Ikke la dårlig vær stoppe deg …

Vi var nesten helt alene i verden. Det føltes i alle fall slik der vi ruslet elvelangs i regnværet. 

Småpraten gikk slik den alltid gjør når vi er ute på tur. Vi titter på naturen rundt oss og kommenterer smått og stort – det er lite alvorsprat når vi er ute og går. Men i går måtte jeg kommentere det faktum at vi altså så ut til å være helt alene.

Sunnmøringen i meg ler litt når “søringene” klager over været. Men hellandussen da!!! Det regner jo faktisk bare nedover!!” I min barndom, hjemme på Sunnmøre hvor været egentlig er akkurat likedan i dag som når jeg var liten, måtte man pent gå de ørten kilometrene hjem fra skolen selv – det var ingen som hentet og det var skolebuss bare TIL skolen. Hjem måtte man gå.

Regntøy og støvler var helt alminnelige hverdagsklær og ingen hadde regntrekk til ranselen. Og våte ble vi – der vindkastene klasket regnbyga rett i trynet på deg. Det trakk seg inn langs hetta og ned under haka. Armene på genseren under regnjakka ble våtere og våtere der det iskalde regnvannet – eller slapsen om vinteren – trakk seg ubønnhørlig oppover fra de blålilla fingertuppene. Det regnet ALDRI nedover og var vi riktig heldige så kom det også noen sidelengse haglebyger som traff deg med full kraft over allerede blåfrosne fingre og nesetipp. Og for å gjøre det hele komplett så tok vinden selvsagt et skikkelig tak i ransellokket, som du i din barnslige uoppmerksomhet hadde glemt å feste skikkelig, og drylte det opp over ansiktet ditt slik at skinnreimen ytterst traff deg som et piskeslag over kinnet. DA snakker vi om dårlig vær folkens! Eller når jeg måtte stå vindfast bak løa til familien Rensvik og bare håpe på at vinden skulle lye litt eller at det skulle komme en voksen som kunne leie meg over jordet der det blåste som verst. Det var rett og slett ikke mulig å gå utfor kanten av løa for da ville vinden ha kastet meg kast i kast opp mot veien. Veien som jeg ellers måtte gå på feil side av dersom det blåste skikkelig ellers ville vinden i noen tilfeller kunne kastet oss barna rett ut i trafikken. DA er det dårlig vær folkens. Likevel gikk vi.

Vi gikk hjem fra skolen. Vi gikk på søndagskolen. Vi gikk til venner – og vi gikk til både kor og korpsøving. Kalde og våte det meste av tiden. Fordelen med vinden var at om vi hadde medvind så kom vi dobbelt så fort hjem … i motvind derimot …

Uansett medvind eller motvind – så tror jeg vi hadde noe så inderlig godt av det!!!

Jeg blir i alle fall ALDRI for gammel til å plaske litt i søledammen – eller Søyla som vi sier der jeg kommer fra …

Dette til tross så er kanskje et av min sønns fineste minner slike turer vi gikk i høstmørket og regnet sammen. På med regntøy – ut og gå. Ja for tro det eller ei så gikk vi ut på tur – uten annen grunn enn for å gå en tur – når det regnet og stormet som verst. Og så den deilige følelsen når vi kom hjem da. Fyre i ovnen og lage kakao eller litt god varm suppe – og så kroe seg opp i sofaen og få varmen i kroppen igjen mens regnet dundret mot vinduet. Nytelse!

Og så går vi her på flatbygda – i pistreregn – som faller rett ned – og er helt alene ute fordi det er så “dårlig” vær. Turen ble like fin som alle andre turer vi tar sammen. Vi hadde kledd oss godt og ble hverken kalde eller våte. Luften var duggfrisk og det luktet deilig regnvær – og over elva lå det et slør av dis. Nydelig var det.

Det var første gang Vidar fikk på seg regntøy etter hjerneslaget og det fikk han til nesten helt uten hjelp. Han mangler fremdeles støvler og vi klør oss litt i hodet over hvordan vi skal få det til. Hvilke støvler passer egentlig å bruke sammen med en ankelortose?? (Har du en god ide her så mottas støvelforslag med takk <3 )Heldigvis var det ikke kaldt så det gikk helt fint en halvtimes tid uten støvler i regnet. Derfor ble det regntøy og joggesko på Vidar på denne turen – men det gikk det og:) Og været var ikke dårlig … det var NYDELIG!!!

Selv gleder jeg meg til den dagen når Vidar har god nok balanse til å trosse litt “skikkelig” vær – for da skal jeg ta ham med hjem og gå en Skikkelig Uværstur. Og jeg er helt sikker på at han kommer til å digge det 🙂 

Følg oss gjerne videre på facebook – du finner oss her. 

 

#LHL #LFS #NFS #afasi #hjerneslag #hjerneblødning #stroke #rehabilitering #trening #mestring #helse #psykologi #hjernen #kognisjon #regn #regnvær #uvær #regntøy #støvler #søledamm #liveterbestute #hjerneslagstopperikkemeg #kjæresterpåtur #teambrovoldmerularuler #naturopplevelser #gåtrening #årnes #raumnessaga #glomma #lhlnes