Alt til sin tid

Herre min flosshatt som jeg har savnet dere. Det var med ektefølt sorg jeg la bloggen på pause i vår. Tiden strakk ikke til og jeg sto i andre prosesser som måtte få min fulle oppmerksomhet. Det har klødd i skrivefingrene og jeg har fortsatt å fotografere alt og ingenting så det er ikke fritt for at jeg nå har MYE på hjertet. Jeg hadde ingen planer om at det skulle ta så lang tid før jeg var tilbake – men det har vært nødvendig og jeg har hatt godt av det.

De siste månedene har vært i hvilens tegn. Tid til ordentlig ettertanke og tid til å sette seg skikkelige mål som har latt seg gjennomføre. JEG er på plass i eget liv igjen <3

Livet blir ikke som planlagt – og noen ganger er det uplanlagte en velsignelse. Min arbeidsgiver måtte til med nedskjæringer og med ett var jeg arbeidssøker igjen. Det var i grunn på tide – jeg har savnet “Yrkesselvet” mitt som forsvant med Vidars hjerneslag. Men det har ikke vært tiden for å fokusere på karriere de siste årene. Tiden har gått til å bli kjent med nye forutsetninger, troll i skap og så å finne tilbake til en hverdag hvor jobb, fritid og Vidars helse kunne være i balanse. Det har ikke vært så mye tid til meg midt i alt dette. NÅ var det endelig tid for meg og mitt og bloggen måtte vike for at jeg skulle greie å ha et godt nok fokus på det som jeg ønsket å oppnå. Og som dere sikkert vet; Rom ble ikke bygget på én dag.

Dere som har fulgt oss de siste årene vet sikkert at vi har gjennomført en massiv flytteprosess fra digert hus til pitteliten leilighet – og nå har det vært min tur å å gjøre et karrieremessig skifte tilbake til den jeg var på jobb før alt hendte. Ja faktisk har jeg gått et skritt opp og fått meg jobb et sted jeg også kan få lov til å utvikle meg selv videre. DET ser jeg veldig frem til og kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig er på rett sted. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, tiden flyr og jeg føler at jeg bidrar med noe som virkelig kan gjøre en forskjell for andre.

Så folkens! Vi er tilbake. Vidar fortsetter å mestre, vi fortsetter å lære (gjennom å ikke alltid få det til) og jeg har tenkt å fortsette å vri på ord og kaste skriftlige brannfakler når jeg føler for det. Akkurat nå er vi på et godt sted. Vi har gjort ALT vi kunne for å stable livet vårt på beina igjen. Vi kjenner hvert et troll i hver en krik og krok – og vi vet hvem som kan hjelpe oss om et av trollene skulle komme til å brøle. Det føles godt! Selv er jeg godsliten samtidig som jeg i lykkerusen også får noen skikkelige blaff av energi. Huset er ryddig, vi lager god mat igjen, vi planlegger turer og jeg får endelig lov til å være MEG igjen – hun som mente hun var god i jobben sin og elsket det – og ikke bare kona til Vidar.

Vi snakkes folkens – jeg gleder meg <3

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg