Lykken ligger mellom linjene av det perfekte … min årskavalkade …

Ta en titt på bildene før du leser videre. DETTE er året vårt i bilder. Hvorfor jeg har valgt ut akkurat disse skal jeg si noe om litt lenger ned i teksten.

De sitter langt inne ordene for tiden – litt uvant for ei som normalt sett sliter med å begrense ordflommen her på bloggen. Men jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg skal begynne for å oppsummere året som har gått. Det har vært en virvelvind av opplevelser, reiser, utfordringer, mestring, seire og atter nye utfordringer. 

Vi lever i motvind og det er stadig nye ting som må på plass og som vi må bryne oss på – og grunnen til dette er jo fordi vi vil opp og frem. Vi ønsker å få livet tilbake på beina – eller – vi ønsker å finne en måte å leve godt på med de utfordringene og de grensene vi nå må leve med etter Vidars hjerneblødning. 

Vi har hatt massiv fremgang dette året også – selv om det nå er 2,5 år siden det skjedde. Jeg kunne fylt dette innlegget med alt vi har beseiret og mestret i året som har gått. Men jeg tenker at jeg lar alt det tale for seg selv i blogginnleggene som har kommet gjennom året frem til i dag. 

Det jeg vil si noe om er glede. For vi er glade. Faktisk er vi lykkelige – til tross for at ting ser ganske mørkt ut nå og da. For lykken handler for oss om noe som skjer mellom oss – det å ha noen hos seg som gir deg kjærlighet. Det å ha noen som vil dele en kopp kaffe, se de samme tv programmene, reise på den samme ferien og spise på den samme restauranten. Lykke er en å fortelle om drømmene dine til, en som klemmer deg når du behøver det og som hjelper deg å stramme lakenet på senga. Lykke er en å gråte ut sammen med når utfordringene føles uoverkommelige. Lykken er å se tilbake på året som har gått og kjenne at VI greide det. 

Hele tre opphold på Sunnaas har Vidar hatt i år – alle med gode resultater. Sammen har vi blitt kjent med en helt utrolig gjeng mennesker som står i mye av det samme som oss. Vi har reist, opplevd nye steder og spist utrolig mye god mat. Kanskje størst av alt var reisen til Spania nå i høst hvor vi reiste uten assistanse på flyplassene – DET var seier! Det nye året som ligger foran oss kommer til å by på nye utfordringer. Det kommer til å by på masse mestring – for vi gir oss som sagt ALDRI. Vi håper på nye opplevelser også og gleder oss veldig til å ta i bruk den nye tandemsykkelen som vi håper kommer til våren. 

De som kjenner meg vet hvor mye det betyr for meg å ta bilder – av ALT. Mine fotoshoot er en like stor del av vår hverdag som at vi spiser mat hver dag. Vidar har alltid akseptert denne lidenskapen min – til min store glede – og nå ved slutten av året har jeg kost meg med å titte gjennom alle bildene av oss som er tatt gjennom året. Alle våre Twoelfies (selfie av oss to) fyller meg med glede og takknemlighet over alt vi har fått mulighet til å være med på i året som har gått. Mye har vi også gjort hver for oss, men her velger jeg bare å ta frem det vi har gjort sammen. 

Det er lett å bare publisere glansbilder og bare fortelle om hvor flott alt er – men for meg er kanskje det flotteste av alt det uperfekte. Ingen ting er mer herlig enn de bildene hvor ting ikke gikk som det skulle – som når Vidar plutselig bare går ut av bildet før jeg har trykket på avtrekkeren. Eller filmen jeg aldri kan legge på nettet fordi Vidar høylytt forteller OG viser at han må på do når jeg nettopp skjelvende av høydeskrekk har filmet en vakker filmsnutt på et avskyelig høyt utsiktspunkt. Jeg ler av alle snapchat filmene med alle mulige rare filter og lyder og minnene om disse uhøytidelige stundene våre sammen er de beste av dem alle. For ikke å snakke om alle dobbelthakene og de lukkede øynene som bryter seg frem på annenhvert bilde og vil ha oppmerksomhet. Nettopp derfor viser jeg de bildene jeg gjør øverst her. Det er nemlig alt dette vi fyller tiden vår med mellom de såkalte perfekte øyeblikkene. Det er i rommet og tiden MELLOM de såkalt perfekte insta/blogg øyeblikkene som mest av alt fylles med glede og latter – noe som for meg er det lykkeligste av alt!

Vi er ikke perfekte – og kommer ikke til å bli det det neste året heller HELDIGVIS. Men for syns skyld skal jeg legge ved noen av de mer sosialt aksepterte perfekte øyeblikkene her til slutt. Året har vært underbart – lenge leve kjærligheten <3

Takk til alle trofaste følgere i året som gikk!

Takk for alle gode ord og lykkeønskninger på veien vi har gått.

Både Vidar og jeg ønsker DEG et helt perfekt uperfekt nytt år <3

 

 

 

 

#LHL #LFS #NFS #afasi #pårørende #apraksi #hjerneslag #hjerneblødning #thalamus #årskavalkade #uperfekt #glede #lykke #påtrossav #gifandenaldriopp #psykologi #hjernen #sunnaassykehus #godtnyttår 

 

For deg som er ny leser så finner du også bloggen på facebook. Der poster jeg i travle stunder litt mer enn det som dukker opp i bloggen her. Velkommen inn og følg meg gjerne – du finner den her. 

Julen kommer helt av seg selv

Altså ….

Dette livet som pårørende innebærer å måtte akseptere mer søl, rot og støv enn jeg er komfortabel med😬

Men ….

Min julegave til meg selv i år er ei fantastisk dame som vasker alt som hjemmetjenesten ikke tar OG rengjør stekeovnen.

4 timer senere skinner kjøkkenet og inngangspartiet som (nesten) aldri før og jeg har fått VERDENS beste julegave😊🎄✨

Alt mens jeg satt med beina på salongbordet og spiste Troika💕

*lykke*

I morgen pyntes treet og julebaksten består av ei kransekake fra Europris – og en kg svenskesmågodt som vi allerede har fortært.

God jul'a folkens !!!