Eika som holder meg oppe …

Vi snakker så mye om å være pårørende – og om hva dette kan bety av utfordringer i en moderne verden som stadig krever mer av oss som medmennesker samtidig som at arbeidslivet i stadig større grad tenker ressursutvinning av menneskelig kapital. Vi skal yte 110 % på jobb og 200% hjemme. Og hvem yter 310% alene – ikke jeg i alle fall. Så i dag skal jeg fortelle om hvem som holder MEG oppe.

For jeg har også en pårørende som velger å stille opp – for mitt liv falt også  i grus den dagen Vidars hjerneblødning rammet oss. Det skjebnen kastet oss inn i har jeg ikke mestret alene. Vi har hatt mennesker rundt oss som har stilt opp, for vi har vært nødt til å gjøre mange og store endringer i livet som har krevd for mye av meg alene. Da har det vært godt å ha noen sterke menn med utstyr og muskelkraft – og de har vært der når det røynet. Men så er det sånn at det aller meste er hverdager – og der har det vært ei spesiell dame med oss gjennom tykt og tynt.

For oss har det vært 4,5 år med hverdager fulle av legetimer, blodtrykksmålinger, smerter, natteuro og mye påkrevd hvile siden vi begge har vært inn til margen slitne. Og midt i alt dette har jeg hatt jobb. Det sier seg selv at jeg må prioritere – og som så mange andre pårørende så kuttet jeg på egenpleien.

Det var perioder hvor jeg bare pusset tennene på forsiden og vasket håret fire ganger i dusjen fordi hodet var så fullt av tåke og oppgaver at jeg ikke husket om jeg hadde gjort det. Samtidig sier alle “du må bare si i fra om det er noe vi kan hjelpe deg med”. Men jeg var ikke i stand til å tenke ut hva jeg behøvde hjelp med. For det var jo selve livet som sto på hodet. Jeg sluttet å spise skikkelig fordi kostholdet mitt er krevende å tilberede og jeg tok snarveier over alt for å spare energi til den daglige kampen.

Men det er ei som har stått støtt som ei eik i jorda og som ALLTID er der. Som aldri sier nei og som reiser milevis for å bistå oss – og ikke minst meg.

Altså – DENNE dama !!! <3

Mamma – DU er alltid der. Vasker klær når det hoper seg opp, kjører oss hit og dit når vi trenger det og har sittet dagevis i telefonen for å høre på snørr og hikst i den andre enden når jeg behøvde reale ventileringer og livet var svart. Min mamma baker gluten, soya og melkefrie knekkebrød og kjører dem hit til meg en mørk høstkveld så jeg kan ta dem til jobb neste dag. Hun handler brus til meg i Sverige når vi forsøker å spare litt penger. Hun har lempet og båret i flytteprosessen, malt vegger og tak, sydd gardiner, gått Ikea rundt utallige ganger sammen med meg, skrudd møbler og vasket. Ikke minst så følger hun Vidar til og fra legetimer og annet når jeg ikke selv har mulighet – eller besøker ham og ser til at han har det bra når jeg er borte.

Alltid med på tur – alltid tid til å bare være tilstede <3

 

Når beslutningsvegringen ble for stor – men noe MÅTTE gjøres. Mamma!!!

Hun bistår oss til selvutslettelsens rand. Når jeg skulle rydde boden og behøvde hjelp fordi jeg hadde brukket ribbein så endte det noe så fryktelig. Ei dør veltet og traff henne i ryggen og så var vi to med brukne ribbein. Og mens jeg sto midt i boden og ulte av sorg og forferdelse mente hun at det ikke var noe å bry seg om – det var bare å jobbe på.

Nå som det nærmer seg jul har jeg hjemmebakt vørterbrød og blodpudding i fryseren – en liten hilsen fra mamma’n min. Som om hun ikke allerede hadde nok å holde på med?! Ei sånn mor skulle man hatt – og heldige meg som har nettopp henne. På julaften vet jeg også at under juletreet ligger det mer enn én hjemmelaget julegave – også det har hun tid til og ikke minst er hun en tusenkunstner og mye mer kreativ og flink enn hun selv mener hun er. Jeg er så stolt av henne! Når jeg sier jeg elsker henne og beundrer henne så er det en underdrivelse. Hun tror meg ikke alltid – men hun er det beste som noen gang har hendt meg<3 Hun har ikke bare gitt meg livet – hun bærer meg fremdeles<3

 

Ikke en gang frokosten hadde vært den samme uten deg mamma. Takk for maten <3

 

Takk kjæreste mamma. Takk for ALT du er – for du er fantastisk. Du er ikke bare elsket for det du gjør – men for den du er. Midt i alt dette har hun også annen familie – og uten å blunke så stiller hun opp for dem i like stor grad og hun har også min søster og barnebarn som hun stiller opp 100 % for. Om det er gåturer, kakebaking, sosiale besøk eller en ny kommode som må kjøpes og skures sammen – hun er der. Full av kjærlighet og tilstedeværelse for alle.

Du tenker kanskje at hun er pensjonist og har nok av tid. Ja, hun er pensjonist. Men til tross for at hun er 72 år gammel så er hun fremdeles i jobb – og hun bor 6 mil unna oss. Hun har energi og tilstedeværelse som en 35 åring – og ingen kan stille med en brøkdel av medmenneskelig styrke i forhold til henne. Hun er en ekte Hverdagshelt – og det er ingen jeg ønsker mer godt i livet enn henne <3 Men midt i alt dette – vet jeg at det også er tungt å være min pårørende og jeg skulle ønske hun kunne slippe og at vi bare kunne kose oss sammen og nyte livet. Men nå er det dette som ER livet og jeg har lært hva ekte kjærlighet er – på mer enn én måte.

Mamma – Eika mi <3

 

TAKK <3
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg