Annerledes påske du liksom!

Jeg håper virkelig at dere der ute har fornuften med dere når tar til dere informasjonen som florerer i media nå om dagen. For det er ikke akkurat riktig det du leser. Eller – det kan hende at du tillegger det du leser litt for stor betydning.

Det er ikke mulig å åpne hverken aviser, facebook, instagram, tv nyheter eller andre sosiale kanaler uten å bli overveldet av tips og triks for å overleve denne ekstremt annerledes påsken. Hva skal vi nå ta oss til når vi ikke får reise på hytta?

Det i seg selv er jo et interessant spørsmål og jeg skjønner at det er mange som leser artiklene siden de fortsetter å sprette opp både i VG, Dagbladet og i sosiale media. Vi skal følge med i trender, være ekstra oppfinnsomme, male, lese, leke – ALT fordi vi ikke kan reise på hytta! Men er det virkelig en så stor krise som vi leser at det er?

Avisene lever jo av klikk – og om ingen klikker seg inn på artikkelen så vil den med stor sannsynlighet raskt bli erstattet av en annen. Og med det trekker jeg slutningen om at “annerledespåskeartiklene” er veldig aktuelle for lesere der ute – for artiklene forsetter å florere. Så hvorfor hisse seg opp over annerledespåsketips? Det er vel bra at vi finner på noe gøy!? Jo, i og for seg er det veldig mye bra i de artiklene – for jeg leser de jo selv.

MEN hva er det de indirekte forteller oss? Det er det jeg begynner å bekymre meg for.

Påsken i år er nemlig annerledes fordi vi må holde oss hjemme – hytta har egentlig ingenting med det som er annerledes i år, for de fleste av oss. For de fleste har nemlig ikke hytte og de fleste av oss reiser normalt ikke på påskeferie. Faktisk er det ikke mer en ca 20% (her har jeg bare et lite googelsøk å støtte meg på) av oss som pleier å dra på påskeferie i det hele tatt. Bare fordi det er mest av hyttefrie artikler og nyheter – så er det ikke flertallet de snakker om.

Du er nemlig ikke i mindretall om du sitter hjemme denne påsken også. Du er ikke i mindretall om du ikke vanligvis kommer tilbake på jobb etter påsken med hvite solbrille merker rundt øynene og solbrent neserygg. Du er ikke i mindretall om du aldri har vært på afterski og ikke vet hva ei felleski egentlig er. Du er ikke i mindretall om du ikke har hytte eller drar på høyfjellshotell i påska. Du er faktisk ikke i mindretall om du også dette året feirer påsken som en helt alminnelig helgedag med potetgull foran tven, tar en rusletur i nabolaget – og kanskje til og med er mesteparten av tiden alene.

Vi skal ikke la denne pandemien få oss til å føle oss mer alene og mer annerledes enn vi faktisk er. Selv har jeg aldri vært i Trysil, på Geilo eller klatret til topps på Gaustadtoppen. Jeg har hverken nedover eller bortoverski i boden – og jeg spiser appelsinen min i foran tven hver eneste påske. Vi som ikke har så mye å skryte av – er faktisk de det er flest av. Så erfarne påskeferierende .. DET er vi det:)

Selv feirer jeg påsken nok en gang foran dette vakre maleriet av den svenske vestkysten 🙂

 

 

God påske folkens!

Pruttesuppe og koronakarantenekontor

Dag 23. Ja så lenge har vi nå sittet i mer eller mindre selvpålagt karantene. Man skulle tro dagene var lange – men nei – her morer vi oss kostelig!

Her i “tretopphytta” (egentlig ei blokkleilighet midt i byen) så går på mange måter livet sin vante gang. For om det er noe vi er vant til så er det isolasjon og å måtte forholde oss til både det uventede og det utålelige. Det overrasker meg hvor gode vi faktisk har blitt på det. Så var det kanskje dette vi har trent på de siste 5 årene med kaos, sykdom, ubehag og motgang. Nå når der røyner på der ute i verden kryper vi nok en gang inn i skallet vårt og erklærer leiligheten for tretopphytte – og nyter utsikten.

Det er mest Vidar som nyter – for jeg jobber. Her er det hjemmekontor og jeg kan trygt si at jeg ikke blir arbeidsledig eller permittert med det første. Jeg har mer enn nok å gjøre og dagene flyr. Læringskurven er ikke bare bratt – det stikker ut overheng og jeg klamrer meg til paragrafer, retningslinjer, nye oppgaver og merkelige arbeidssituasjoner for harde livet. Men jeg ELSKER det. Når jeg endelig kan vende koronakarantenekontoret ryggen så kommer jeg å være godt utdannet! Det er bra jeg trives med kriser. I den pittelille leiligheten har vi nå fått kontor ala campingbord på den lille 0,9 kvm store gulvflaten som er ledig på soverommet. Senga har i lengre tid vært kontorstol, men tro det eller ei så har vi i tillegg nå fått skviset inn en stol til meg – og en ekstra pcskjerm. Jeg har i praksis NULL meter til jobb – jeg sparer meg et par tusenlapper i mnd i reiseutgifter! Hvor mye av det som nå går inn i potetgullbudsjettet er en helt annen historie.

Smått, men godt – og med fantastisk utsikt!

Takket være koronakarantenekontor rotteracet så spises det sjelden frokosten før lunsj og lunsj blir det heller ikke så ofte noe av. Så i dag bestemte jeg meg for å ta tak i grønnsaksberget nederst i kjøleskapet – som ikke har minket noe som helst den siste uka. “Noen” har kanskje spist LITT mindre sunt og godisskuffen er nå tom (burde kanskje si det som det er – at vi har et godisSKAP – men det er for flaut). Så jeg klatret opp på Grønnsaksberget og jenket ut noen lett bedervede grønnsaker, raspet, reiv og skrapet frem det beste – og sim sala suppe var det frolunsjdag – dagens første og veldig sene måltid – klart til å nytes.

Siden frisøren har fått karantene har Vidar nå endelig litt hår å rive i over kaoset jeg etterlot på meg kjøkkenet. Det viste seg nemlig at kombomultitasking med både telefoner, videomøter OG suppekoking var en dårlig match. Vi har nå tomatflekker på steder vi knapt visste eksisterte etter at en heller overivrig sjonglering med hermetiske tomater tok en feil retning. Deretter kokte jeg over suppa før jeg brente den godt ned i bunnen av panna. Et raskt kjelebytte senere og et par store klyper krydder – kunne vi nesten ikke kjenne at suppa var brent. Deretter fulgte en tretimers diskusjon mellom meg og min bedre halvdel om hva det nå egentlig heter; Kjele eller Panne!?! Jeg er sunnmøring og det heter Panne, men for at det ikke skal svi både i panna og i gubben så legger jeg inn ordet kjele bare for å legge lokk på suppa liksom.

Noen timer senere er situasjonen heller utstabil da suppa fortsetter å syde i magen og Vidars nesebor er nå hårløse – i motsetning til hodet hvor det krøller seg liflig. Jeg må bare be om unnskyldning – holde meg på avstand og ta en for IBS laget. Man har jo ikke mer moro enn hva man selv lager i stand – Vidars “Suppeprutt” grimaser får i alle fall meg i godt humør. Han har mumlet noe om at han nå skal installere CPAPP på do – så han overlever der inne. I morgen skal jeg varme opp suppa og tilsette litt gluten og melk … mowahaha!

Skjebnen hadde likevel sin egen tvist. Vi hadde glemt at Vidar og suppe nesten er en like dårlig kombo som hjemmekontor og “skal bare lage noe godt til lunsj”. Halvparten av suppa la seg i den slagrammede og følelsesløse munnviken på høyre side hvor den sakte farget det hvite hakeskjegget orange før det dryppet ned på brystet, rant videre ned i skrittet og la seg som en fin liten innsjø der nederst – midt mellom mannemandlene. Vidar endte i dusjen hvor det nå lukter liflig av hermetiske tomater – jeg skal bruke kvelden på klesvask. Så der fikk jeg den!

 

Vi snakkes folkens – vi står han av 🙂