Gavene som splitter følelsene i to …

Etter at Vidar, slagrammet samboer, ble syk er det ikke til å komme bort fra at livet har vært veldig annerledes. Det er uten tvil at når livet blir bratt så ser du hvem som virkelig står deg nær og hvem som føler seg knyttet til deg på en eller annen måte. Midt i dette opplever vi mye omsorg og støtte – noe som overraskende nok får meg til å stille spørsmål til mine egne reaksjoner.

Det er sånn at når livet virkelig blir bratt og føles uoverkommelig – så drømmer man kanskje om å bli reddet. Slik har jeg i alle fall hatt det i perioder. Tenk om noen kunne komme og redde oss – sånn helt ut av det blå. Jeg kan drømme om en større leilighet, eget kontor, treningsrom og svømmebasseng – TENK om vi hadde hatt råd til privat ergoterapeut eller ei hytte innen rekkevidde. Eller hva om jeg hadde en jobb hvor jeg selv kunne styre kalenderen. DA ville livet blitt så mye bedre. Når det sto på som verst og vi bodde i et gammelt og trekkfullt hus så våknet jeg ofte om morgenen og hadde drømt at noen hadde pusset opp huset vårt. På samme måte leker vi mer enn normalt med tanken om å vinne en skikkelig lottogevinst – for livet vårt hadde nok vært enklere om pengeboka var tykkere. På samme måte drømmer vi om en fremtid med mer besøk og samvær med andre. Om vi bare hadde hatt mer tid og energi til rådighet. Man blir rett og slett sulteforet både på nærhet, oppmerksomhet , hjelp og kjærlighet fra alle der ute i den virkelige verden.

Heldigvis så får vi nå og da “kjærlighet levert på døra” –  form av tjenester, gaver, gode ord i kommentarer eller meldinger, blomster og annet godt. Og livet BLIR lettere når man får både hjelp og oppmerksomhet, men likevel så reagerer jeg ikke slik jeg hadde forventet. Kanskje er det fordi jeg alltid har klart meg selv og fordi det er en ny opplevelse, uansett blir jeg fullstendig overrumplet over egne følelser. Det viser seg nemlig at jeg blir fryktelig lei meg når noen er snill mot meg. Man skulle jo tro at jeg bare ville bli glad – eller? For det er jo akkurat det jeg ønsker meg – hjelp og støtte! Men missforstå meg nå endelig riktig – jeg blir også veldig, veldig glad. Om jeg går riktig dypt i meg selv så tror jeg faktisk at det handler om at jeg føler at slike gaver er en indikasjon på at giveren faktisk har SETT meg og det er som om noen stikker hull på den diger tåreklumpen som jeg hele tiden bære med meg på innsiden. Vi har mye sorg i livet selv om vi forsøker å gjøre det positivt og godt. Det å bli sett, forstått og tatt på alvor – DET føles som mangelvare når hele livet står på hodet HELE tiden. Det skal mye oppmerksomhet til for å føle at man faktisk blir reddet – mer enn hva man kan forvente seg.

Det er faktisk fra mennesker ganske langt ut i nettverket vårt vi ofte opplever å få hjelp og støtte fra. Mennesker vi noen ganger ikke har møtt på flere år. Det er ikke så lett alltid å forstå hvilke relasjon eller betydning man har hatt for eller sammen med andre – for man ser jo ikke alltid det den andre ser. Men når jeg opplever slike støtte erklæringer så blir det også opplevd som en kunngjøring av at vi har betydd noe for den andre på et tidspunkt. DET er en veldig sterk opplevelse. Men … samtidig som det gir meg en overveldende følelse av kjærlighet og takknemlighet så blir jeg også så veldig, veldig lei meg. Det er faktisk vanskelig å ta imot og det er en sterk og veldig personlig opplevelse hver eneste gang. Vi har blant annet fått penger vipset til konto, mat på døren og tilbud om gratis trening.

Tenk at det finnes mennesker der ute som bryr seg om oss og tar seg både tid og bry med å gi av seg selv for å gjøre vår hverdag bedre. Det finnes så mye kjærlighet og omsorg der ute <3 Så jeg bestemte meg for å gi litt tilbake – og oppdaget nok en gang en veldig uventet reaksjon hos meg selv. Nå har jeg allerede gjort dette i mindre skala over flere år, men når det ble et bevisst valg så endret opplevelsen seg. Og jeg som trodde jeg kjente meg selv?!

Paying it forward er ikke noe jeg har vært så bevisst på tidligere. Men jeg har jo feks hjulpet fremmede om de mangler ei krone eller to i butikken, gitt til mat til en som tigger og løpt etter noen som har mistet en hanske på gaten. Og gutten i flysetet ved siden av oss –  som reiste alene og ikke fikk bankkortet til å virke i terminalen ombord i flyet – selvsagt kjøpte jeg ham en boks med cola. På samme måte så gjorde jeg et valg når jeg måtte kaste fire bokser brus på flyplassen Jeg gikk selvsagt til nærmeste brusautomat og gav dem til de neste som ville kjøpe brus fremfor å legge dem i søpla. Slike små ting synes jeg både er viktig å gjøre og det har gitt meg glede. Samtidig går det opp for meg at de som tar imot denne gesten blir veldig overrasket og glade. Noe som får meg til å tenke at vi må gjøre mer av det. I vinter var det jeg som mottok en større gave fra en person som jeg ikke har møtt på veldig lang tid og hun fortalte meg at hun gav fordi hun selv hadde fått hjelp når livet hadde vært vanskelig og de hadde lite. En svært rørende gest som jeg måtte finne en måte å gi videre. Der og da bestemte jeg meg for å være på leting etter muligheter.

Det tok ikke lenge før første mulighet dukket opp: Jeg sto i kassakø i kiosken på Ahus og en lege i køen foran meg kunne ikke betale for seg da han hadde glemt lommeboka på kontoret. Han satte varene på disken og løp opp for å hente penger. Jeg, som nå var på utkikk etter en mulighet, var straks på saken. Som en tyv i natten var jeg lynraskt fremme ved disken; “DET betaler jeg – og så kan du takke ham når han kommer ned igjen og si at han gjør en fantastisk jobb”. Jeg kjente at jeg fikk skikkelig hjertebank. I alle dager!?! Hva er dette for en reaksjon? Faktisk ble jeg skikkelig redd for å bli oppdaget. Så jeg betale, rasket til meg mine egne varer og skyndte meg ut fra kiosken. Akkurat i det jeg tråkket ut i korridoren ser jeg legen komme tilbake. Så hva gjør jeg? Jo jeg legger på sprang og smetter inn i første åpne heis for ikke å bli oppdaget … haha. Man skulle jo tro at jeg kanskje ville gjemme meg på et hjørne og smugtitte for å se reaksjonen, men den gang ei. Her var det om å gjøre å komme seg unna.

Jeg får fortsette å jobbe med egne følelser rundt både det å gi – og å ta i mot. Begge deler har vist seg å gi meg ubehag – OG riktig stor glede. Nok en gang en påminnelse om at livet på ingen måte er svart hvitt.

Samtidig vil jeg sende tusen hjerter og gode tanker til alle dere der ute som hjelper oss både med praktiske ting og gode tanker og ord.

Livet blir så utrolig mye større takket dere alle <3

Selv skal jeg fortsette å øve meg – både på å gi og å få <3

Følg gjerne bloggen vår på facebook ved å klikke HER.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg