Hybelkaniner, Vifte Spetakkel og Ergoterapi

Nytt hus, ny by og nye rutiner. 

Det sies at det tar 3 mnd å jobbe inn en ny rutine – for oss helt vanlige. En ny rutine kommer ikke av seg selv – og slenger du på en hjerne som ikke er mester på organisering, påminnelser eller hukommelse – ja så tar det ennå lenger tid. Ikke minst kreves det en villig “wingwoman” – eller Drill Sersjant som jeg kaller meg selv. 

Midt i alt vi har drevet med det siste halve året med pakking, rydding, hussalg, huskjøp og flytting, så har vi også fått med oss noen saftige helsemessige utfordringer. Betennelser, beinbrudd, treningskader, ekstremt gjenstridige leggsår og Podagra anfall. Vi har liksom hatt nok på tallerkenen kan man si. Så ergoterapi og hverdagsrehabilitering har lagt på is. Selv om jeg har latt Vidar (slagrammet samboer) være med på alt jeg har holdt på med – så har det vært lite målrettet arbeid. 

I går ringte de fra kommunen og fortalte at Vidar hadde fått henvising både på fysioterapi og ergoterapi, og det gav oss et nytt motivasjonsløft. Her var det bare å komme igang igjen – for Vidar skal fremdeles fremover og opp!

Så hvor begynner man? Jo selvsagt bruker vi det vi lever sammen med. Og den siste tiden har vi i aller høyeste grad levd sammen med ei gedigen gulvvifte. En historisk etterlevning fra “Herre gu kor varmt det e e tror e kovna” sommeren 2018 – eller Skjærsilden som vi heretter kaller den. Vi kom oss gjennom den også – vi er gode på kriser 😉 Men så var den vifta da. I en ny leilighet på bare knappe 50 kvm så er det smått med gjemmesteder for Vifte Guden. Planen var å bære den ned i boden, men så oppdaget jeg ulla. Hele vifta har fått et deilig gråbrunt ullteppe – antagelig er det fra Hybelkanin røyting. Historien om hybelkaninene er en helt annen historie og jeg oppfordrer ALLE til å slutte å lufte med ytterdøren åpen da det i år har aulet inn med hybelkaniner fra alle hold her. Sett dem i bånd og sørg for at de holder seg der de hører hjemme.

Men, det var den vifta jeg snakket om ja. Den endte altså opp i yttergangen. Der har den stått ubrukt i flere uker og høylytt gjort sitt nærvær kjent. Skal du legge fra deg veska – flytt vifta til høyre for å åpne skapdøren. Skal du hente støvsugeren – flytt vifta bak og til venstre slik at du kommer inn i boden. Skal du legge fra deg sengetøyet i kommoden – så må du flytte vifta tilbake til plassen foran garderobeskapet, trekke ut kommode skuffen, og så legge sengetøyet ned fra kortsiden ellers velter du vifta med “røven”. Det er da du kommer på at du skal legge fra deg joggeskoa – og at de skal inn i samme skap som veska gikk inn i … og så starter leken på nytt. 

Med andre ord – vifta må GÅ!! 

Kort fortalt så ble dagens ergo oppgave å demontere Vifte Spetakkelet, grave ut hybelkanin avleiringene, koste, skrubbe, gnikke, skylle og tørke. Det meste går faktisk ganske greit. Det er vanskelig å få med seg alle  kriker og kroker. Og for oss som har levd sammen med en slagrammet en stund så vet vi at kriker og kroker – er det samme som midt på gulvet. Det må noen hentydninger til – men han finner det meste. Høyrehånden må fremdeles ha en påminnelse før den blir med på leken – men jeg synes absolutt at den blir bare bedre og bedre. Det er jo ikke motivasjonen det handler om – men å huske på at det finnes EN arm til. Å skylle er kanskje det som er mest utfordrende – vannet har sin egen vilje og den er litt mer vanskelig å forutse for Vidar enn for mange andre. Det blir litt småvått her og der – men jeg skal ikke garantere at det hadde blitt så mye bedre om jeg hadde gjort det selv. Det jeg vet er at det ville vært mye raskere å gjøre alt alene. MEN .. jeg tror 100% på at vi vinner i lengden på å ta den tiden det tar. 

Vidar viste at Handymannen langt der inne sitter litt lengre ut mot huden enn før – så dermed måtte vi også stramme skruene. Digg og ganske sexy egentlig – jeg liker jo en mann som vet hvor han har verktøyet sitt 😉 

 

 

Bloggen finner du også på facebook – klikk her.  

 

#LHL #LFS #NFS #afasi #hjerneslag #hjerneblødning #pårørende #hverdagsrehabilitering #psykologi #kognisjon #hjernen #ergoterapi #pårørendehverdag #hybelkaniner

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg