Livet er ikke for pyser …

Som jeg sa i forrige innlegg OG innlegget før så trodde vi at det verste var over nå. Vi rakk dessverre aldri å komme ut av sengen på denne første dagen i vårt nye liv, før livsplanene brått fikk jeg en ny knekk. 

Det ble et døgn på intensiven på Ullevål sykehus hvor de uten særlig hell også forsøkte å åpne en blokkert åre inn til hjertet. Mandag ble det overflytting til Ahus og der er vi fremdeles. Jeg sier Vi for jeg er sammen med ham hele dagen. Det er utfordrende med både hukommelsesvansker og afasi når det er mye viktig informasjon som svever mellom ørene – og mellom mennesker som alle ser like ut i hvite drakter. Så jeg er sufflør og minnebank og en fremoverlent, nysgjerrig og ganske pågående pårørende. Her skal ALT forstås, has inn med teskje – så tegn og forklar er du snill!

Nydelige blomster pryder vinduskarmen – takk <3

Vidar har det etter forholdene bra – smertefri og glad til sinns. Å legge seg ned å bli deprimert er ikke et tema. Selv forsøker jeg å pimpe opp hverdagen så godt jeg kan og tar meg tid til å kle meg pent og legge på både sminke og øredobber – så føles det liksom litt bedre tross alt. Jeg kjenner at jeg ikke har så mye å gå på og gjesper både høyere og lengre enn Vidar ofte. Da kryper jeg opp i sengen til ham – det får bare stå til at vi overskrider vektbelastningen på sengen. Den nærheten behøver vi begge akkurat nå. Ellers fyller vi tiden med film og småprat. Når Vidar hviler er jeg på jakt etter mat – noe som har vært en utfordring for en soya, gluten og melke allergiker på de fleste sykehus og institusjoner vi har vært innom gjennom årene som har gått. 

Vi er heldigvis ikke sjenerte – så vi tar oss til rette slik at vi begge kan titte på filmer sammen. Senga har jo hjul så da er det bare så snurre på den. Deilige avbrekk fra tanker som snurrer i hodet. 

Ahus har veldig godt utvalg på melkefritt og glutenfritt. At det smakte så veldig godt kan jeg dessverre ikke skrive under på. Men sulten slipper jeg å være. Jeg kan ellers fortelle at de har både panini med ost og skinke, iskjeks og pølsebrød som er glutenfrie. Melkeallergien stopper dessverre meg fra å spise noe av det – det vil si, når jeg blir sulten så spiser jeg det likevel og SÅ angrer jeg veldig.

Helsemessig er det komplisert å behandle Vidar og de eksistensielle spørsmålene ligger rett under overflaten. Vi forsøker å ikke tenke på det og heller fokuserer på at Vidar ER her fremdeles – og så lenge han er her så er det både håp og liv. Vi skal legge planer for fremtiden og kjenne på forventninger og glede over det som ligger foran oss. Nok en gang så ble ikke livet slik vi ville det skulle bli – men vi har hverandre og vi har både håpe, gled og kjærlighet OGSÅ i oppoverbakkene. 

 

Du finner oss også på facebook ved å klikke HER. 

#LHL #LFS #NFS #hjerneslag #hjerneblødning #nyresvikt #hjerteinfarkt #angiogram #pårørende #pårørendehverdag #glutenfritt #soyafritt #melkefritt #ahus #ullevål #hjertesvikt #gifandenaldriopp 

 

2 kommentarer
    1. atlelundhaug.no: Ja når den du er glad i ikke kan gjøre skikkelig rede for seg eller ta til seg viktig informasjon så er det fryktelig vondt å la dem være alene på sykehus. Håper dere slipper noe slikt <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg