sanden og la alle oppgavene her hjemme gå i glemmeboka for en stund. Sånn ble det ikke – og vi  kan vel kanskje ikke klage over at vi valgte å kjøpe oss ny bolig i stede for å dra til syden.

Så hva skulle vi så finne på? Å sitte hjemme på verandaen i fire uker var på ingen måte aktuelt. Tidligere har Vidar (slagrammede samboer) sin kapasitet vært så pass dårlig at å farte fra sted til sted har blitt for slitsomt – og det er jo nettopp da at en gresk strand har vært å foretrekke. Det har vært deilig å bare vite at man slipper å lage mat, vaske klær og at hotellsengen blir redd opp med jevne mellomrom. Men NÅ var tiden inne for å forsøke noe litt mer utrygt. 

Det dukket bare opp som en tilfeldighet, men hvorfor ikke ..? Hvorfor ikke Danmark “lissom”? På CAMPING “dobbelt lissom”?!! Jo, det tok vi sjansen på. Med skinne på beinet som gjør nattlige toalettbesøk til en litt vågal aktivitet så var det ikke fritt for at jeg var litt bekymret på Vidars vegne da jeg klikket Bestill på en liten campinghytte uten eget toalett. Men … intet våger, intet vinner. For å gjøre ennå litt mer ut av turen ble det først en natt på mikrohytta til Svoger ute på Hvaler og så satte vi nesa i retning Larvik via Mossefergen. Det skulle bli to overnattinger i Larvik før vi hadde plass på båten over til Danmark – og alle hoteller var fullbooket. Nok en gang måtte jeg bare la det stå til og booket rom på en gjestegård. Det var bare å krysse fingrene for at tilgangen og fasilitetene var HC vennlige nok. 

Vel fremme i Larvik fikk vi et helt fantastisk annerledes rom – som skulle vise seg å gi oss noen utfordringer. Likevel må jeg bare si at dette var tipp topp. Flott service og spennende annerledeshet. Å få Vidar inn og ut av sengen ble litt utfordrende ettersom at sidene på sengen gikk langt over madrassekanten og beina ikke nådde i gulvet, men bare ned på en liten avsats ca 20 cm over gulvet. Uten skinne på beinet ble det en heller vågal affære – men humoristen i meg klarte ikke motstå en liten klukklatter når jeg klokken 2 om natten står kliss naken foran sengen og drar “gubben” ut av sengen mens han fortvilt forsøkte å få med seg kronjuvelene som klemte seg ned mellom madrass og sengekant samtidig som føttene fortvilt forsøkte å finne fotfeste i ingenting. At blæra hans var sprekkferdig gjorde ikke saken noe bedre – så takk og lov for at vi ikke hadde noen liggende vegg i vegg. La oss bare si at scenen som utspant seg ville sklidd perfekt inn i en hvilken som helst Steve Martin komedie. Men hva gjør man ikke for å “oppleve noe nytt”.

Vel over vannet og fremme i Deijlige Danmark måtte jeg også innrømme at jeg antagelig hadde overdrevet pittelitt for meg selv når jeg skapte mitt indre bilde av hytta vi skulle bo i. Kottet var fire ganger mindre enn hva jeg hadde forestilt meg, men var heldigvis både funksjonell, koselig og ren. Det hadde tydeligvis hendt en del forbedringer siden sist jeg bodde på camping – i 1988!! Alt i alt ble det en tur i hvilens tegn selv om vi var på reise. Sene frokoster, rusleturer i nærområdet, samvær med min søster og svoger som reiste sammen med oss (de kjører bobil) og MASSE hav og strand noe som bare er ren eufori for sunnmøringen i meg. Vidar har helt klart forbedret ganglaget og utholdenhet så vi kunne gå litt mer enn på tidligere reiser – til tross for det som skulle vise seg å være et gryende podagra anfall. Vi utforsket Blokkhus, og jeg og min søster mimret om 80 tallet der og om hvordan det den gangen var et skikkelig partysted. Nå var det like koselig, men kl 21 lørdag kveld var gatene og restaurantene tomme. De fleste turistene var i vår aldersgruppe og var antagelig på mimretur de også! 

Det manglende toalettet ble erstattet med ei tissebøtte – som jeg heller blygt måtte smugle inn på felles toa’n å tømme ut på dagen. LITT småpinlig var det – men sånn måtte det bare bli. Jeg kunne ikke akkurat sende Vidar ut i natten uten å måtte kl på ham både klær, skinne – og antagelig følge ham hver gang blæren hans hylte TØØØØØM om natten. I nabohytta tuslet en kar rundt med oksygentanken på tralle og fast levering av mer luft annenhver dag – og faktisk besøk av hjemmesykepleien to ganger pr dag. DER er ikke vi lenger og DET er helt fantastisk! Likevel viser nettopp denne karen oss at ALT går! Jeg bare bøyer meg i støvet og føler på friheten vi har funnet tilbake til.

Nå kommer en “liten bilde bonansa” som kanskje både viser og forteller litt mer om turen. Etter disse bildene kommer det en “liten” fortelling til … om det vi som står mitt hjerte aller nærmest <3

En natt på et svaberg på Hvaler er ren salighet <3

Ferden går videre – og midt mellom Moss og Horten leverer skjærgården sitt beste. 

Jeg sier ikke hvor dette er – for jeg driver jo ikke med reklame. Men spennende var rommet – om enn litt lite HC vennlig. Vi tar det som en utfordring. 

Å komme seg ut av denne sengen – naken, uten skinne, og med en gryntende, naken, skinnfell av ei kjerring som jekk … ja det slapp dere å se … 😉

Frokosten ble levert på døra og vi nyter den i fred og ro. 

Bare en liten trapp sa han – et par trinn. To slike trapper før vi var inne på rommet bød på noen utfordringer. Spesielt siden undertegnede i tillegg til å være trappefører og rekkverk også sjoglerte et par kofferter, en cpapp veske, reisekosepleddet sitt og ørten liten Pepsi Max.

Joda, stranden så akkurat ut slik den gjorde på 80 tallet. Bekledningen varierte som dere ser … alt fra tykk flis til fremskutt brystkasse. 15 grader var i kaldeste laget for et bad – men strand, er strand!!!

Når du bare ligger og ser opp i skyene – så kan det hende du finner en engel. Ferie pyssel!!

I Løkken serveres verdens diggeste kokosboller – med jordbær – og smultring som bunn. STØNN!

Hva da “hvor er den siste kokosbollen”???

Aldri for gammel til dette … lek er viktig!

Når man snubler over en veteranbilutstilling – da gliser Vidar som en Hvithai i en selkoloni. Vil ha, vil ha, vil ha!!

Å bare rusle her ……

Tikken er med på tur … og har lært at Vidar søler mat … og Ann Solfrid (tante Solsi) deler mer enn hva matmor vet. 

Deilig å kunne gå en liten tur i skogen sammen – lykke i de små ting vi aldri trodde vi skulle kunne gjøre. 

Min favoritt!! Løkken badehotell.

Møtte en liten venn. 

DETTE gikk jo over all forventning. Med unntak av det siste hullet så kan vi vel si at Vidar gruser oss i minigolf. 

Kjeramikkverksted i Wonderland. 

“ikke dytt daaaa!!” Noe så enkelt som å posere byr på utfordringer når balansen er dårlig. 

Fikk det til til slutt …. 🙂

Vel hjemme igjen etter ei uke med sjømat og frisk havbris slo Vidars podagra ut i full blomst – og ferien fikk et heller brått stopp uten særlig annen aktivitet enn seriemaraton på tv. For de som lurer så vil Vidar kunne bekrefte at Kaptein Voms syken ER det mest smertefulle han noen sinne har opplevd – anbefales ikke. Ei uke og en boks kortison tabletter senere var vi klar for nye eventyr.

Den første sommeren vi var kjærester hadde vi planlagt å besøke vestlandet og mine hjembygder. Det satte hjerneslaget til Vidar en bråstopper for. Plutselig meldte Yr.no et fantastisk vær så da tok vi nok en bråsjanse og satte oss i bilen klare for en 10 timers reise ut mot Stadt hvor jeg har tilbragt utallige helger – og så godt som ALLE mine ferier gjennom barndommen og ungdomstiden. Årsheim, bygda hvor pappa vokste opp, et sted hvor jeg selv en gang drømte om å bosette meg og som kanskje føles mer som MITT sted enn byen hvor jeg faktisk vokste opp. 

Vi tok reisen som en tur, stoppet akkurat når vi selv ville og lot det ta den tiden det ville ta. Jeg lar bildene tale for seg selv, men jeg må bare si at selv om jeg trodde at jeg en dag skulle få ta med Vidar til Stadt så hadde jeg ALDRI noen sinne trodd at jeg også skulle få ham med meg ned stien til sjøen – og ut i robåten. MEN det gjorde jeg faktisk. LYKKE <3

På vei ned fra Strynefjellet får Vidar sitt første syn av Vestlandet. Og jeg sniffer euforisk inn den friske luften. 

Strynsvann – Norge er vakkert. 

Må jo ta en selfie når vi har det sååå fint. 

Bare vakkert altså!!

ENDELIG fremme – 10 timers reise er over. 

Huset vårt <3 HER ligger det mange gode minner i veggene!

Utsikten fra soverommet er verdt de 10 timene i bil. 

Nostalgi.

Å bare være sammen med familien min gjør SÅ godt. Vi hadde de varmeste dagene jeg noen gang har opplevd ute på Stadtlandet – og mygg og knott var så godt som borte. GLEDE!

Bare gøy ….

Nyte hagen – være lat – være sammen – kaste ball med Tikken … hvem behøver mer?

Idyll <3

Nei, vi er ikke i Danmark!

Erviksanden – jepp, jeg bada <3

Både hukommelsestrening og håndtrening. Hvordan var nå den knuten på Svivelen igjen?

Utstyret sviktet oss – så turen ble litt kort. MEN dette smaker det mer av … <3 Mor ror, far bare kuler’n.

Og ikke så verst om natten heller. 

Altså – det verste jeg gjør er å kjøre opp hit. Utsikten er nesten verdt det. Vestkapp. Joda, det ER vakkert, men jeg fryser fremdeles på ryggen av tanken på å kanskje måtte kjøre opp dit en annen gang i fremtiden. Må jo vise det frem, men jeg må virkelig jobbe med meg selv underveis. Ren og skjær panikk! Det er en god grunn til at vi aldri tar bilder av veien opp – jeg tør hverken se eller stoppe. 

Ferske sveler rett fra takka – DET må man ha. Og paparazzien i bakgrunnen er min kjære søster … haha.. 

På vei hjem velger vi som vanlig største motstands veg … Gamle Strynefjellsvegen. 

Utsikten er upåklagelig. 

Tips … verdens beste utsikt fra baksiden av “tisse bak stein steinen”.

At jeg har verdens beste kjæreste er dette bildet et bevis for. Mens han satt i bilen midt oppe på fjellet vandret jeg på oppdagelsestur blandt Myrull og krystallklart vann. Hvile for sjelen <3

 

Ja, bare meg … litt mer enn normalt lykkelig <3

 

Takk for turen … neste år tørr vi enda mer <3

Ikke gi opp – tørr å være litt utrygg og kanskje også litt flau nå og da. For det er i ytterkanten av det ubehagelige det fantastiske venter <3 

 

Sjekk gjerne innom bloggens facebook siden også, der ligger det mye mer spennende å se – klikk her!

 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #pårørende #hjerneblødning #pårørendehverdag #liveterbestute #ferie #blokhus #løkken #selje #årsheim #hcferie #klaresjøl #mestring #barrierebryter #liveternå

4 kommentarer
    1. Takk for en fantastisk sommer🤗 Gøy å oppleve fremskrittene sammen med dere❤️ Dere er et turboteam🤗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg