Fargerikt og svart på samme tid – takk til 2020.

Ja så var vi kommet inn i det nye året og jeg titter meg tilbake. Det jeg kan si med en gang er at det har vært et dårlig bloggår for min del – og det har hatt sine helt klare årsaker.

For dere som kjenner oss og leser jevnlig så vet dere sikkert at året startet heller bratt med ikke mindre enn to brudd da jeg møtte underlaget langs veien her litt vel brått på vei til jobb 2. januar 2020. Resultatet ble to måneder på sofaen med både bein og armer i fatle og gips.

Endelig i mars var jeg gangbar igjen og den 12. mars skulle jeg tilbake i full jobb igjen – samme dag blir vi beordret i hjemmekontor pga Korona. Og der er jeg fremdeles. Heldigvis for da får vi skjermet oss godt ettersom jeg bor sammen med Vidar som helsemessig ikke har noe som helst på stell.

Men året har ikke bare vært vanskelig for bare en liten uke etter første hjemmekontordag så dumpet det inn et brev med en rimelig stor sjekk fra Norsk pasientskadeerstatning til mannen min. Og sim salabim så hadde vi flyttet ut av vår knøtlille leilighet og inn i en større leilighet en etasje opp. Tenk at vi møtte en helt fremmed akkurat da som fortalte at han hadde en stor leilighet til salgs i samme bygg som vi allerede bodde i – og som vi veldig gjerne vil fortsette å bo i. Ikke ville han ha budrunde heller og solgte til den første som gav bud til kostpris. Så da var det jo greit – vi sa vi ville ha den og så var den vår.

Omtrent samtidig møtte jeg bordkanten av sofabordet litt hardere enn planlagt og så var brudd nr 3 i 2020 et faktum. Takk og lov for kort vei til den nye leiligheten for vi var midt i flyttingen. Det gikk ei eske om gangen og de tyngste tingene ble dratt ut av leiligheten på et pledd – inn i heisen – og så inn i den nye leiligheten. Alt går – heldigvis.

Vel i hus går det opp for meg at her er alt hvitt, hvitt, hvitt og ubehaget kribler under huden som fnatt. Jeg må ha farver inn ellers går jeg på veggene. Så var det å hoppe inn i tapeter og maling – tiden fløy og jeg jobbet full tid på datamaskinen hjemmefra samtidig som huset fyltes med alt vårt og tapet og maling kom på plass. Å sette seg ned med blogg var det rett og slett ikke noe mer tid eller overskudd til.

Første jul i nytt hjem ble ikke som planlagt, men vi er så glade for å være her. Fargerikt og akkurat som vi vil ha det.

Midt i alt dette har min mamma kjempet en kamp mot brystkreft og cellegift og selv om det ikke har vært noe slitsomt for meg så merker jeg jo at dette påvirker noe inne i meg. Mamma er min klippe – og antagelig min største kjærlighet. Hva skulle jeg gjort uten henne? Der gjorde vår skaper meg den største velsignelsen – når han gav meg henne til mamma.

Og så … gjorde jeg noe jeg hadde lovet meg selv å ALDRI gjøre … vi kjøpte bobil. Og vi ELSKET det. Ja, det var mye arbeid – mye mer arbeid enn å sette seg på et fly og installere seg i en solstol på en gresk strand. Men med fornuften øverst i bagasjen så ble det en reise som var gjennomførbar. Korte etapper og lave forventninger førte oss nedover hele sørlandskysten og helt opp til Stavanger – og bare for å holde meg nede så sørget Karma for et ublidt møte med en dørstokk dagen før avreise så da var det 4. bruddet et faktum i 2020. Men ukrutt forgår ikke så lett – og takk og lov for åpne sommersko. Etter dette ble det et par turer sammen med familie som også har bobil og så fikk vi oss en helt fantastisk høsttur oppover Gudbransdalen og ut til Atlanterhavsveien og Bud. Nå står bobilen på vinterlagring og vi formelig knirker i leddene av iver etter å komme på veien igjen.

Hytte på hjul med allergimat i kjøleskapet, egen dusj og do … og som vi kan sette fra oss akkurat (nesten) der vi vil. Verdens beste sted å være i isolasjon og en åpenbaring i ensomheten.

Vidar mistet all rehabilitering i mars og selv om vi har forsøkt å lirke på logopeden og foreslå samtaler over internett så glimerer fremdeles all trening og rehabilitering med sitt fravær. Vidar har tatt det som en mann og jeg har holdt meg på avstand. Daglige turer rundt blokka gav ham etterhvert så god selvtillit at krykka ble parkert innerst i boden og før sommeren var over så hadde den skjeve ryggen hans blitt stadig mindre skjev. Støvsugeren var lettere å betjene i et større rom så plutselig så var han en kløpper med den også. Men den aller største forandringen oppdaget vi ikke før til jul. For nesten et år alene her i leiligheten tvang frem en enda større interesse hos ham for facebook. Og helt uten at jeg merket det så begynte han å trykke Likes …og julegaven kom i form av en melding jeg snublet over i en av hans venners innlegg. Der sto det: “God Jul kompis”. Vidar har etter 5 og et halvt års trening endelig knekt skrivekoden på facebook og er på egenhånd i kontakt med andre. FOR en seier!

Det har liksom gått seg til her hos oss. Vi har funnet en måte å leve på og vi oppdager at rehabiliteringsfokuset på mange måter er borte. Det er bare noe vi gjør uten å tenke over det. Vidar har blitt så pass våken mentalt og sterk i kroppen at mye klarer han nå å drive seg selv fremover og jeg behøver ikke lenger stå ved hans side i ett og alt.

Det er fremdeles mange utfordringer i forhold til språk og kognisjon og jeg håper jeg skal få tid til å skrive litt mer om det fremover. Høsten brakte også med seg en ny stilling internt på jobben for meg så her er det bratt læringskurve nok en gang og lange dager ved pcen. Heldigvis har jeg nå et eget kontor jeg kan lukke døren til og Vidar kan se på tv eller gjøre hva han vil uten å forstyrre meg på jobb. Juleforberedelsene gjordet også sitt til at vi nå har fått flyttet skikkelig inn – med bilder på veggene og greier – så jeg har et fornyet håp om et bedre og lettere liv i dette nye året vi akkurat har beveget oss inn i. Og for ikke å glemme så har jeg ikke brukket et eneste ben på snart 5 måneder. DET er jo en bragd i seg selv.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år og håper det blir lysere enn det forrige – på alle måter. Vi lever i et vidunderlig vakkert land så jeg avslutter med en liten bit av alt det vakre vi fikk se mens vi rullet rundt i hytta. Ta vare på hverandre og deg selv.

Takk for alt 2020 !
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg