Gavens virkelige verdi …

På tide å kaste en brannfakkel igjen – og denne gangen skal jeg angripe noe av det mest moralske vi er i ferd med å utvikle nemlig antijulegavekampanjene. For det er egentlig skrevet mellom linjene over alt – at julegaver er moralsk forkastelig. Vi skal fremelske minimalismen, avvise den iboende havesyken og kjøpepresset – og aller helst gi våre penger til de trengende til jul.

Men jeg følger sjelden strømmen – så jeg har lenge vært en forkjemper FOR julegaven. Jeg er nemlig hellig overbevist om at den er viktig – mye viktigere for mange enn de faktisk tror.  Julegavene har en større verdi enn summen av seg selv – en verdi som langt overstiger gleden av både å gi og å få. Ikke minst har den en massiv effekt den dagen den opphører. Når jeg tenker meg litt om så vil jeg endre på ordlyden min for jeg slår ikke et slag FOR julegaven – jeg kjemper mot FRAVÆRET av den.

I dag, kanskje mer enn noen sinne, spres kjære og nære for alle vinder. Vi bosetter oss langt fra hverandre og vi er alle og en så inderlig opptatte med å realisere oss selv! Vi skal ha hus, bil, båt, hytte, verv, trening, hobby, karriere, opplevelser og reiser +++. Det er ikke ende på alt vi skal ha. Og vi skal ha indre ro, være mindfulle og balanserte. Vi skal meditere, drive yoga, bli massert og passe på pusten. Vi skal lese de riktige bøkene, høre de rette podkastene og følge med i både politikk og idrett. Alt i selvutviklingens navn – frem med individet! Samtidig blir vi mer og mer fremmede for hverandre.

Vi “møtes” og samhandler på facebook, twitter, snap, linkedin osv … men pass nå endelig på å ikke dele for mye. VERN om deg selv. Ikke la andre vite hva du driver med eller er opptatt av – i alle fall ikke for mye av det. Post heller hva andre har sagt og legg igjen subtile halvbeskjeder når du furter eller føler deg forulempet. VERN om privatlivet – vær for all del vag om du vil passe inn i rekkene. Jeg overdriver litt nå, men jeg vet dere forstår hva jeg sikter til. Vi har alle sett det. Alt i alt så kjenner vi svært lite til de menneskene som poster bilder av vinglass i solnedgang og heier på fotball i statuslinjen sin.

Så hva har dette med julegaver å gjøre? La meg ta dere med tilbake i tid. Til den gangen vi dro på hytta – til Stadlandet hvor min far kommer fra. Da gikk det ikke mange minuttene før “ho Olga” kom rundt svingen, farmors barndomsvenninne. Iført slagstøvler og frakk kom hun målrettet mot huset. Hun hadde sett oss komme og med seg hadde hun “Gaven”. Gaven kunne være et nybakt brød, fiskekaker eller blodklubb. Nå var ikke dette en julegave – men handlingen og gesten er den samme. Nemlig en forsterkning av tilhørighet. En bekreftelse på at DU (eller dere) betyr noe for meg. For det var ikke alle som fikk blodklubb fra Olga. 

På samme måte er julegaven for mange det siste bindeleddet mellom mennesker. litt lengre ut i nettverket. Den ene gangen i året hvor man sier “hei, jeg tenker på deg og du betyr noe ekstra for meg”. I dag er det mange som snur på dette og tenker motsatt. Nemlig at de IKKE vil gi gaver til mennesker de allikevel aldri ser eller snakker med. Og med det så opphører gaven – og så opphører relasjonen. Gaven handler om å gi av seg selv, tid eller penger. Gaven handler om å legge bort egoisme og individualismen til fordel for hvert enkelt individ i en større sammenheng. Den kollektive familien du har rundt deg av slektninger og venner. For vi er mye mer enn de få menneskene vi ser i det daglige – vi er en del av mye større familie. 

Vi er så opptatte av å passe inn i dette storsamfunnet av vage individualister – at vi helt har glemt hva som faktisk binder mennesker sammen og forsterker relasjoner. Med unntak av å være sammen da – men DET er en helt annen tekst. I tillegg skal jeg ha det sagt at noen mennesker ønsker vi ikke å opprettholde relasjonen til. Selv vil jeg likevel at man har en bevissthet rundt hva opphøret av gaver kan føre til. Det kan være at du legger ned bommen en gang for alle og at en viktig relasjon avsluttes. Og med viktig mener jeg ikke at det må være en sterk relasjon – men at vi faktisk også har en større sammenheng. I dag er slektsforskning og DNA analyser kjempepopulært – vi vil veldig gjerne vite hvor vi kommer fra. Men hva med grandonkel Kjell?? Er han viktig for deg? Hvordan opprettholde du relasjonen når du ikke lenger kan eller velger å prioritere tid til et besøk?

Jeg skal ikke fremsnakke næringslivet og handelsstanden som profitterer på julehandelen. For en gave behøver hverken koste mye eller være kjøpt. For noen kan gaven være en lang og god telefonsamtale. MÅ jeg gå på den konserten på lørdag eller kan jeg besøke onkel Jens? Jeg er heller ikke imot geiter eller senger til trengende – men de behøver da både geit og seng ellers i året så hvorfor skal akkurat julegaven erstattes med dette? Faktisk så tenker jeg at de fleste av oss har råd til både geit, seng til gatebarn OG julegaver om vi vil. Men har vi råd til å utelate de svake relasjonene – de vi ikke ser så ofte eller som vi kanskje heller ikke kjenner så godt? Jeg skal være den første som sier stopp når det handles for tusenvis av kroner til kalendergaver og barnet får ny sykkel en gang i året + Ipad, Iphone og gåsedunsjakke med pelskrave. Det er ikke dette jeg snakker om i dag.

Jeg fikk alltid julegave fra grandtante Ingrid, som jeg ikke møtte etter fylte 6 år – og som bodde 60 mil unna. Like fullt sendte jeg henne et pent takkebrev hvert år, for vi hadde en relasjon. Det gjorde noe med meg å vite at familien min var større enn det jeg kunne se i hverdagen. Det gjorde noe med meg å vite at denne gamle tanten tenkte på MEG. Det gjorde også at jeg ble nysgjerrig på henne, var mer oppmerksom når hun ble snakket om. Julegaven gjorde henne levende og virkelig for meg – og den opprettholdt relasjonen. Og ennå mer enn det – det gjorde henne levende for min sønn som aldri møtte henne. På en måte kan vi si at det gjorde hennes liv større – gaven hadde en enorm rekkevidde. 

HVORFOR skal vi bruke av akkurat den tid/penger som vi kan bruke på å opprettholde våre relasjoner? Hva om vi heller lot være å kjøpe dyre rosebusker til hagen, kjøpte klærne våre på Fretex og så sendte DE pengene ut av landet. Jeg forstår ikke at dette moralske ansvaret skal legges på julegaven. Jeg synes det stinker av dobbeltmoral … «her kommer jeg i min nye bil og flotte Kari Traa ullundertøy – men julegave får du ikke for jeg skal sende penger til gatebarn». Da kan man jo like gjerne bare be den andre om å gi gaven til gatebarna for deg – eller?

Vi skal ikke glemme at vi lever i et kjempestort kollektiv – hvor hvert individ er viktig i seg selv OG sammen. Vi skal selvsagt også bevare relasjoner hele året – men for noen er julegaven siste skanse. Mitt ønske for denne julen er at vi skal gjenkjenne gesten og tenke over at det ikke er tilfeldig hvem vi gir og får gaver fra. Riktig god adventstid fra meg <3

 

#julegave #relasjon #julestria #gaveliste #gledenavågi #dubetyrnoe #jul #pakke #familie #venner 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg